Mye av innholdet i rapporten vil nok ikke komme som en overraskelse på de fleste av oss. Blant annet forteller rapporten at neste skoleår vil preges av at elevene i større grad kan benytte seg av eget datautstyr i skolesammenheng, altså BYOD (Bring your own Device), som det heter på fagspråket. Med tanke på den eksplosjonen vi har hatt i forhold til nye teknologiske enheter i form av smarttelefoner, bærbare PC-er, nettbrett osv. i kombinasjonen med økt sikkerhet, er dette en naturlig utvikling.
I tillegg vil «omvendt undervisning» (eng. «flipped classroom») i større grad benyttes som metode. Dette er en metode som har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Med omvendt undervisning vil elevene få mulighetene til å se forelesning/undervisning før de møter opp til time. På denne måten fristilles det mer tid til direkte veiledning mellom lærer og elev. Med tanke på all lærlingen som i dag faktisk foregår på for eksempel YouTube, er det ingen tvil om at skolen kan dra nytte av disse teknologiske mulighetene.
Nettskytjenester er også nevnt i rapporten. Dette er en trend som allerede er på full fart inn i skolen. Mange har i stor grad tatt i bruk for eksempel samskriving, Dropbox og lignende. Det er mange fordeler med dette, både i forhold til samarbeid, men også i forhold til sikkerhetskopiering av skolearbeid.
Rapporten har inndelt utviklingstrendene i 3 faser:
Neste år:
Muligheter for å ta med eget datautstyr (BYOD)
Nettskytjenester
Omvendt undervisning
Sosiale medier
To til tre år frem i tid:
Spill og spillifisering
Stedsuavhengig læring
Nettbasert læring
Åpent innhold
Fire til fem år frem i tid:
Læringsanalyse
Naturlige brukergrensesnitt
Maskinoversettelser i sanntid
Bærbar teknologi i form av enheter som briller, smykker osv.
Mange vil nok oppleve at de i stor grad allerede befinner seg i første (og kanskje andre) fase. Jeg har ihvertfall inntrykk av at for eksempel bruken av sosiale medier i undervisning har økt betraktelig de siste årene. Det samme gjelder nettskytjenester. Det jeg selv synes er mest spennende, er når vi får kombinert spill og læringsanalyse. Det vil si at elevene spiller læringsspill, der det blir gjennomført en læringsanalyse side om side med læringen og spillopplevelsen. Det blir spennende å være lærer fremover.
Nettmobbing er et hett tema, og flere av skolene i min egen region har nå vakt oppsikt ved å forby bruk av mobiltelefoner i skolen. Øyer ungdomsskole innførte forbudetved skolestart 2013. I oktober 2013 valgte også Vinstra ungdomsskole å innføre samme forbud. Det er også flere ungdomsskoler som vurderer å gjøre det samme.
Med reformen Kunnskapsløftet (LK06) fikk vi de fem basisferdighetene, som skulle være en rettesnor for all læring i norsk skole. Disse er omtalt som følger på nettsiden til Utdanningsdirektoratet:
Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.
For å kunne mestre bruk av digitale verktøy, er det viktig med digital kompetanse. På denne måten forbereder vi skoleelevene til å kunne håndtere det samfunnet vi i dag lever i. I tillegg fungerer digital kompetanse som et bindeledd mellom de andre basisferdighetene våre; å kunne lese, å kunne regne, å kunne uttrykke seg muntlig, og å kunne uttrykke seg skriftlig. I tillegg er det viktig at elevene lærer å kunne håndtere digitale medier med kritisk sans.
Rektor ved Øyer ungdomsskole nevner at mobbingen som er skolerelatert og fritidsrelatert flyter over i hverandre. Etter min mening vil et slik forbud kun flytte den digitale mobbingen fra skolegården, og inn i elevenes fritid. Mobbing vil uansett være en utfordring i skolen, uavhengig om mobiltelefoner forbys i skoletiden. Han mener også at elevene har blitt mer sosialeetter forbudet. Jeg mener at det er viktig å huske på at store deler av de unges sosiale liv i dag foregår nettopp gjennom sosiale medier og Internett. Skolen bør ikke legge føringer for hvor og hvordan det sosiale samspillet mellom elevene skal utfolde seg. Rektor ved Bjørnsveen ungdomsskole i Gjøvik har valgt å ikke totalforby telefonen, nettopp fordi det er en viktig sosial arena der elevene har store deler av livet sitt.
Rektor ved Vinstra ungdomsskole omtaler forbudet som «holdningsskapende arbeid». For å bygge opp gode holdninger og erfaringer ved bruk av digitale verktøy, kreves mye prøving og feiling. Med tanke på Kunnskapsløftet, bør skolen legge til rette for dette. Jeg har full forståelse for at utenomfaglig bruk av mobiltelefon i timen kan være forstyrrende. Det er derfor desto viktigere at læreren skal opptre som en tydelig klasseleder, og bør da ikke måtte trenge et mobilforbud for å kunne styre undervisningen på en god måte.
Til tross for at flere forskere hevder at et mobilforbud ikke hjelper mot mobbing, har altså disse skolene valgt å innføre mobilforbud. Høgskolelektor Ingrid Grimsmo Jørgensen, som nå er leder i Statens barnehus på Hamar, har forsket på mobbing og mener at det er en myte at man tar bort mobbingen ved å ta bort mobiltelefonen. Etter min mening er det trist at skolene velger å forby et digitalt verktøy, som er en stor del av elevenes hverdag, og kan fungere som et flott verktøy i skolens digitale hverdag. Vi har blant annet historier fra andre skolesteder der bruk av mobiltelefoner med hell blir brukt i undervisningen. I Lørenskog har blant annet bruk av mobiltelefoner i tyskundervisningenført til at elevene fikk bedre resultater.
Førsteamanuensis i mediepedagogikk på Høgskolen i Lillehammer, Geir Haugbakk, mener at det er viktigere å endre elevenes holdninger, enn å innføre et forbud mot mobiltelefoner. Han sier til NRK.no? at han mener at forbudet er en måte å prøve å stenge for en utvikling som uansett vil presse seg på. I den siste tiden har vi også sett at foreldre har begynt å reagere på mobilforbud. Disse har også fått støtte fra Utdanningsdirektoratet, da et slik forbud ikke har forankring i loven. Dette har ført til at skolemyndighetene har måttet sende ut brev til fylkesmennene for å informere om at skolene ikke kan innføre slike regler.
Etter min mening handler nettmobbing, og mobbing generelt om holdninger. Det er derfor viktig at vi lærere, og andre voksne, går foran med et godt eksempel og opptrer som gode rollemodeller, i stedet for å forby enkelte digitale verktøy. Jørgensen hevder at barn lærer mobbeatferd fra foreldre, og at de kan forebygge mobbing blant barn og unge. Man bør derfor heller jobbe med å gjøre elevene sosialt kompetente, enn å innføre forbud. I lederen i gårsdagens GD skriver redaktør Kristian Skullerud om en oppvekst med mobbing, og det i en tid før både Internett og mobiltelefoner. Han skriver her at mobbingen ikke kom med mobiltelefonen, og heller ikke vil forsvinne med den. Antageligvis har han dessverre rett.
Yrke er Norges eneste fagblad for yrkesopplæringen, og er utgitt av Utdanningsforbundet. I siste nummer (3-2013) kan dere lese en artikkel der jeg er intervjuet i forbindelse med satsningene i forhold til samarbeid skole-næringsliv.
I Oppland fylkeskommune er Lærings- og utviklingsteam (LUT) en stor satsning, og prioritert satsningsområde innenfor samarbeid skole- næringsliv. LUT omtales på Oppland fylkeskommune sine nettsider slik:
«Samarbeidet mellom skole og lærebedrift er styrket gjennom det formelle samarbeidet i Lærings- og utviklingsteam (LUT). LUT er en sentral del av den økte strukturkvaliteten. Samarbeidet i LUT bidrar til felles årshjul for skole og bedrift og inngåelser av partnerskapsavtaler. Møteplassen er erfart som positiv og likeverdig av deltakerne. Etablering av LUT i alle utdanningsprogram er ett av fem prioriterte satsingsområder (politisk resultatmål) i Oppland.» ¹
Presentasjon av Cyberforsvaret for elever, lærere og bedrifter
Dette vil si at man har et større og tettere samarbeid mellom skole og næringsliv ifht. læreplaner, planlegging, vurdering og organisering av praksisopplæring og overgangen til lærlingtiden. I et LUT er det vanlig å ta med bedrifter man har et godt samarbeid med, eller som man ønsker å samarbeide mer med. Disse inviteres inn til møter, der man blant annet diskuterer samarbeid, utfordringer og forventninger. På våre møter har vi også jobbet noe med konkretisering og felles forståelse av læreplanen, noe som har vært nyttig både for oss lærere, og bedriftene.
På IKT-servicefag har vi nå hatt 2 år med LUT-samarbeid, og det var nettopp på ett av disse møtene at idéen om praksisseminar² kom opp. En av bedriftene i vårt LUT uttrykte ønske om å bli invitert inn i klasserommet, for å presentere seg selv og lærebedriften for elevene. Jeg fikk umiddelbart en idé om å invitere samtlige lærebedrifter i nærmiljøet. Etter møtet, lanserte jeg dermed idéene mine til kolleger og ledelse, som så potensiale i et slik konsept.
For å skape en lærerik dag, var det viktig å finne frem til et felles opplegg som var matnyttig og interessant både for bedrifter og elever. Jeg kontaktet derfor den nyetablerte avdelingen for Cyberforsvaret på Lillehammer, og de stilte seg svært positive til å snakke om moderne teknologisk krigføring, et tema som engasjerte de oppmøtte. Etter den innledende faglige delen, fikk hver bedrift presentere seg selv, og hva bedriften kunne tilby som lærebedrift.
Etter den faglige innledningen, og bedriftspresentasjoner, fikk alle servert lunsj. Med dette skapte vi en uformell arena, der elevene og bedriftene kunne skape relasjoner. Flere fikk en god dialog da, og vi ser i ettertid at elevene allerede da la et godt grunnlag for læretiden sin. Våre erfaringer med LUT så langt er positive, og jeg både tror og mener at slike samarbeid mellom skole og næringsliv er viktige for å opprettholde det yrkesfaglige nivået på utdanningen. Det at regjeringen ønsker å styrke fag- og yrkesopplæringen³ lover også godt for fremtiden.
Her er en presentasjon om egne erfaringer knyttet til bruk av sosiale medier i opplæring. Under finner du en oversikt med noen av de jeg bruker mest i undervisningen:
Facebook
Opprette grupper for klassen jeg underviser i. Denne brukes til erfaringsdeling lærer-elev og elev-elev. I tillegg er Facebook-grupper fine til å legge ut beskjeder, utlysninger av lærlingplasser og annen informasjon som kan være nyttig for elevene.
Se min guide for oppretting av Facebook-grupper til skolebruk.
Blogg
Egner seg godt til prosjektrapport, praksislogg, og generelt til gruppearbeid der elevene skal publisere arbeid i form av tekst, video og/eller bilder. Kan også reguleres slik at kun lærer har tilgang, men samtidig er det nyttig at elevene lærer å skrive for et publikum.
Egnede bloggløsninger kan være WordPress og Blogger.
Twitter
For utvikling av personlige læringsnettverk. En fin plattform for fagdiskusjoner, inspirasjon, fagnettverk mm.
LinkedIn
Kan kalles for næringslivets versjon av Facebook. Legg ut din digitale CV, søk jobber, få jobbtilbud, meld deg inn i nettverk mm.
YouTube
Gir fine muligheter utover det å kun se fagvideoer. Kan også brukes til å organisere videoer i spillelister, legge ut forelesninger/presentasjoner, elevarbeid mm.
Wikispaces
Organisering og publisering av fagstoff som en Wiki. Fin metode for elevbidrag, samskriving og delingskultur.
For en kort tid siden skrev jeg om mine erfaringer som nettstudent ved Harvard University. De store nettbaserte plattformene for nettstudier Udacity, edX og Coursera, er opprettet i samarbeid mellom de største, og mest annerkjente universitetene i verden. Her kan du følge forelesningene med flere tusen andre medstudenter, fra hele verden. Du kan se forelesningene når du vil, organisere studiehverdagen din i forhold til siste innleveringsfrist, og samarbeide med dine medstudenter. Fordelene er altså mange.
Dette er en del av en forholdsvis ny utdanningsbølge, som har skutt fart i Amerika¹, og nå sprer seg raskt over hele verden. Bare de to første ukene hadde edX 100 000 registrerte nettstudenter². Konseptet kalles for MOOC, som står for Massive Open Online Course. Mye av bølgen kommer av økonomiske og praktiske årsaker. Dette er rett og slett et tilbud som gir alle, med tilgang på en datamaskin, samme mulighetene til å oppnå formell kompetanse³.
De nevnte aktørene ønsker nå å ekspandere globalt, og nå et større internasjonalt publikum?. Selv om disse ikke tilbyr studiepoeng eller grader som er gyldige i Norge, har de likevel en utdanningsmodell som utfordrer det norske utdanningssystemet. Regjeringen har derfor nå satt sammen et utvalg som skal vurdere hvordan norske utdanningsmyndigheter og institusjoner skal forholde seg til den raske framveksten av høyere utdanningstilbud levert over internett?, altså såkalte MOOC. Utvalget består blant annet av ansatte ved NTNU, Google, Senter for IKT i utdanningen, og flere andre viktige aktører i Norge. Disse skal levere en rapport i slutten av 2013. I tillegg skal NTNU prøve ut MOOC med studiet «Teknologiutvikling og samfunnsendring» i høsten 2013?. Det ser med andre ord ut til at trenden har kommet til Norge, og det blir spennende å følge med på utviklingen av verdensklasserommet!
Etter at jeg la ut mitt blogginnlegg om å være «Facebook-venn med elever», har jeg mottatt mange reaksjoner. Noen er enige, mens andre er uenige. Jeg spurte på Twitter, om det er greit å være Facebook-venn med elevene. En av de som var uenige, og som omtalte dette som et «dustespørsmål» og «et merkelig spørsmål å stille», arbeider som konsulent og rådgiver i bruk av sosiale medier.
Det kan være mye som taler for å være Facebook-venn med elever, men mye tyder på at et slike forhold kan være svært uheldig.
Jeg vil understreke at mitt innlegg ikke handler om at lærere ikke skal være aktive på Facebook, eller sosiale medier generelt. Jeg reflekterte rundt såkalte venneforhold mellom lærer-elev på Facebook. Det er veldig viktig at lærere er aktive i sosiale medier, ikke bare for å få kjennskap til elevenes arenaer, men også for utvikling av egen kompetanse. «Digitale ferdigheter» er en grunnleggende ferdighet¹, som av Utdanningsdirektoratet sidestilles med lesing, skriving, regning og det å kunne uttrykke seg muntlig. At lærere er aktive i sosiale medier er altså en forutsetning for å kunne lykkes i å lære elevene digital dannelse og dømmekraft. I denne grunnleggende ferdigheten ligger også kritisk bruk av sosiale medier, og det å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av digitale verktøy. Et godt eksempel på lærere som har lyktes med dette, er St. Hallvard VGS i Lier, som benytter Facebook i norskundervisningen, uten at lærere er Facebook-venn med elevene².
Om man tilhører et lite miljø der relasjonene er mange, gjør ikke det problemstillingen mindre relevant, eller noe vi kan unngå å forholde oss til. De fleste vil vel være enige i at det ikke er ønskelig å være lærer til nære relasjoner, men det kan skje, og isåfall må man være bevisst på det. I disse situasjonene, synes jeg at dette blir et unntak, også ifb. med relasjoner på Facebook. Om man er i en slik situasjon, bør man utvise skjønn. De fleste retningslinjene for sosiale medier som fylkeskommunene bruker omtaler ikke, etter det jeg vet, slike utfordringer. Med andre ord mener jeg at dersom man er i nær relasjon, og har et lærer-elev-forhold, ser jeg ingen grunn til å måtte avslutte Facebook-venneforholdet. Man er da allerede i en sårbar situasjon både som lærer og elev, og den kan ikke forandres ved avslutning av et Facebook-venneforhold.
Flere som mener at det er greit å være Facebook-venn med elever, argumenterer med at de ønsker å være gode rollemodeller for elevene gjennom å vise dem det de mener er korrekt bruk av sosiale medier. Altså at de skal danne elevene gjennom å være forbilder for de. Det er i utgangspunktet en god tanke, men selv ser jeg ikke hvorfor man må være Facebook-venn for å være en god rollemodell, og å lære elevene digital dannelse.
Enkelte blander kortene når de uttaler at det som skrives på Facebook, blir som å stå på kjøpesenter å rope det ut. Fra min erfaring som IKT-lærer, fungerer ikke sosiale medier slik for elevene. For de som har god kjennskap til barn og unges medievaner og Facebook-bruk, vet de at elevene ofte ikke skiller mellom det private og offentlige. Barn og unge kan f.eks. legge ut et bilde på Facebook, som de med stor sannsynlighet ikke ville hengt opp på et kjøpesenter. Elevene bør dannes gjennom eksemplifisering, uten at de selv blir brukt som eksempler. Som lærer er det ens oppgave å få elevene til å reflektere og tenke kritisk rundt egen bruk av sosiale medier.
Et annet argument jeg møter, er at formålet med å være Facebook-venn med elever er kommunikasjon, og ikke «overvåkning». Isåfall ser jeg ikke grunnen til at ikke direktemeldinger eller grupper, som er mer egnet for dette formålet, dekker behovet.
Jeg har inntrykk av at de fleste som er for venneforhold med elever, ofte argumenterer rundt problemstillingen fra sitt eget ståsted – altså fra et lærerståsted. Det er snakk om at lærere kan lage lister, sette personverninnstillinger, og tenke over hva man skriver. Hva med elevene? Har de noen rettigheter? Dette er mitt kronargument mot å være Facebook-venn med elever. Det er barna og de unges rettigheter og personvern som bør stå i høysetet, og ikke lærerens.
Vi kan jo se på noen etiske problemstillinger:
– Alle unntatt én elev har sendt venneforespørsel til læreren. Denne eleven ønsker ikke eller får ikke lov til å være venn med læreren av sine foreldre. Eleven «vet» at han/hun er utenfor, fordi læreren kanskje skriver ting på profilen sin som kan være nyttig og relevant elevene sine.
– En elev mottar forespørsel fra læreren sin. Eleven ønsker ikke å være venn med læreren sin, men er i tvil, fordi han/hun er redd en avvisning kan påvirke den faglige vurderingen. Selvsagt skal ikke dette påvirke vurderingen, men for en elev kan dette være en reell frykt.
I tillegg finnes det mange eksempler på at slike venneforhold har medført uheldige situasjoner ³ ? ?, og flere skoler har måttet ta grep ? ? ?.
Til slutt vil jeg gjøre det klart, at for alle regler finnes det unntak. Jeg er klar over at flesteparten av lærerne der ute er dyktige, engasjerte, og bevisste mennesker, og mange ville fint håndtert et slik Facebook-venneforhold på en gode måte. Men selv om det finnes mange gode sjåfører, trenger vi likevel trafikkregler.
Én skole, et fylke e.l. har ingen juridisk rett til å forby venneforhold mellom lærer og elev på Facebook på grunn av ytringsfrihet?. Likevel kan de benytte seg av råd og retningslinjer, noe som viser ansvar og bevissthet rundt temaet. Forskning viser at 37-45% av alle elever mellom 16-22 år har lærere som venner på Facebook¹?. Hele 20% av elever under 13 år har det også, til tross for at de er under aldersgrensen som Facebook har satt. Det viktige er at vi lærer elevene digital dømmekraft, etikk, og god kildekritikk. Elevene skal lære å mestre det digitale samfunnet, og opptre deretter. Etter min mening kan vi fint lære elevene dette, uten å ha innsyn i deres privatliv til enhver tid. Det er ikke uten grunn at ungdommene bruker Facebook i mindre grad, og heller finner nye sosiale medier. De opplever Facebook som invadert av overvåkende voksne ¹¹ ¹² ¹³ ¹?.
iTEC (Innovative Technologies for an Engaging Classroom) er et fireårig prosjekt i regi av European Schoolnet, en sammenslutning av europeiske utdanningsministerier. Senter for IKT i utdanningen koordinerer prosjektet i Norge. I fem sykluser skal det piloteres større og mindre IKT-baserte undervisningsopplegg i tusen europeiske klasserom. ¹
Klassene som deltar har stor frihet, og lærerne utformer undervisningsmateriell selv, med muligheter for veiledning fra IKT-senteret. Forskningsdimensjonen i iTEC er stor, og det samles inn refleksjoner, intervjuer, og erfaring til Manchester Metropolitan University.
Klassen min er nå med i syklus 4, og vi ser nå på hvordan vi kan nyttiggjøre dataspill og spilldesign ifb. med læring. Elevene planlegger, idémyldrer, og utformer sine egne lærespill mot målgrupper. I denne jobben har også bruk av digitale verktøy stor betydning. Elevene må beherske samskriving, blogg, tankekart og utviklerverktøy. I tillegg må elevene kunne produsere for en spesifikk målgruppe. Med andre ord gode og viktige erfaringer, som forhåpentlig kan bidra til å kunne skape fremtidens klasserom. Du kan følge prosessen på elevenes egen blogg: iktotta.no.
Mange kan oppleve at det er vanskelig å avvise elever på Facebook
Det å være Facebook-venn med elever har i flere år vært et omdiskutert tema blant lærere. Mange hevder at dette er uproblematisk, mens andre oppfordrer medlærere til å legge til elevene sine i sosiale medier. Det argumenteres med at læreren må «være tilstede», og holde en viss oversikt over hva elevene foretar seg. Faktisk viser tall fra en spørreundersøkelse av Berit Skog ved NTNU at 37% i alderen 16-17 år har lærere som Facebookvenner.
«Lærere og andre med tett brukerkontakt bør ikke ha et såkalt venneforhold til elever/brukere/pårørende i sosiale medier som Facebook og lignende. Oppland fylkeskommune anbefaler lærere å bruke offisiell lærerside til bruk i jobbsammenheng. »
Kjøreregelen til Oppland fylkeskommune er svært klar, og er etter min mening en god kjøreregel. Flere begynner nå å ta i bruk tilsvarende retningslinjer. Mandal kommune har til og med gått såpass langt at de har valgt å forby elev-lærer-vennskap på Facebook. Dette gjør de for å skjerme både barn og voksne. De får blant annet støtte fra Utdanningsforbundet lokalt. Medieforsker Ida Aalen advarer også lærere som inngår såkalte venneforhold med elever på Facebook, fordi det kan by på nye problemstillinger og utfordringer. Selv om du selv føler at du ikke skriver noe galt, har andre tilgang til å skrive på veggen din. I tillegg vil det kunne by på problemer, om du f.eks. godtar venneforespørsel fra én elev, mens det er andre elever du kanskje ikke ønsker å ha på vennelisten din.
Det er mange måter du kan bli godt kjent med elevene dine på, og via sosiale medier er, etter min mening, ikke en av de. Du skal ikke være en overvåkende makt, men skal lære elevene digital kompetanse i klasserommet, og ikke i den private sfæren. Her har du som voksen, og lærer, et ansvar for å beskytte eleven mot seg selv. Kanskje du ikke har noe å skjule for eleven, men det kan fort dukke opp meldinger, bilder, tags osv. som setter både deg som lærer og eleven i en uheldig situasjon.
I verste fall kan det også komme opp problemstillinger knyttet til skikkethet rundt elevvurdering. Som lærer må man være såpass profesjonell at man skal sette vurdering uavhengige av utenomfaglige faktorer. Likevel vil det ikke levne noen tvil i spørsmålet om vurdering, dersom læreren avstår fra å være «venn» med eleven, og kun har et profesjonelt lærer-elev forhold. På starten av skoleåret forteller jeg alltid elevene mine at de gjerne kan sende meg venneforespørsel, men at denne godkjennes først når standpunktkarakter er satt. På denne måten unngår jeg å avvise elevene, og får en åpen dialog rundt utfordringer og muligheter med sosiale medier. Vi har en egen Facebook-gruppe for nåværende og tidligere elever hvor det deles jobbannonser, tips osv. Her er både jeg og elevene medlemmer, uten å måtte være i venneforhold. Se min veiledning for å opprette Facebook-grupper.
Om noen likevel velger å inngå slike venneforhold med elevene sine på Facebook, er det lurt å sette riktige personverninnstillinger, og være nøye med å legge folk i lister.
I fjor høst kom jeg over et svært interessant prosjekt. Dette prosjektet har tittelen edX, og ble i april 2012 startet som et samarbeid mellom Harvard University og Massachusetts Institute of Technology (MIT). Målet er å skape læringsverktøy som også gir studentene en interaktiv opplevelse. I tillegg er dette et stort og påkostet prosjekt hvor det forskes på læring og fjernundervisning. Dette er med andre ord fjernundervisning i verdensskala, og kalles på fagspråket MOOC (eng.: massive open online course).
Jeg var allerede igang med fulltidsstudier ved siden av jobben, så jeg var noe betenkt med å kaste meg på et MOOC. Det at Harvard er et såpass annerkjent universitet, og at kurset var gratis, bidro til at jeg ikke kunne la denne sjansen gå forbi. I tillegg ville jeg også slå et slag for fellesskapet og bidra til god forskning.
Jeg registrerte meg på edX sin nettside, og fant fort et kurs av interesse. Valget falt på Harvard’s mer eller mindre legendariske IT-kurs ‘CS50x – Introduction to computer science‘. Dette kurset bestod av syv obligatoriske innleveringer. Temaene var som følger:
Enkel spilldesign
Grunnleggende C-programmering
Kryptografi
Programmere Scramble i C
Filhåndtering, datastrukturer, fil I/O osv.
Programmering av ordbok (datastrukturer)
Komprimering
Utvikling av nettbasert aksjesystem
I tillegg var det et endelig prosjekt, der jeg valgte tema selv. Sluttprosjektet måtte også forsvares ved hjelp av en videopresentasjon.
Nettstudiene på edX er organisert slik at alt undervisningsmateriell legges ut første dag. Det legges ut et forslag til fremdriftsplan, men du velger selv eget tempo og rekkefølge. Det flotte er at man har full fleksibilitet, og kan se videoforelesninger når man måtte ønske det. Likevel valgte jeg å forholde meg til den foreslåtte fremdriftsplanen i størst mulig grad. Det at foreleserne er noen av de beste i verden innen sine felt, er et privilegium i seg selv. Forelesningene er ikke bare lærerike, men også svært inspirerende. I tillegg til forelesninger, legges det også ut «walkthroughs» til innleveringer. Her får man blant annet tips til hvordan man bør ta fatt på oppgavene som skal leveres inn.
Studiet ble avsluttet 15. april, så når jeg skriver dette innlegget har jeg akkurat mottatt papirene mine fra Harvard. Jeg må innrømme at det føles litt kult å ha i CV’ en at jeg har studert ved Harvard, om enn bare et kurs! Det er på tide at de norske høgskolene følger etter, for det er tydelig at amerikanerne her har klart å tenke fremtidsrettet. Prøv selv på www.edx.org!
