Sperre tilgangen til Internett i klasserommet

tilgangI løpet av den siste uken har på nytt debatten om digitale verktøy i skolen dukket opp. Debatten oppstod med utgangspunkt i doktorgradsavhandlingen til Marte Blikstad-Balas, som fikk dekning i Aftenposten¹. Blant annet Patrick Stark i Utdanningsetaten, legger frem stenging av Internett som et tiltak. Saken har også blitt debattert på Dagsnytt atten² på NRK med Marte Blikstad-Balas, prof. i IKT og læring, Lars Vavik, og Trond Ingebretsen fra Senter for IKT i utdanningen. Sistnevnte, sammen med kollega Vibeke Køvstad, fra Senter for IKT i utdanningen er skeptiske til stenging av Internett, og har også skrevet en kronikk om «læreren som digital rollemodell«³.

Jeg blir stadig overrasket over at flere foreslår sperring av nettilgangen i klasserommet. Dette legges frem som en mulig løsning i forhold til den mye omtalte problematikken rundt den utenomfaglige bruken av PC i skolen. Heldigvis jobber jeg selv på en skole der dette ikke blir brukt som en alternativ løsning?.

Det finnes to grunner til at jeg mener at dette ikke er en god løsning. For det første er det teknisk sett veldig vanskelig å begrense nettilgangen i dag. Vi har tekniske duppeditter som nettbrett, smart-telefoner, bærbare PC-er osv. rundt oss overalt, og dersom vi skal tro utviklingen, vil dette bare øke. Jeg skal unngå å bli altfor teknisk her, men de fleste av disse enhetene har innebygd bluetooth-tilkobling, som gjør det mulig å koble seg mot Internett gjennom disse enhetene. Kanskje finnes det også en trådløs sender i et av nabobyggene til skolen med åpent nett? Vi ser nå at BYOD (bring your own device), trolig vil bli en viktig del av den digitale utviklingen i skolen?. Da vil i tillegg skolen miste mye av myndigheten knyttet til å kunne endre/legge inn sperringer på disse maskinene. Det vil teknisk sett altså ikke være gjennomførbart å kunne sperre tilgangen. Det eneste man vil oppnå, er at elevene finner omveier rundt sperringen, som igjen vil kunne medføre at du risikerer å miste din troverdighet som klasseleder.

En annen grunn er at bruk av digitale verktøy i Kunnskapsløftet, er likestilt med de grunnleggende ferdighetene? å kunne lese, regne og uttrykke seg muntlig og skriftlig. Elevene må derfor lære å kunne bruke den nye teknologien på en selvstendig og funksjonell måte, og de må kunne gjøre gode valg. Som lærer og klasseleder, er det ens plikt å gi elevene denne opplæringen. Og den opplæringen blir vanskelig å gjennomføre, dersom elevene ikke har denne tilgangen. Elevene skal forberedes til samfunn og arbeidsliv, og der vil det ikke være noen som passer på nettilgangen. Vi gjør med andre ord både oss selv, og elevene, en bjørnetjeneste. Tilgangen til digitale verktøy må vi som klasseledere selv styre. Det er vi som må avgjøre når det er hensiktigsmessig, og ikke, å bruke digitale verktøy som en del av en læreprosess. På denne måten, vil elevene kunne møte fremtiden med de digitale ferdighetene samfunnet krever.

Kilder:

¹ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/PC-bruk-i-timene-Facebook_-spill_-blogger_-chat_-nettaviser-og-litt-fag-7432441.html#.UthCoxCwb5Q
² http://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/nnfa56011414/14-01-2014
³ http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Lareren-som-digital-rollemodell–7436205.html
http://www.gd.no/nyheter/article5938077.ece
http://blog.lindso.no/teknologiske-fremtidsutsikter-for-norsk-skole-2013-2018/
?  http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/

 

Rapport om fremtidens skole

New Media Consortium (NMC) og Senter for IKT i utdanningen har publisert rapporten «Technology Outlook for Norwegian Schools 2013 – 2018». Målet med denne rapporten er å informere skoleledere om betydningsfull utvikling innen teknologi som støtter undervisning, læring og kreativ tenkning i norsk skole. Flere aktuelle firmaer har bidratt med sine forutsigelser i denne rapporten, som f.eks. IKT-Norge, BI, Medietilsynet, NDLA, NTNU, TV2 Skole, Dagbladet osv.

Mye av innholdet i rapporten vil nok ikke komme som en overraskelse på de fleste av oss. Blant annet forteller rapporten at neste skoleår vil preges av at elevene i større grad kan benytte seg av eget datautstyr i skolesammenheng, altså BYOD (Bring your own Device), som det heter på fagspråket. Med tanke på den eksplosjonen vi har hatt i forhold til nye teknologiske enheter i form av smarttelefoner, bærbare PC-er, nettbrett osv. i kombinasjonen med økt sikkerhet, er dette en naturlig utvikling.

I tillegg vil «omvendt undervisning» (eng. «flipped classroom») i større grad benyttes som metode. Dette er en metode som har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Med omvendt undervisning vil elevene få mulighetene til å se forelesning/undervisning før de møter opp til time. På denne måten fristilles det mer tid til direkte veiledning mellom lærer og elev. Med tanke på all lærlingen som i dag faktisk foregår på for eksempel YouTube, er det ingen tvil om at skolen kan dra nytte av disse teknologiske mulighetene.

Nettskytjenester er også nevnt i rapporten. Dette er en trend som allerede er på full fart inn i skolen. Mange har i stor grad tatt i bruk for eksempel samskriving, Dropbox og lignende. Det er mange fordeler med dette, både i forhold til samarbeid, men også i forhold til sikkerhetskopiering av skolearbeid.

Rapporten har inndelt utviklingstrendene i 3 faser:

Neste år:

  • Muligheter for å ta med eget datautstyr (BYOD)
  • Nettskytjenester
  • Omvendt undervisning
  • Sosiale medier

To til tre år frem  i tid:

  • Spill og spillifisering
  • Stedsuavhengig læring
  • Nettbasert læring
  • Åpent innhold

Fire til fem år frem i tid:

  • Læringsanalyse
  • Naturlige brukergrensesnitt
  • Maskinoversettelser i sanntid
  • Bærbar teknologi i form av enheter som briller, smykker osv.

Mange vil nok oppleve at de i stor grad allerede befinner seg i første (og kanskje andre) fase. Jeg har ihvertfall inntrykk av at for eksempel bruken av sosiale medier i undervisning har økt betraktelig de siste årene. Det samme gjelder nettskytjenester. Det jeg selv synes er mest spennende, er når vi får kombinert spill og læringsanalyse. Det vil si at elevene spiller læringsspill, der det blir gjennomført en læringsanalyse side om side med læringen og spillopplevelsen. Det blir spennende å være lærer fremover.

Les hele rapporten her: 
«Technology Outlook for Norwegian Schools 2013 – 2018»

Vil forbud mot mobiltelefoner i skolen hindre mobbing?

nettmobbing

Nettmobbing er et hett tema, og flere av skolene i min egen region har nå vakt oppsikt ved å forby bruk av mobiltelefoner i skolen. Øyer ungdomsskole innførte forbudet ved skolestart 2013. I oktober 2013 valgte også Vinstra ungdomsskole å innføre samme forbud. Det er også flere ungdomsskoler som vurderer å gjøre det samme.

Med reformen Kunnskapsløftet (LK06) fikk vi de fem basisferdighetene, som skulle være en rettesnor for all læring i norsk skole. Disse er omtalt som følger på nettsiden til Utdanningsdirektoratet:

Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.

For å kunne mestre bruk av digitale verktøy, er det viktig med digital kompetanse. På denne måten forbereder vi skoleelevene til å kunne håndtere det samfunnet vi i dag lever i. I tillegg fungerer digital kompetanse som et bindeledd mellom de andre basisferdighetene våre; å kunne lese, å kunne regne, å kunne uttrykke seg muntlig, og å kunne uttrykke seg skriftlig. I tillegg er det viktig at elevene lærer å kunne håndtere digitale medier med kritisk sans.

Rektor ved Øyer ungdomsskole nevner at mobbingen som er skolerelatert og fritidsrelatert flyter over i hverandre. Etter min mening vil et slik forbud kun flytte den digitale mobbingen fra skolegården, og inn i elevenes fritid. Mobbing vil uansett være en utfordring i skolen, uavhengig om mobiltelefoner forbys i skoletiden. Han mener også at elevene har blitt mer sosiale etter forbudet. Jeg mener at det er viktig å huske på at store deler av de unges sosiale liv i dag foregår nettopp gjennom sosiale medier og Internett. Skolen bør ikke legge føringer for hvor og hvordan det sosiale samspillet mellom elevene skal utfolde seg. Rektor ved Bjørnsveen ungdomsskole i Gjøvik har valgt å ikke totalforby telefonen, nettopp fordi det er en viktig sosial arena der elevene har store deler av livet sitt.

Rektor ved Vinstra ungdomsskole omtaler forbudet som «holdningsskapende arbeid». For å bygge opp gode holdninger og erfaringer ved bruk av digitale verktøy, kreves mye prøving og feiling. Med tanke på Kunnskapsløftet, bør skolen legge til rette for dette. Jeg har full forståelse for at utenomfaglig bruk av mobiltelefon i timen kan være forstyrrende. Det er derfor desto viktigere at læreren skal opptre som en tydelig klasseleder, og bør da ikke måtte trenge et mobilforbud for å kunne styre undervisningen på en god måte.

Til tross for at flere forskere hevder at et mobilforbud ikke hjelper mot mobbing, har altså disse skolene valgt å innføre mobilforbud. Høgskolelektor Ingrid Grimsmo Jørgensen, som nå er leder i Statens barnehus på Hamar, har forsket på mobbing og mener at det er en myte at man tar bort mobbingen ved å ta bort mobiltelefonen. Etter min mening er det trist at skolene velger å forby et digitalt verktøy, som er en stor del av elevenes hverdag, og kan fungere som et flott verktøy i skolens digitale hverdag. Vi har blant annet historier fra andre skolesteder der bruk av mobiltelefoner med hell blir brukt i undervisningen. I Lørenskog har blant annet bruk av mobiltelefoner i tyskundervisningen  ført til at elevene fikk bedre resultater.

Førsteamanuensis i mediepedagogikk på Høgskolen i Lillehammer, Geir Haugbakk, mener at det er viktigere å endre elevenes holdninger, enn å innføre et forbud mot mobiltelefoner. Han sier til NRK.noat han mener at forbudet er en måte å prøve å stenge for en utvikling som uansett vil presse seg på. I den siste tiden har vi også sett at foreldre har begynt å reagere på mobilforbud. Disse har også fått støtte fra Utdanningsdirektoratet, da et slik forbud ikke har forankring i loven. Dette har ført til at skolemyndighetene har måttet sende ut brev til fylkesmennene for å informere om at skolene ikke kan innføre slike regler.

Etter min mening handler nettmobbing, og mobbing generelt om holdninger. Det er derfor viktig at vi lærere, og andre voksne, går foran med et godt eksempel og opptrer som gode rollemodeller, i stedet for å forby enkelte digitale verktøy. Jørgensen hevder at barn lærer mobbeatferd fra foreldre, og at de kan forebygge mobbing blant barn og unge. Man bør derfor heller jobbe med å gjøre elevene sosialt kompetente, enn å innføre forbud. I lederen i gårsdagens GD skriver redaktør Kristian Skullerud om en oppvekst med mobbing, og det i en tid før både Internett og mobiltelefoner. Han skriver her at mobbingen ikke kom med mobiltelefonen, og heller ikke vil forsvinne med den. Antageligvis har han dessverre rett.

Kilder:

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Denne-ungdomsskolen-har-innfort-mobilforbud-7323232.html#.Umqot_lzlik
http://www.gd.no/nyheter/article6941738.ece

http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/
http://www.nrk.no/ho/skeptiske-til-mobilforbud-1.11261038
http://www.gd.no/nyheter/article6941801.ece
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article3110111.ece
http://www.t-a.no/nyheter/article8432981.ece#.UnVvoPm4X_G
http://www.forskning.no/artikler/2012/desember/342265
http://www.gd.no/meninger/article6957737.ece

 

Egne erfaringer med bruk av sosiale medier og læring

Her er en presentasjon om egne erfaringer knyttet til bruk av sosiale medier i opplæring. Under finner du en oversikt med noen av de jeg bruker mest i undervisningen:

Facebook
Opprette grupper for klassen jeg underviser i. Denne brukes til erfaringsdeling lærer-elev og elev-elev. I tillegg er Facebook-grupper fine til å legge ut beskjeder, utlysninger av lærlingplasser og annen informasjon som kan være nyttig for elevene.
Se min guide for oppretting av Facebook-grupper til skolebruk.

Blogg
Egner seg godt til prosjektrapport, praksislogg, og generelt til gruppearbeid der elevene skal publisere arbeid i form av tekst, video og/eller bilder. Kan også reguleres slik at kun lærer har tilgang, men samtidig er det nyttig at elevene lærer å skrive for et publikum.
Egnede bloggløsninger kan være WordPress og Blogger.

Twitter
For utvikling av personlige læringsnettverk. En fin plattform for fagdiskusjoner, inspirasjon, fagnettverk mm.

LinkedIn
Kan kalles for næringslivets versjon av Facebook. Legg ut din digitale CV, søk jobber, få jobbtilbud, meld deg inn i nettverk mm.

YouTube
Gir fine muligheter utover det å kun se fagvideoer. Kan også brukes til å organisere videoer i spillelister, legge ut forelesninger/presentasjoner, elevarbeid mm.

Wikispaces
Organisering og publisering av fagstoff som en Wiki. Fin metode for elevbidrag, samskriving og delingskultur.