Å være Facebook-venn med elever

Mange kan oppleve at det er vanskelig å avvise elever på Facebook

Mange kan oppleve at det er vanskelig å avvise elever på Facebook

Det å være Facebook-venn med elever har i flere år vært et omdiskutert tema blant lærere. Mange hevder at dette er uproblematisk, mens andre oppfordrer medlærere til å legge til elevene sine i sosiale medier. Det argumenteres med at læreren må «være tilstede», og holde en viss oversikt over hva elevene foretar seg. Faktisk viser tall fra en spørreundersøkelse av Berit Skog ved NTNU at 37% i alderen 16-17 år har lærere som Facebookvenner¹.

Følgende kjøreregel står nevnt i Oppland fylkeskommunes «retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier»² :

«Lærere og andre med tett brukerkontakt bør ikke ha et såkalt venneforhold til elever/brukere/pårørende i sosiale medier som Facebook og lignende. Oppland fylkeskommune anbefaler lærere å bruke offisiell lærerside til bruk i jobbsammenheng. »

Kjøreregelen til Oppland fylkeskommune er svært klar, og er etter min mening en god kjøreregel. Flere begynner nå å ta i bruk tilsvarende retningslinjer. Mandal kommune har til og med gått såpass langt at de har valgt å forby elev-lærer-vennskap på Facebook³.  Dette gjør de for å skjerme både barn og voksne. De får blant annet støtte fra Utdanningsforbundet lokalt?. Medieforsker Ida Aalen advarer også lærere som inngår såkalte venneforhold med elever på Facebook?, fordi det kan by på nye problemstillinger og utfordringer. Selv om du selv føler at du ikke skriver noe galt, har andre tilgang til å skrive på veggen din. I tillegg vil det kunne by på problemer, om du f.eks. godtar venneforespørsel fra én elev, mens det er andre elever du kanskje ikke ønsker å ha på vennelisten din.

Det er mange måter du kan bli godt kjent med elevene dine på, og via sosiale medier er, etter min mening, ikke en av de. Du skal ikke være en overvåkende makt, men skal lære elevene digital kompetanse i klasserommet, og ikke i den private sfæren. Her har du som voksen, og lærer, et ansvar for å beskytte eleven mot seg selv. Kanskje du ikke har noe å skjule for eleven, men det kan fort dukke opp meldinger, bilder, tags osv. som setter både deg som lærer og eleven i en uheldig situasjon.

I verste fall kan det også komme opp problemstillinger knyttet til skikkethet rundt elevvurdering. Som lærer må man være såpass profesjonell at man skal sette vurdering uavhengige av utenomfaglige faktorer. Likevel vil det ikke levne noen tvil i spørsmålet om vurdering, dersom læreren avstår fra å være «venn» med eleven, og kun har et profesjonelt lærer-elev forhold. På starten av skoleåret forteller jeg alltid elevene mine at de gjerne kan sende meg venneforespørsel, men at denne godkjennes først når standpunktkarakter er satt. På denne måten unngår jeg å avvise elevene, og får en åpen dialog rundt utfordringer og muligheter med sosiale medier. Vi har en egen Facebook-gruppe for nåværende og tidligere elever hvor det deles jobbannonser, tips osv. Her er både jeg og elevene medlemmer, uten å måtte være i venneforhold. Se min veiledning for å opprette Facebook-grupper.

Om noen likevel velger å inngå slike venneforhold med elevene sine på Facebook, er det viktig å sette riktige personverninnstillinger, og være nøye med å legge folk i lister.

Kilder:
¹ http://www.forskning.no/blog/bersko/313350
² http://www.oppland.no/Aktuelt/Ansattportalen/Apenhet-og-etikk/Informasjonsnettverket1/Sosiale-medier
³ http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10040552
http://www.fom.no/nyheter/forbyr-elev-lerer-vennskap-pa-facebook
http://www.nrk.no/nordland/_-vil-ikke-vaere-fb-venn-med-laereren-1.7988111

  • Er helt uproblematisk å lage lister og sette personvern innstillinger. Har vært venn med mine elever fra starten, via G+ – Facebook og andre medier. Vi bruker det som samarbeidsform i et fylke der vi neppe ser Lync på maskinene våre på en stund. Hvis vi skal unngå å se hva elevene gjør – må vi da også ligge unna profilene til elevene i det hele tatt. Og her kan man komme borti bilder på grunn av Facebook sin mer utspekulerte måte å koble mennesker på. Er du venn med noen som kjenner en av elevene dine – så kan det dukke opp bilder selv om vi ikke ønsker det.
    Kjøreregelen er slik at de får beskjed om å lage lister de også – jeg har en som heter elever, elevene har en liste med lærere. Og vi kan da jobbe enklere i grupper. Jeg kan slippe å la elevene lage disse for du kan ikke legge til personer som ikke er venn. Klassegrupper – de lager egne – og vi har en felles. En der de kan jåsse så mye de vil. Vår gruppe modererer jeg.
    De fleste elevene opplever jeg har et meget ryddig forhold til sosiale media, er meget bevist hva de legger ut. Og de står for det de gjør og gir blaffen i om jeg ser det. Det har ingenting å si for karakteren deres hva de gjør privat. Det er det de leverer på skolen som skal telle. I videregående skole ser jeg på det å være venn med elevene som greit – elevene kan mediet bedre enn oss. Og om det trengs alternativer så finnes feks Yammer og et par andre alternativer. Vi har testet dem som klasse, men det faller ikke helt i smak. G+ blir feks bare brukt til hangouts. Mulig det ikke går å være venn på ungdomstrinnet,er 13 års aldersgrense selv om foreldrene i dag lærer ungene å fake alderen sin slik at de får seg konto – DET synes jeg er langt værre enn å være venn med mine elever.

    • Om både lærere og elever skal lage egne lister, synes jeg det er vanskelig å se hvorfor man skal være Facebook-venner. Min erfaring er at man kan sende både direktemeldinger, og være i samme grupper uten å være venner, og det er ihvertfall disse funksjonene jeg bruker. Det er altså mulig å legge til personer som ikke er venner i grupper. Som nevnt i min veiledning, kan du dele linken til elevene, og elevene ber dermed om tilgang.

      Jeg mener at det er viktig å skille melllom det profesjonelle og den private sfæren. Som du sier, kan mye av dette løses med personverninnstillinger og lister, men det er heller ikke alle som har denne kompetansen av lærere. Det er et fåtall som bruker lister på Facebook, og av erfaring er det også svært mange som ikke engang kjenner til personverninnstillingene. Med andre ord er det nok uansett ikke IKT-lærere som er den primære målgruppen for dette innlegget, men heller de som ikke har kompetanse til å sette disse innstillingene.

      I tillegg er det også lærere som har egne lærer-profiler, som de bruker i skolesammenheng, men jeg ser ikke helt nytten med det heller, siden du likevel kan bruke funksjonene jeg nevnte.

      For min egen del synes jeg fortsatt at det ikke føles riktig å være venn med elevene mine på Facebook, men det er alltid interessant å bli utfordret. Takk for kommentaren! 🙂

  • Øyvind Nordstrand

    Jeg finner spørsmålet like merkelig som det ville være å spørre «Er det greit at elever og lærere bor i samme nabolag?». Dette har jeg utdypet her:
    https://www.facebook.com/notes/%C3%B8yvind-nordstrand-konsulent/er-det-greit-at-elever-og-l%C3%A6rere-er-bosatt-i-samme-nabolag/249372218536795

    Tar gjerne tilbakemeldinger!

    -Øyvind

  • Leif E Broch

    Eigersund kommune, der jeg er info.sjef, har nettopp lagt frem forslag til retningslinjer for administrasjonsutvalget (4. juni) og vi har valgt Mandal-modellen når det gjelder lærer/elev: «Vær varsom med å blande din offentlige og private rolle: Ansatte skal i kraft av sin stilling ikke være venner med brukere (elever/klienter mv) og foresatte på sosiale medier (som f.eks Facebook).»

    Det er jo flere grunner til at vi velger at vi ikke ønsker at lærere skal være venn med sine elever/foresatt. En av grunnene er også at vi ønsker å bidra til at våre ansatte kan opprettholde skillet mellom privatliv og arbeid – for der mister du noe når du slipper inn elevene i din private sfære. Også hos oss var Utdanningsforbundet lokalt positive til forslaget.

    For å sette saken litt på spissen så kan man jo se for seg situasjoner om vi hadde en lærer med ekstreme politiske og rasistiske synspunkter. Han bruker Facebook aktivt og er derfor venner med alle sine elever på ungdomsskolen. Samtidig bruker han også Facebook på fritiden og markedsfører der sine ekstreme synspunktene. Ikke en helt grei situasjon.

    Vi har hatt noen uheldige episoder på sosiale medier der bla taushetsplikten har vært brutt, personvernet har vært svært problematisk og der ansatte har vært «lite gjennomtenkte» i sine kommentarer. Samtidig har vi også fått mange tilbakemeldinger fra ansatte som opplever et visst «press» for å være venn. Dette gjelder ikke bare i skolen, men også i helse- og omsorg, psykiatrien og i barnehagene. F.eks ønsker en del foreldre å bruke Facebook til å gi meldinger til barnehagene, noe som ikke alle ønsker.

    Nå vil et slikt reglement aldri «være hogget i steintavler» og det vil nok være behov for å justere det oftere enn andre reglement fordi verden endrer seg fort på dette feltet.

    • Jeg synes det høres ut som et lurt og fornuftig valg. Jeg skal komme tilbake til flere argumenter for dette i et nytt blogginnlegg snart. Er generelt veldig enig med deg, også ang. siste avsnitt. Tidene forandrer seg, men akkurat nå føles dette som mest riktig.