Ungdommen nå til dags? – Om fravær i skolen og voksnes retorikk i fraværsdebatten

I den siste tiden har det pågått en debatt om fravær i skolen, som begynte i Aftenpostens A-magasin. Der ble det henvist til at skolefraværet på videregående skoler i Oslo var på 10,5 % i 2013, og har økt de siste årene. Bare litt over halvparten av elevene i Norge fullfører videregående skole på normert tid. Kunnskapsminister Røe Eriksen ønsker å innføre en fraværsgrense. Flere rektorer og lærere ønsker større muligheter for sanksjoner, og et flertall på stortinget ønsker å innføre et makstak på fravær. Det vil si en maksgrense for hvor høyt fravær elevene kan ha før de mister karakteren sin, uavhengig av deres oppnådde faglige kompetanse. Tidligere kunnskapsminister, Kristin Halvorsen, er imot en slik ordning, fordi hun da mener at man gir signal om at det er greit at elevene er borte inntil en viss grense.

Ansvarlig for Aftenpostens Si;D-spalte, Beatriz Rivera, kaller elevfraværet for latskap og sier at «…vi må tørre å innrømme at vi har latt det vokse frem en ukultur i landet vårt, hvor vi vokser oss bortskjemte og late fordi samfunnet til stadighet syr puter under armene våre». Er du født i Norge, verdens rikeste land, har du altså ikke annet å gjøre enn å være takknemlig, uansett. Lærere, med Norsk Lektorlag i ryggen, mener at elevene har for mange rettigheter, og at de lærer seg at møteplikt ikke er viktig. I Aftenposten, skriver redaktør Per Anders Madsen at lærerne må gjenerobre i hvert fall noe av den makten de en gang hadde i norske klasserom. Meningene er altså mange, men grunnholdningen den samme: Elevene er late og bortskjemte, og må strammes opp.

Forskningsrapporten «Holdninger til fravær og nærvær i skole og arbeidsliv» fra SINTEF/ NTNU (2012), som gjengis i Aftenpostens A-magasin, viser at årsakene til fraværet er svært sammensatt. I st.meld. nr. 44 (2008-2009) blir mangelfull oppfølging omtalt som en stor årsak til frafall. Det kommer frem at elevene har blitt møtt med generell unnfallenhet, enten de har hatt faglige problemer, psykiske problemer eller har blitt mobbet og diskriminert. Anne Kjersti Myhrene Steffenak, stipendiat ved Karlstad Universitet med bakgrunn som helsesøster og psykiatrisk vernepleier, sier at det er kommet mer psykososiale utfordringer blant unge. Det samme ser jeg som lærer. Det er elever som har dårlige relasjoner til lærere og medelever, de sliter med lav selvfølelse og dårlig mestringsfølelse. All forskning tyder på at mangelfull oppfølging hjemmefra gir dårligere forutsetninger. Jeg blir derfor skremt av den unyanserte holdningen vi nå ser i debatten, både fra lærere og politikere, som resulterer i en stimatisering av elevene. Lærer ved BI, Cecilie Staude, påpeker i sitt blogginnlegg at strengere fraværsgrenser og flere sanksjonsmuligheter neppe vil føre til mer motiverte elever. Jeg er helt enig. Jeg er redd at en innføring av flere sanksjoner vil gjøre det lettere for lærere å fraskrive seg ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet. Jeg redd læreren snart ikke trenger å spørre elevene om hvordan det går, eller gi mulighet til å oppklare årsaken til anmerkningene de får ved fravær, fordi det automatisk antas at det skyldes latskap.

Nylig var det fokus på rådgivertjenesten i skolen. Til Aftenposten uttalte Elevorganisasjonen at elevene får for lite eller for dårlig oppfølging. Jeg skulle ønske at tjenesten hadde mer ressurser og større handlingsrom, og fikk en enda viktigere rolle i dagens skolesystem. I st. melding nr. 19 (2009-2010) Tid for læring påpekes dette behovet. Her konkluderes det med at skolehelsetjenesten må styrkes, og at hensikten vil være å avlaste lærerne, slik at de kan konsentrere seg om sine kjerneoppgaver.

Elevorganisasjonen mener at årsaken til fraværet er at lærerne ikke treffer med undervisningen, og at læreren må skape timer som elevene ønsker å møte opp i. De mener at skolen ikke er relevant for den verden som finnes rundt skolen lenger. Jeg mener også at vi må få mer fokus på undervisning som er relevant for videre arbeid og utdanning, og som gjenspeiler samfunnets arbeidsformer. Det er viktig å ha en god dialog med elevene, og det kan også være lurt å bruke arbeidsmetoder som motiverer og ansvarliggjør elevene i større grad når det gjelder oppmøte. Midt i fraværsdebatten kommer et friskt pust inn fra Hundsund ungdomsskole, der lærerne «flipper» undervisningen. Det vil si at lærerne spiller inn undervisningen i forkant, slik at elevene kan se på den når, og hvor mye de vil før de møter opp på skolen. Deretter får læreren bedre tid til faglig oppfølging og veiledning av enkeltelever i klasserommet. Vi har altså mye å lære av elevenes egne lærestiler.

Det er ingen tvil om at det trengs mer forskning når det gjelder forebygging av fraværet blant elevene, og at det må flere ressurser inn på det psykososiale feltet i skolen. Imens kan vi som lærere jobbe med å utvikle vår egen undervisning og oppfølging. Jeg tror at vi kommer lengst i denne debatten ved å lytte til elevene istedenfor å innføre flere sanksjonsmuligheter.

En oppsummering av Bett Show 2014

Microsoft
Microsoft sin stand

Da er jeg hjemme i Norge igjen, etter 4 innholdsrike dager på Bett Show i London. Den store gjengangeren blant utstillere i år var ulike former for touch-skjermer og interaktive tavler. Noen av de store utstillerne i år var blant annet Google, Microsoft og Lego Education. Alle disse hadde flotte stands der de gjennomførte egne foredrag kontinuerlig gjennom hele messen, i tillegg til demonstrasjoner av det siste innen opplæringsteknologi.

Siden Microsoft nå eier Skype, var det naturlig at dette fikk noe oppmerksomhet på messen. Jeg fikk en kjapp gjennomgang på hvordan de ser for seg at Skype kan brukes i undervisningen, og fikk opplyst at de har opprettet en nettside for dette formålet. Denne kan besøkes på education.skype.com. I tillegg hadde de mye fokus på bruk av Windows 8 og Office-pakken i undervisningen.

Demonstrasjon av Chromebook

Google hadde mest fokus på sin Chromebook. Denne gikk også igjen på Samsung sin stand. Chromebook gir mange muligheter i forhold til nettskylagring, samskriving, og generelt effektivt samarbeid. Batterilevetid og rask oppstart var noe av fordelene som ble presentert. På sin stand brukte Google sine egne lærere for å presentere sine visjoner for fremtiden, og gjennomgang av bruk av Google Apps i opplæring. Jeg skulle gjerne hatt tid til å sett flere av disse, men fikk blant annet hørt erfaringer fra lærere som har tatt Chromebook i bruk. Raske enheter med nettskylagring virker fristende.

Gjør vi nok for å engasjere elevene til å utvikle de riktige ferdighetene for deres fremtid?
Gjør vi nok for å engasjere elevene til å utvikle de riktige ferdighetene for deres fremtid?

Messen hadde flere parallelle foredrag hele tiden, og man måtte virkelig henge med i svingene for å få god oversikt over disse. Blant annet hadde Flipped Classroom-pionerene Jon Bergmann og Aaron Sams foredrag om omvendt undervisning. Det var også et stort utvalg av foredrag fra lærere som bruker digitale verktøy på en innovativ måte i klasserommet. Jeg var også på et par debattpaneler, der store aktører i teknologibransjen deltok for å dele sine visjoner om læringsteknologi. Jeg skulle gjerne ha deltatt på flere av disse, men tiden ble noe knapp.

Kolleger fra Nord-Gudbrandsdal VGS får demonstrert touchskjermer
Kolleger fra Nord-Gudbrandsdal VGS får demonstrert touchskjermer

Som nevnt var touchskjermer det som gikk igjen hos flere utstillere. SMART var blant annet tilstede med sine SMARTBoard-tavler, og store leverandører som Samsung og lignende var også på plass med sine skjermer. På denne måten får man større grad av interaksjon på skjermen, med ulike former for spill og aktiviteter. Det finnes flere ulike interaktive tavler. De tradisjonelle tavlene med projektor og touch er fortsatt mye brukt. Men det nye nå er projektor med innebygd infrarød avlesing. Det vil si at du kan projisere bildet direkte på en vanlig hvit vegg, og peking på skjermen avleses med infrarødt lys. Mye har likevel forandret seg siden de første SMARTBoard-tavlene, og det nyeste er nå at tavlene er vanlige store flatskjermer, og har innebygget funksjonalitet i form av applikasjoner og lignende.

Fikk min visjon på ‘wall of ideas’. Spillifisering.

Det som kanskje var mest gledelig å se var at spill som metode begynner å få den anerkjennelsen som det fortjener. I tillegg til noen foredrag, var det flere stands som demonstrerte bruk av spill i undervisningen. Blant annet var Sony der med Playstation. Alt i alt var messen svært givende, og mye aktuell teknologi ble presentert. Samtidig hadde jeg nok kanskje forventet å få flere overraskelser enn jeg gjorde. Mye av det som ble vist frem, går igjen i rapporten om fremtidens skole, som Senter for IKT i utdanningen nylig la frem. Det jeg ønsker å se mer av fremover er mer læringsspill, kombinert med læringsanalyse. Det blir spennende å følge utviklingen for fremtidens klasserom, og jeg anbefaler alle å ta turen til Bett 2015.

Bett Show 2014 – London

Bett 2014Da er jeg klar for min første tur til Bett Show i London. Dette er verdens største utdanningsmesse med fokus på teknologi, og arrangeres 22.-25. januar. Flere store, og viktige aktører er til stede, og jeg må innrømme at jeg både er spent på innhold, men også hvorvidt tiden strekker til. For det er mye å se på, og mye å rekke over. Google, Microsoft, Intel og Lego Education er bare noen av de store aktørene som er på plass for å vise deg siste nytt innen opplæringsteknologi.

Mange nordmenn tar turen over, og jeg regner med at jeg kommer til å møte både nye og gamle kjenninger der borte. For oss nordmenn, har vi Scandinavia@Bett, som arrangeres den 24.01 av Senter for IKT i utdanningen og svenske Datorn i Utbildningen. For å se program og melde deg på, klikk her. I tillegg arrangerer IKT-Norge en Bett-samling på kvelden den 23.01. Mer info og påmelding finnes her. Dette er altså fine muligheter for å få større kjennskap til hva som blant annet rører seg i Norge innen læring og teknologi, og ikke minst møte lærerkollegaer.

Jeg har også forsøkt å lage en liste over foredrag og seminarer på Bett Show 2014, som jeg synes ser interessante ut. Her har jeg plukket ut noen utvalgte seminarer/foredrag fra listen min som jeg ser mest frem til:

Dette er bare noen av høydepunktene. I tillegg er det også flere spennende foredrag rundt programmering i skolen, som også er i vinden om dagen. Det er ihvertfall ingen tvil om at det blir noen spennende dager i London. Jeg skal også forsøke å twitre så godt jeg kan disse dagene på @janlindso, og kanskje blir det et blogginnlegg med oppsummering etterpå også.

Sperre tilgangen til Internett i klasserommet

tilgangI løpet av den siste uken har på nytt debatten om digitale verktøy i skolen dukket opp. Debatten oppstod med utgangspunkt i doktorgradsavhandlingen til Marte Blikstad-Balas, som fikk dekning i Aftenposten¹. Blant annet Patrick Stark i Utdanningsetaten, legger frem stenging av Internett som et tiltak. Saken har også blitt debattert på Dagsnytt atten² på NRK med Marte Blikstad-Balas, prof. i IKT og læring, Lars Vavik, og Trond Ingebretsen fra Senter for IKT i utdanningen. Sistnevnte, sammen med kollega Vibeke Køvstad, fra Senter for IKT i utdanningen er skeptiske til stenging av Internett, og har også skrevet en kronikk om «læreren som digital rollemodell«³.

Jeg blir stadig overrasket over at flere foreslår sperring av nettilgangen i klasserommet. Dette legges frem som en mulig løsning i forhold til den mye omtalte problematikken rundt den utenomfaglige bruken av PC i skolen. Heldigvis jobber jeg selv på en skole der dette ikke blir brukt som en alternativ løsning?.

Det finnes to grunner til at jeg mener at dette ikke er en god løsning. For det første er det teknisk sett veldig vanskelig å begrense nettilgangen i dag. Vi har tekniske duppeditter som nettbrett, smart-telefoner, bærbare PC-er osv. rundt oss overalt, og dersom vi skal tro utviklingen, vil dette bare øke. Jeg skal unngå å bli altfor teknisk her, men de fleste av disse enhetene har innebygd bluetooth-tilkobling, som gjør det mulig å koble seg mot Internett gjennom disse enhetene. Kanskje finnes det også en trådløs sender i et av nabobyggene til skolen med åpent nett? Vi ser nå at BYOD (bring your own device), trolig vil bli en viktig del av den digitale utviklingen i skolen?. Da vil i tillegg skolen miste mye av myndigheten knyttet til å kunne endre/legge inn sperringer på disse maskinene. Det vil teknisk sett altså ikke være gjennomførbart å kunne sperre tilgangen. Det eneste man vil oppnå, er at elevene finner omveier rundt sperringen, som igjen vil kunne medføre at du risikerer å miste din troverdighet som klasseleder.

En annen grunn er at bruk av digitale verktøy i Kunnskapsløftet, er likestilt med de grunnleggende ferdighetene? å kunne lese, regne og uttrykke seg muntlig og skriftlig. Elevene må derfor lære å kunne bruke den nye teknologien på en selvstendig og funksjonell måte, og de må kunne gjøre gode valg. Som lærer og klasseleder, er det ens plikt å gi elevene denne opplæringen. Og den opplæringen blir vanskelig å gjennomføre, dersom elevene ikke har denne tilgangen. Elevene skal forberedes til samfunn og arbeidsliv, og der vil det ikke være noen som passer på nettilgangen. Vi gjør med andre ord både oss selv, og elevene, en bjørnetjeneste. Tilgangen til digitale verktøy må vi som klasseledere selv styre. Det er vi som må avgjøre når det er hensiktigsmessig, og ikke, å bruke digitale verktøy som en del av en læreprosess. På denne måten, vil elevene kunne møte fremtiden med de digitale ferdighetene samfunnet krever.

Kilder:

¹ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/PC-bruk-i-timene-Facebook_-spill_-blogger_-chat_-nettaviser-og-litt-fag-7432441.html#.UthCoxCwb5Q
² http://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/nnfa56011414/14-01-2014
³ http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Lareren-som-digital-rollemodell–7436205.html
http://www.gd.no/nyheter/article5938077.ece
http://blog.lindso.no/teknologiske-fremtidsutsikter-for-norsk-skole-2013-2018/
?  http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/

 

Rapport om fremtidens skole

New Media Consortium (NMC) og Senter for IKT i utdanningen har publisert rapporten «Technology Outlook for Norwegian Schools 2013 – 2018». Målet med denne rapporten er å informere skoleledere om betydningsfull utvikling innen teknologi som støtter undervisning, læring og kreativ tenkning i norsk skole. Flere aktuelle firmaer har bidratt med sine forutsigelser i denne rapporten, som f.eks. IKT-Norge, BI, Medietilsynet, NDLA, NTNU, TV2 Skole, Dagbladet osv.

Mye av innholdet i rapporten vil nok ikke komme som en overraskelse på de fleste av oss. Blant annet forteller rapporten at neste skoleår vil preges av at elevene i større grad kan benytte seg av eget datautstyr i skolesammenheng, altså BYOD (Bring your own Device), som det heter på fagspråket. Med tanke på den eksplosjonen vi har hatt i forhold til nye teknologiske enheter i form av smarttelefoner, bærbare PC-er, nettbrett osv. i kombinasjonen med økt sikkerhet, er dette en naturlig utvikling.

I tillegg vil «omvendt undervisning» (eng. «flipped classroom») i større grad benyttes som metode. Dette er en metode som har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Med omvendt undervisning vil elevene få mulighetene til å se forelesning/undervisning før de møter opp til time. På denne måten fristilles det mer tid til direkte veiledning mellom lærer og elev. Med tanke på all lærlingen som i dag faktisk foregår på for eksempel YouTube, er det ingen tvil om at skolen kan dra nytte av disse teknologiske mulighetene.

Nettskytjenester er også nevnt i rapporten. Dette er en trend som allerede er på full fart inn i skolen. Mange har i stor grad tatt i bruk for eksempel samskriving, Dropbox og lignende. Det er mange fordeler med dette, både i forhold til samarbeid, men også i forhold til sikkerhetskopiering av skolearbeid.

Rapporten har inndelt utviklingstrendene i 3 faser:

Neste år:

  • Muligheter for å ta med eget datautstyr (BYOD)
  • Nettskytjenester
  • Omvendt undervisning
  • Sosiale medier

To til tre år frem  i tid:

  • Spill og spillifisering
  • Stedsuavhengig læring
  • Nettbasert læring
  • Åpent innhold

Fire til fem år frem i tid:

  • Læringsanalyse
  • Naturlige brukergrensesnitt
  • Maskinoversettelser i sanntid
  • Bærbar teknologi i form av enheter som briller, smykker osv.

Mange vil nok oppleve at de i stor grad allerede befinner seg i første (og kanskje andre) fase. Jeg har ihvertfall inntrykk av at for eksempel bruken av sosiale medier i undervisning har økt betraktelig de siste årene. Det samme gjelder nettskytjenester. Det jeg selv synes er mest spennende, er når vi får kombinert spill og læringsanalyse. Det vil si at elevene spiller læringsspill, der det blir gjennomført en læringsanalyse side om side med læringen og spillopplevelsen. Det blir spennende å være lærer fremover.

Les hele rapporten her: 
«Technology Outlook for Norwegian Schools 2013 – 2018»

Vil forbud mot mobiltelefoner i skolen hindre mobbing?

nettmobbing

Nettmobbing er et hett tema, og flere av skolene i min egen region har nå vakt oppsikt ved å forby bruk av mobiltelefoner i skolen. Øyer ungdomsskole innførte forbudet ved skolestart 2013. I oktober 2013 valgte også Vinstra ungdomsskole å innføre samme forbud. Det er også flere ungdomsskoler som vurderer å gjøre det samme.

Med reformen Kunnskapsløftet (LK06) fikk vi de fem basisferdighetene, som skulle være en rettesnor for all læring i norsk skole. Disse er omtalt som følger på nettsiden til Utdanningsdirektoratet:

Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.

For å kunne mestre bruk av digitale verktøy, er det viktig med digital kompetanse. På denne måten forbereder vi skoleelevene til å kunne håndtere det samfunnet vi i dag lever i. I tillegg fungerer digital kompetanse som et bindeledd mellom de andre basisferdighetene våre; å kunne lese, å kunne regne, å kunne uttrykke seg muntlig, og å kunne uttrykke seg skriftlig. I tillegg er det viktig at elevene lærer å kunne håndtere digitale medier med kritisk sans.

Rektor ved Øyer ungdomsskole nevner at mobbingen som er skolerelatert og fritidsrelatert flyter over i hverandre. Etter min mening vil et slik forbud kun flytte den digitale mobbingen fra skolegården, og inn i elevenes fritid. Mobbing vil uansett være en utfordring i skolen, uavhengig om mobiltelefoner forbys i skoletiden. Han mener også at elevene har blitt mer sosiale etter forbudet. Jeg mener at det er viktig å huske på at store deler av de unges sosiale liv i dag foregår nettopp gjennom sosiale medier og Internett. Skolen bør ikke legge føringer for hvor og hvordan det sosiale samspillet mellom elevene skal utfolde seg. Rektor ved Bjørnsveen ungdomsskole i Gjøvik har valgt å ikke totalforby telefonen, nettopp fordi det er en viktig sosial arena der elevene har store deler av livet sitt.

Rektor ved Vinstra ungdomsskole omtaler forbudet som «holdningsskapende arbeid». For å bygge opp gode holdninger og erfaringer ved bruk av digitale verktøy, kreves mye prøving og feiling. Med tanke på Kunnskapsløftet, bør skolen legge til rette for dette. Jeg har full forståelse for at utenomfaglig bruk av mobiltelefon i timen kan være forstyrrende. Det er derfor desto viktigere at læreren skal opptre som en tydelig klasseleder, og bør da ikke måtte trenge et mobilforbud for å kunne styre undervisningen på en god måte.

Til tross for at flere forskere hevder at et mobilforbud ikke hjelper mot mobbing, har altså disse skolene valgt å innføre mobilforbud. Høgskolelektor Ingrid Grimsmo Jørgensen, som nå er leder i Statens barnehus på Hamar, har forsket på mobbing og mener at det er en myte at man tar bort mobbingen ved å ta bort mobiltelefonen. Etter min mening er det trist at skolene velger å forby et digitalt verktøy, som er en stor del av elevenes hverdag, og kan fungere som et flott verktøy i skolens digitale hverdag. Vi har blant annet historier fra andre skolesteder der bruk av mobiltelefoner med hell blir brukt i undervisningen. I Lørenskog har blant annet bruk av mobiltelefoner i tyskundervisningen  ført til at elevene fikk bedre resultater.

Førsteamanuensis i mediepedagogikk på Høgskolen i Lillehammer, Geir Haugbakk, mener at det er viktigere å endre elevenes holdninger, enn å innføre et forbud mot mobiltelefoner. Han sier til NRK.noat han mener at forbudet er en måte å prøve å stenge for en utvikling som uansett vil presse seg på. I den siste tiden har vi også sett at foreldre har begynt å reagere på mobilforbud. Disse har også fått støtte fra Utdanningsdirektoratet, da et slik forbud ikke har forankring i loven. Dette har ført til at skolemyndighetene har måttet sende ut brev til fylkesmennene for å informere om at skolene ikke kan innføre slike regler.

Etter min mening handler nettmobbing, og mobbing generelt om holdninger. Det er derfor viktig at vi lærere, og andre voksne, går foran med et godt eksempel og opptrer som gode rollemodeller, i stedet for å forby enkelte digitale verktøy. Jørgensen hevder at barn lærer mobbeatferd fra foreldre, og at de kan forebygge mobbing blant barn og unge. Man bør derfor heller jobbe med å gjøre elevene sosialt kompetente, enn å innføre forbud. I lederen i gårsdagens GD skriver redaktør Kristian Skullerud om en oppvekst med mobbing, og det i en tid før både Internett og mobiltelefoner. Han skriver her at mobbingen ikke kom med mobiltelefonen, og heller ikke vil forsvinne med den. Antageligvis har han dessverre rett.

Kilder:

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Denne-ungdomsskolen-har-innfort-mobilforbud-7323232.html#.Umqot_lzlik
http://www.gd.no/nyheter/article6941738.ece

http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/
http://www.nrk.no/ho/skeptiske-til-mobilforbud-1.11261038
http://www.gd.no/nyheter/article6941801.ece
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article3110111.ece
http://www.t-a.no/nyheter/article8432981.ece#.UnVvoPm4X_G
http://www.forskning.no/artikler/2012/desember/342265
http://www.gd.no/meninger/article6957737.ece

 

Intervju i fagbladet Yrke om samarbeid skole-næringsliv

Yrke - Norges eneste fagblad for yrkesopplæringen.
Yrke – Norges eneste fagblad for yrkesopplæringen.

Jeg har tidligere blogget om mine erfaringer med samarbeid skole-næringsliv, Oppland fylkeskommunes satsning LUT (lærings- og utviklingsteam), og vår lokale satsning på praksisseminar som metode. Det er tydelig at dette er satsninger som vekker oppmerksomhet og interesse, også utenfor fylkesgrensene.

Yrke er Norges eneste fagblad for yrkesopplæringen, og er utgitt av Utdanningsforbundet. I siste nummer (3-2013) kan dere lese en artikkel der jeg er intervjuet i forbindelse med satsningene i forhold til samarbeid skole-næringsliv.

Artikkelen kan leses på s. 40 her: «Sterkere LUT – uten kunstige tilsetningsstoffer?»

Praksisseminar – en metode for samarbeid skole-næringsliv

I Oppland fylkeskommune er Lærings- og utviklingsteam (LUT) en stor satsning, og prioritert satsningsområde innenfor samarbeid skole- næringsliv. LUT omtales på Oppland fylkeskommune sine nettsider slik:

«Samarbeidet mellom skole og lærebedrift er styrket gjennom det formelle samarbeidet i Lærings- og utviklingsteam (LUT). LUT er en sentral del av den økte strukturkvaliteten. Samarbeidet i LUT bidrar til felles årshjul for skole og bedrift og inngåelser av partnerskapsavtaler. Møteplassen er erfart som positiv og likeverdig av deltakerne. Etablering av LUT i alle utdanningsprogram er ett av fem prioriterte satsingsområder (politisk resultatmål) i Oppland.» ¹

Presentasjon av Cyberforsvaret for elever, lærere og bedrifter
Presentasjon av Cyberforsvaret for elever, lærere og bedrifter

Dette vil si at man har et større og tettere samarbeid mellom skole og næringsliv ifht. læreplaner, planlegging, vurdering og organisering av praksisopplæring og overgangen til lærlingtiden. I et LUT er det vanlig å ta med bedrifter man har et godt samarbeid med, eller som man ønsker å samarbeide mer med. Disse inviteres inn til møter, der man blant annet diskuterer samarbeid, utfordringer og forventninger. På våre møter har vi også jobbet noe med konkretisering og felles forståelse av læreplanen, noe som har vært nyttig både for oss lærere, og bedriftene.

På IKT-servicefag har vi nå hatt 2 år med LUT-samarbeid, og det var nettopp på ett av disse møtene at idéen om praksisseminar² kom opp. En av bedriftene i vårt LUT uttrykte ønske om å bli invitert inn i klasserommet, for å presentere seg selv og lærebedriften for elevene. Jeg fikk umiddelbart en idé om å invitere samtlige lærebedrifter i nærmiljøet. Etter møtet, lanserte jeg dermed idéene mine til kolleger og ledelse, som så potensiale i et slik konsept.

For å skape en lærerik dag, var det viktig å finne frem til et felles opplegg som var matnyttig og interessant både for bedrifter og elever. Jeg kontaktet derfor den nyetablerte avdelingen for Cyberforsvaret på Lillehammer, og de stilte seg svært positive til å snakke om moderne teknologisk krigføring, et tema som engasjerte de oppmøtte. Etter den innledende faglige delen, fikk hver bedrift presentere seg selv, og hva bedriften kunne tilby som lærebedrift.

Etter den faglige innledningen, og bedriftspresentasjoner, fikk alle servert lunsj. Med dette skapte vi en uformell arena, der elevene og bedriftene kunne skape relasjoner. Flere fikk en god dialog da, og vi ser i ettertid at elevene allerede da la et godt grunnlag for læretiden sin. Våre erfaringer med LUT så langt er positive, og jeg både tror og mener at slike samarbeid mellom skole og næringsliv er viktige for å opprettholde det yrkesfaglige nivået på utdanningen. Det at regjeringen ønsker å styrke fag- og yrkesopplæringen³ lover også godt for fremtiden.

Kilder:
¹ http://www.oppland.no/Fag-og-tjenester/Videregaende-opplaring/Bedrift-larekandidat/Larings-og-utviklingsteam
² http://www.opplandvgs.no/Nord-Gudbrandsdal-vgs/Nyheter-felles/Praksisseminar-for-IKT-servicefag-2013/
³ http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2013/stortingsmelding-om-kvalitet-og-mangfold.html?id=717798

Egne erfaringer med bruk av sosiale medier og læring

Her er en presentasjon om egne erfaringer knyttet til bruk av sosiale medier i opplæring. Under finner du en oversikt med noen av de jeg bruker mest i undervisningen:

Facebook
Opprette grupper for klassen jeg underviser i. Denne brukes til erfaringsdeling lærer-elev og elev-elev. I tillegg er Facebook-grupper fine til å legge ut beskjeder, utlysninger av lærlingplasser og annen informasjon som kan være nyttig for elevene.
Se min guide for oppretting av Facebook-grupper til skolebruk.

Blogg
Egner seg godt til prosjektrapport, praksislogg, og generelt til gruppearbeid der elevene skal publisere arbeid i form av tekst, video og/eller bilder. Kan også reguleres slik at kun lærer har tilgang, men samtidig er det nyttig at elevene lærer å skrive for et publikum.
Egnede bloggløsninger kan være WordPress og Blogger.

Twitter
For utvikling av personlige læringsnettverk. En fin plattform for fagdiskusjoner, inspirasjon, fagnettverk mm.

LinkedIn
Kan kalles for næringslivets versjon av Facebook. Legg ut din digitale CV, søk jobber, få jobbtilbud, meld deg inn i nettverk mm.

YouTube
Gir fine muligheter utover det å kun se fagvideoer. Kan også brukes til å organisere videoer i spillelister, legge ut forelesninger/presentasjoner, elevarbeid mm.

Wikispaces
Organisering og publisering av fagstoff som en Wiki. Fin metode for elevbidrag, samskriving og delingskultur.

Verdensklasserommet

Verdensklasserommet - et klasserom for alle!
Verdensklasserommet – et klasserom for alle!

For en kort tid siden skrev jeg om mine erfaringer som nettstudent ved Harvard University. De store nettbaserte plattformene for nettstudier UdacityedX og Coursera, er opprettet i samarbeid mellom de største, og mest annerkjente universitetene i verden. Her kan du følge forelesningene med flere tusen andre medstudenter, fra hele verden. Du kan se forelesningene når du vil, organisere studiehverdagen din i forhold til siste innleveringsfrist, og samarbeide med dine medstudenter. Fordelene er altså mange.

Dette er en del av en forholdsvis ny utdanningsbølge, som har skutt fart i Amerika¹, og nå sprer seg raskt over hele verden. Bare de to første ukene hadde edX 100 000 registrerte nettstudenter². Konseptet kalles for MOOC, som står for Massive Open Online Course. Mye av bølgen kommer av økonomiske og praktiske årsaker. Dette er rett og slett et tilbud som gir alle, med tilgang på en datamaskin, samme mulighetene til å oppnå formell kompetanse³.

De nevnte aktørene ønsker nå å ekspandere globalt, og nå et større internasjonalt publikum?. Selv om disse ikke tilbyr studiepoeng eller grader som er gyldige i Norge, har de likevel en utdanningsmodell som utfordrer det norske utdanningssystemet. Regjeringen har derfor nå satt sammen et utvalg som skal vurdere hvordan norske utdanningsmyndigheter og institusjoner skal forholde seg til den raske framveksten av høyere utdanningstilbud levert over internett?, altså såkalte MOOC. Utvalget består blant annet av ansatte ved NTNU, Google, Senter for IKT i utdanningen, og flere andre viktige aktører i Norge. Disse skal levere en rapport i slutten av 2013. I tillegg skal NTNU prøve ut MOOC med studiet «Teknologiutvikling og samfunnsendring» i høsten 2013?. Det ser med andre ord ut til at trenden har kommet til Norge, og det blir spennende å følge  med på utviklingen av verdensklasserommet!

Kilder

¹ http://techcrunch.com/2013/02/11/a-huge-month-online-education-is-replacing-physical-colleges-at-a-crazy-fast-pace/
² http://news.harvard.edu/gazette/story/2012/10/harvardx-marks-the-spot/
³ http://www.nytimes.com/2013/04/30/education/colleges-adapt-online-courses-to-ease-burden.html?hp&_r=0
http://www.insidehighered.com/news/2013/02/21/coursera-and-edx-add-universities-and-hope-expand-global-reach
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2013/utvalg-om-hoyere-utdanningstilbud-pa-net.html?id=731443
?  http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.11104924