Rapport om fremtidens skole

New Media Consortium (NMC) og Senter for IKT i utdanningen har publisert rapporten «Technology Outlook for Norwegian Schools 2013 – 2018». Målet med denne rapporten er å informere skoleledere om betydningsfull utvikling innen teknologi som støtter undervisning, læring og kreativ tenkning i norsk skole. Flere aktuelle firmaer har bidratt med sine forutsigelser i denne rapporten, som f.eks. IKT-Norge, BI, Medietilsynet, NDLA, NTNU, TV2 Skole, Dagbladet osv.

Mye av innholdet i rapporten vil nok ikke komme som en overraskelse på de fleste av oss. Blant annet forteller rapporten at neste skoleår vil preges av at elevene i større grad kan benytte seg av eget datautstyr i skolesammenheng, altså BYOD (Bring your own Device), som det heter på fagspråket. Med tanke på den eksplosjonen vi har hatt i forhold til nye teknologiske enheter i form av smarttelefoner, bærbare PC-er, nettbrett osv. i kombinasjonen med økt sikkerhet, er dette en naturlig utvikling.

I tillegg vil «omvendt undervisning» (eng. «flipped classroom») i større grad benyttes som metode. Dette er en metode som har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Med omvendt undervisning vil elevene få mulighetene til å se forelesning/undervisning før de møter opp til time. På denne måten fristilles det mer tid til direkte veiledning mellom lærer og elev. Med tanke på all lærlingen som i dag faktisk foregår på for eksempel YouTube, er det ingen tvil om at skolen kan dra nytte av disse teknologiske mulighetene.

Nettskytjenester er også nevnt i rapporten. Dette er en trend som allerede er på full fart inn i skolen. Mange har i stor grad tatt i bruk for eksempel samskriving, Dropbox og lignende. Det er mange fordeler med dette, både i forhold til samarbeid, men også i forhold til sikkerhetskopiering av skolearbeid.

Rapporten har inndelt utviklingstrendene i 3 faser:

Neste år:

  • Muligheter for å ta med eget datautstyr (BYOD)
  • Nettskytjenester
  • Omvendt undervisning
  • Sosiale medier

To til tre år frem  i tid:

  • Spill og spillifisering
  • Stedsuavhengig læring
  • Nettbasert læring
  • Åpent innhold

Fire til fem år frem i tid:

  • Læringsanalyse
  • Naturlige brukergrensesnitt
  • Maskinoversettelser i sanntid
  • Bærbar teknologi i form av enheter som briller, smykker osv.

Mange vil nok oppleve at de i stor grad allerede befinner seg i første (og kanskje andre) fase. Jeg har ihvertfall inntrykk av at for eksempel bruken av sosiale medier i undervisning har økt betraktelig de siste årene. Det samme gjelder nettskytjenester. Det jeg selv synes er mest spennende, er når vi får kombinert spill og læringsanalyse. Det vil si at elevene spiller læringsspill, der det blir gjennomført en læringsanalyse side om side med læringen og spillopplevelsen. Det blir spennende å være lærer fremover.

Les hele rapporten her: 
«Technology Outlook for Norwegian Schools 2013 – 2018»

Intervju i fagbladet Yrke om samarbeid skole-næringsliv

Yrke - Norges eneste fagblad for yrkesopplæringen.
Yrke – Norges eneste fagblad for yrkesopplæringen.

Jeg har tidligere blogget om mine erfaringer med samarbeid skole-næringsliv, Oppland fylkeskommunes satsning LUT (lærings- og utviklingsteam), og vår lokale satsning på praksisseminar som metode. Det er tydelig at dette er satsninger som vekker oppmerksomhet og interesse, også utenfor fylkesgrensene.

Yrke er Norges eneste fagblad for yrkesopplæringen, og er utgitt av Utdanningsforbundet. I siste nummer (3-2013) kan dere lese en artikkel der jeg er intervjuet i forbindelse med satsningene i forhold til samarbeid skole-næringsliv.

Artikkelen kan leses på s. 40 her: «Sterkere LUT – uten kunstige tilsetningsstoffer?»

Praksisseminar – en metode for samarbeid skole-næringsliv

I Oppland fylkeskommune er Lærings- og utviklingsteam (LUT) en stor satsning, og prioritert satsningsområde innenfor samarbeid skole- næringsliv. LUT omtales på Oppland fylkeskommune sine nettsider slik:

«Samarbeidet mellom skole og lærebedrift er styrket gjennom det formelle samarbeidet i Lærings- og utviklingsteam (LUT). LUT er en sentral del av den økte strukturkvaliteten. Samarbeidet i LUT bidrar til felles årshjul for skole og bedrift og inngåelser av partnerskapsavtaler. Møteplassen er erfart som positiv og likeverdig av deltakerne. Etablering av LUT i alle utdanningsprogram er ett av fem prioriterte satsingsområder (politisk resultatmål) i Oppland.» ¹

Presentasjon av Cyberforsvaret for elever, lærere og bedrifter
Presentasjon av Cyberforsvaret for elever, lærere og bedrifter

Dette vil si at man har et større og tettere samarbeid mellom skole og næringsliv ifht. læreplaner, planlegging, vurdering og organisering av praksisopplæring og overgangen til lærlingtiden. I et LUT er det vanlig å ta med bedrifter man har et godt samarbeid med, eller som man ønsker å samarbeide mer med. Disse inviteres inn til møter, der man blant annet diskuterer samarbeid, utfordringer og forventninger. På våre møter har vi også jobbet noe med konkretisering og felles forståelse av læreplanen, noe som har vært nyttig både for oss lærere, og bedriftene.

På IKT-servicefag har vi nå hatt 2 år med LUT-samarbeid, og det var nettopp på ett av disse møtene at idéen om praksisseminar² kom opp. En av bedriftene i vårt LUT uttrykte ønske om å bli invitert inn i klasserommet, for å presentere seg selv og lærebedriften for elevene. Jeg fikk umiddelbart en idé om å invitere samtlige lærebedrifter i nærmiljøet. Etter møtet, lanserte jeg dermed idéene mine til kolleger og ledelse, som så potensiale i et slik konsept.

For å skape en lærerik dag, var det viktig å finne frem til et felles opplegg som var matnyttig og interessant både for bedrifter og elever. Jeg kontaktet derfor den nyetablerte avdelingen for Cyberforsvaret på Lillehammer, og de stilte seg svært positive til å snakke om moderne teknologisk krigføring, et tema som engasjerte de oppmøtte. Etter den innledende faglige delen, fikk hver bedrift presentere seg selv, og hva bedriften kunne tilby som lærebedrift.

Etter den faglige innledningen, og bedriftspresentasjoner, fikk alle servert lunsj. Med dette skapte vi en uformell arena, der elevene og bedriftene kunne skape relasjoner. Flere fikk en god dialog da, og vi ser i ettertid at elevene allerede da la et godt grunnlag for læretiden sin. Våre erfaringer med LUT så langt er positive, og jeg både tror og mener at slike samarbeid mellom skole og næringsliv er viktige for å opprettholde det yrkesfaglige nivået på utdanningen. Det at regjeringen ønsker å styrke fag- og yrkesopplæringen³ lover også godt for fremtiden.

Kilder:
¹ http://www.oppland.no/Fag-og-tjenester/Videregaende-opplaring/Bedrift-larekandidat/Larings-og-utviklingsteam
² http://www.opplandvgs.no/Nord-Gudbrandsdal-vgs/Nyheter-felles/Praksisseminar-for-IKT-servicefag-2013/
³ http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2013/stortingsmelding-om-kvalitet-og-mangfold.html?id=717798

Verdensklasserommet

Verdensklasserommet - et klasserom for alle!
Verdensklasserommet – et klasserom for alle!

For en kort tid siden skrev jeg om mine erfaringer som nettstudent ved Harvard University. De store nettbaserte plattformene for nettstudier UdacityedX og Coursera, er opprettet i samarbeid mellom de største, og mest annerkjente universitetene i verden. Her kan du følge forelesningene med flere tusen andre medstudenter, fra hele verden. Du kan se forelesningene når du vil, organisere studiehverdagen din i forhold til siste innleveringsfrist, og samarbeide med dine medstudenter. Fordelene er altså mange.

Dette er en del av en forholdsvis ny utdanningsbølge, som har skutt fart i Amerika¹, og nå sprer seg raskt over hele verden. Bare de to første ukene hadde edX 100 000 registrerte nettstudenter². Konseptet kalles for MOOC, som står for Massive Open Online Course. Mye av bølgen kommer av økonomiske og praktiske årsaker. Dette er rett og slett et tilbud som gir alle, med tilgang på en datamaskin, samme mulighetene til å oppnå formell kompetanse³.

De nevnte aktørene ønsker nå å ekspandere globalt, og nå et større internasjonalt publikum?. Selv om disse ikke tilbyr studiepoeng eller grader som er gyldige i Norge, har de likevel en utdanningsmodell som utfordrer det norske utdanningssystemet. Regjeringen har derfor nå satt sammen et utvalg som skal vurdere hvordan norske utdanningsmyndigheter og institusjoner skal forholde seg til den raske framveksten av høyere utdanningstilbud levert over internett?, altså såkalte MOOC. Utvalget består blant annet av ansatte ved NTNU, Google, Senter for IKT i utdanningen, og flere andre viktige aktører i Norge. Disse skal levere en rapport i slutten av 2013. I tillegg skal NTNU prøve ut MOOC med studiet «Teknologiutvikling og samfunnsendring» i høsten 2013?. Det ser med andre ord ut til at trenden har kommet til Norge, og det blir spennende å følge  med på utviklingen av verdensklasserommet!

Kilder

¹ http://techcrunch.com/2013/02/11/a-huge-month-online-education-is-replacing-physical-colleges-at-a-crazy-fast-pace/
² http://news.harvard.edu/gazette/story/2012/10/harvardx-marks-the-spot/
³ http://www.nytimes.com/2013/04/30/education/colleges-adapt-online-courses-to-ease-burden.html?hp&_r=0
http://www.insidehighered.com/news/2013/02/21/coursera-and-edx-add-universities-and-hope-expand-global-reach
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2013/utvalg-om-hoyere-utdanningstilbud-pa-net.html?id=731443
?  http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.11104924

Elever med på å utforme fremtidens klasserom

I disse dager er klassen min, IKT-servicefag ved Nord-Gudbrandsdal VGS avd. Otta, pilotklasse i et europeisk prosjekt som har tittelen iTEC, og i Norge så er det Senter for IKT i utdanningen som har regien for dette prosjektet. Følgende målsetting er hentet fra deres nettsider:

544465_557222724298903_1186805201_n

iTEC (Innovative Technologies for an Engaging Classroom) er et fireårig prosjekt i regi av European Schoolnet, en sammenslutning av europeiske utdanningsministerier. Senter for IKT i utdanningen koordinerer prosjektet i Norge. I fem sykluser skal det piloteres større og mindre IKT-baserte undervisningsopplegg i tusen europeiske klasserom. ¹

Klassene som deltar har stor frihet, og lærerne utformer undervisningsmateriell selv, med muligheter for veiledning fra IKT-senteret. Forskningsdimensjonen i iTEC er stor, og det samles inn refleksjoner, intervjuer, og erfaring til Manchester Metropolitan University.

Klassen min er nå med i syklus 4, og vi ser nå på hvordan vi kan nyttiggjøre dataspill og spilldesign ifb. med læring. Elevene planlegger, idémyldrer, og utformer sine egne lærespill mot målgrupper. I denne jobben har også bruk av digitale verktøy stor betydning. Elevene må beherske samskriving, blogg, tankekart og utviklerverktøy. I tillegg må elevene kunne produsere for en spesifikk målgruppe. Med andre ord gode og viktige erfaringer, som forhåpentlig kan bidra til å kunne skape fremtidens klasserom. Du kan følge prosessen på elevenes egen blogg: iktotta.no.

Kilder:
¹ http://iktsenteret.no/prosjekter/fremtidens-klasserom-itec#.Uan5uED0Eyg

Nettstudier på HarvardX

I fjor høst kom jeg over et svært interessant prosjekt. Dette prosjektet har tittelen edX, og ble i april 2012 startet som et samarbeid mellom Harvard University og Massachusetts Institute of Technology (MIT). Målet er å skape læringsverktøy som også gir studentene en interaktiv opplevelse. I tillegg er dette et stort og påkostet prosjekt hvor det forskes på læring og fjernundervisning. Dette er med andre ord fjernundervisning i verdensskala, og kalles på fagspråket MOOC (eng.: massive open online course).

Jeg var allerede igang med fulltidsstudier ved siden av jobben, så jeg var noe betenkt med å kaste meg på et MOOC.  Det at Harvard er et såpass annerkjent universitet, og at kurset var gratis, bidro til at jeg ikke kunne la denne sjansen gå forbi. I tillegg ville jeg også slå et slag for fellesskapet og bidra til god forskning.

Jeg registrerte meg på edX sin nettside, og fant fort et kurs av interesse. Valget falt på Harvard’s mer eller mindre legendariske IT-kurs ‘CS50x – Introduction to computer science‘. Dette kurset bestod av syv obligatoriske innleveringer. Temaene var som følger:

  1. Enkel spilldesign
  2. Grunnleggende C-programmering
  3. Kryptografi
  4. Programmere Scramble i C
  5. Filhåndtering, datastrukturer, fil I/O osv.
  6. Programmering av ordbok (datastrukturer)
  7. Komprimering
  8. Utvikling av nettbasert aksjesystem

I tillegg var det et endelig prosjekt, der jeg valgte tema selv. Sluttprosjektet måtte også forsvares ved hjelp av en videopresentasjon.

Nettstudiene på edX er organisert slik at alt undervisningsmateriell legges ut første dag. Det legges ut et forslag til fremdriftsplan, men du velger selv eget tempo og rekkefølge. Det flotte er at man har full fleksibilitet, og kan se videoforelesninger når man måtte ønske det. Likevel valgte jeg å forholde meg til den foreslåtte fremdriftsplanen i størst mulig grad.  Det at foreleserne er noen av de beste i verden innen sine felt, er et privilegium i seg selv. Forelesningene er ikke bare lærerike, men også svært inspirerende. I tillegg til forelesninger, legges det også ut «walkthroughs» til innleveringer. Her får man blant annet tips til hvordan man bør ta fatt på oppgavene som skal leveres inn.

Studiet ble avsluttet 15. april, så når jeg skriver dette innlegget har jeg akkurat mottatt papirene mine fra Harvard. Jeg må innrømme at det føles litt kult å ha i CV’ en at jeg har studert ved Harvard, om enn bare et kurs! Det er på tide at de norske høgskolene følger etter, for det er tydelig at amerikanerne her har klart å tenke fremtidsrettet. Prøv selv på www.edx.org!

Certificate