Kategori: Digital kompetanse

Teknologi er i stadig endring

I Klassekampen lørdag 2. februar skriver professor ved BI, Anne-Britt Gran i sin kronikk “Ipad-eksperimentet” at «I arbeidet med å digitalisere skole og høyere utdanning kan det se ut som at mange har glemt at papir også er en teknologi». Jeg tror ikke papiret har blitt glemt, men teknologi er i stadig endring, og selv er jeg av den oppfatning at vi tilpasser oss og tar i bruk teknologi på nye måter.

Innkjøpskompetanse er avgjørende

Det handler ikke om å bruke digital teknologi for teknologiens skyld. Det handler om å bruke mest mulig hensiktsmessig teknologi. I kronikken gir Gran til dels inntrykk av at bruken av digital teknologi ikke er forankret i forskning. Dette er feil. Det kan godt hende at det gjennomføres innkjøp i skolen som hverken er forankret i forskning eller gjennom pedagogiske vurderinger. Men dersom det er tilfelle er det likevel ikke et argument mot bruk av digital teknologi i skolen. Da er det innkjøpskompetanse som er problemet, og ikke selve teknologien. Jeg er enig med Gran at det kan være et problem med ukritisk digitalisering. En begynnelse kan være at vi slutter å omtale skoler og lærere som iPad-skoler og iPad-lærere, og heller fokusere på pedagogikk og didaktikk. En iPad er en merkevare, og et nettbrett er et digitalt verktøy.

Pedagogiske valg

Gran argumenterer med en undersøkelse som viser at de fleste foretrekker å lese på papir. Her forteller flertallet at de foretrekker å lese på papir fremfor å lese på skjerm. Men forteller dette oss egentlig noe om papiret som teknologi for lesing? Eller forteller dette oss at de fleste i dag er opplært til å lese lengre tekster på papir? Mener hun at elevenes preferanser skal være avgjørende for de pedagogiske valgene vi gjør i skolen?

Et unyansert narrativ

Det har dannet seg et narrativ der papirets fortreffelighet som leseteknologi fremheves. Jeg har tidligere gjennomgått studier som sammenligner skriving for hånd eller på tastatur, og lesing på papir eller skjerm. Det som er felles for flere av studiene jeg har lest er at de er mye mer nyanserte enn det media fremstiller de som. Det er ikke slik at det er enten eller. Mitt inntrykk er at de fleste lærere velger det læremiddelet de mener er mest hensiktsmessig for å dekke kompetansemålene de underviser i. Ifølge lærerundersøkelsen 2015 er det i liten grad skoleledelse og skoleeier som velger læremidler.

Selvregulering og lesestrategier

Kronikkforfatteren hevder at det er en utfordring å lese på en internett-tilknyttet skjerm. Dette samsvarer med forskning, som viser at internett-tilknyttet skjerm vil kunne påvirke konsentrasjonen til den som leser. Men det er ikke slik at vi alltid er skjermet fra digitale forstyrrelser selv om vi leser på papir. Derfor er det viktigere at vi lærer elevene selvregulering og gode lesestrategier for skjerm. Dette underbygges av forskning på lesing på skjerm og papir. Barn og unge må i tillegg lære seg å koble av. Dette lærer de ikke gjennom at andre kobler de av.

Svekkes leseferdighetene av å lese på skjerm?

Den 3. oktober skriver NRK at “Leseferdighetene svekkes av å lese på skjerm”. Det henvises til en metaanalyse som “…er et slags sammendrag av 56 ulike studier. Mer enn 200 forskere i over 30 land og 170.000 deltakere har vært involvert.” I følge Anne Mangen, professor ved Lesesenteret til Universitetet i Stavanger, er alle resultatene i favør av papiret. I følge Mangen må vi “…tenke på verdien av dybdelesing, og hvordan vi kan ivareta en balansert mediediett i skolen.”

En svakhet med slike artikler som gjengir forskningsresultater er at de lett kan ende opp som unyanserte og sensasjonalistiske. For mange kan det kanskje virke som at vi bør lese mer bøker på papir, og lese mindre på skjerm. Men om man ser nærmere på metaanalysen ser man at det ikke er tilfelle – snarere tvert imot.

Det er riktig, basert på de 56 studiene i metaanalysen, at utvalgene i disse studiene har fordeler med å lese på papir når det gjelder dypere leseforståelse. Det er derimot viktig å påpeke at disse fordelene kun gjelder når man sammenligner papirbasert lesing med datamaskin, og ikke med håndholdte enheter (som f.eks. lesebrett, nettbrett). Flere tidligere metaanalyser, som det blir referert til, har ikke vist noen klare konklusjoner eller signifikante forskjeller mellom lesing på skjerm eller papir. (Kingston, 2008; Kong, Seo & Zhai, 2018; Noyes & Garland, 2008; Singer & Alexander, 2017).

Til NRK hevder Mangen at leseforståelsen vår svekkes, og i metaanalysen hevdes det riktig nok at den negative effekten av lesing på skjerm har økt de siste 18 årene. Man bør likevel stille spørsmålstegn ved validiteten ved dette funnet når utvalget i de ulike studiene er i forskjellige aldersgrupper og fra ulike land. Forfatterne av metanalysen påpeker selv variasjonen i aldersgrupper som en svakhet:

However, the distribution of age groups over the years was not broad enough to allow reliable analysis of this possible effect in our dataset.
(Delgado, Vargas, Ackerman, & Salmerón, 2018)

 

Selv om det er stor variasjon i aldersgrupper er majoriteten (63,79%) av utvalget studenter ved høyere utdanning. Har disse studentene primært lest lengre tekster i bokform eller på skjerm? Har de lært lesestrategier for skjerm?

Når man ser at utvalget i studiene har dypere leseforståelse av å lese på papir kontra skjerm er det kanskje nærliggende å tro at vi bør lese mer på papir. Men forfatterne av metaanalysen hevder derimot det motsatte.

However, given the unavoidable inclusion of digital devices in our contemporary educational systems, more work must be done to train pupils on dealing with performing reading tasks in digital media, as well as to understand how to develop effective digital learning environments.
(Delgado, Vargas, Ackerman, & Salmerón, 2018)

 

Forskerne argumenterer for at pedagogiske grep kan bidra til å minske utfordringene med skjermlesing, og hjelpe elevene til å utvikle ferdigheter som støtter en gjennomtenkt tilnærming til digital informasjon, og mener at det vil være urealistisk å basere seg kun på papirbasert lesing:

In conclusion, it is clear that digital-based reading is an unavoidable part of our daily lives and an integral part of the educational realm. Although the current results suggest that paper-based reading should be favoured over digital-based reading, it is unrealistic to recommend avoiding digital devices.
(Delgado, Vargas, Ackerman, & Salmerón, 2018)

 

De avslutter konklusjonen sin med et ønske om at metaanalysen skal kunne brukes for å legge til rette for mer effektiv digital lesing:

We hope our meta-analysis will guide evidence-based decisions by policy makers and point designers and researchers toward conditions that support effective digital-based reading.
(Delgado, Vargas, Ackerman, & Salmerón, 2018)

 

Så svekkes egentlig leseferdighetene av å lese på skjerm? Det ser heller ut til at mangel på lesestrategier og metoder svekker leseferdighetene på skjerm, og at vi bør jobbe mer for å lære elevene disse strategiene og metodene.

Nei, vi trenger ikke mobilforbud!

I 2001 tok den amerikanske forfatteren og foredragsholderen Marc Prensky i bruk begrepet «digitalt innfødte». Dette begrepet har blitt brukt til å beskrive barn og unge som vokser opp i en teknologirik verden og dermed automatisk forstår teknologien som omgir dem. I dag vet vi at dette er en myte. Barn og unge må dannes og utdannes også i digitale verktøy, noe Kunnskapsløftet tok på alvor da digitale ferdigheter ble innført som en grunnleggende ferdighet.

Når franske skolebarn mellom 3 og 15 år møter til skolestart i september vil de møte et nylig innført mobilforbud. Fredag 3. august kunne vi i Klassekampen lese at tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes mener Norge bør følge etter Frankrike, og innføre forbud mot mobiltelefoner i skolen. Han argumenterer med at mobilbruk i skolen kan føre til digitale uvaner.

I Klassekampens leder lørdag 4. august gir nyhetssjef MÍmir Kristjánsson inntrykk av at det er «fritt fram for elever å bruke mobiltelefon på skolen» uten et nasjonalt mobilforbud. Sannheten er at flere fylkeskommuner og kommuner har skolereglement som regulerer mobilbruk i skolen. I Oppland fylkeskommunes skolereglement kan man lese følgende: «Elevens bruk av IKT i undervisningen skal skje etter lærers anvisninger.»

Kristjánsson bruker mobilavhengighet, nettmobbing og dårlig konsentrasjonsevne i skoletiden som argument for et forbud. Dette er allerede kjente utfordringer for oss som jobber i skolen, men for meg som lærer er disse utfordringene et argument mot et nasjonalt forbud. For hva skjer når elevene våre skal ut i et samfunn uten mobilforbud, når de ikke har lært gode vaner og hensiktsmessig bruk i skolen? Blir det mindre nettmobbing med forbud, eller vil problemet i større grad flyttes til fritiden? Skolen er en viktig arena for å fange opp problembruk, og det bør den fortsatt være.

Det finnes riktignok studier som viser at mobilbruk kan ha negativ innvirkning på elevenes oppmerksomhet og prestasjoner. Men en svakhet med slike studier er at de ofte sammenligner totalforbud og fri tilgang. Med andre ord er premissene for studiene feil, da vi allerede har regelverk som skal regulere bruken av digitale verktøy i norske skoler. Det finnes dessuten andre studier som viser at mobile enheter kan være en støtte i opplæringen, som for eksempel forskningsprosjektet SMILE ved Stanford University der mobiltelefoner brukes for å lære matematikk.

Å innføre et nasjonalt forbud mot mobiltelefoner vil være et uttrykk for manglende tillit både til skolen som institusjon, og til læreren som klasseleder. For det bør være læreren som til syvende og sist avgjør hvordan læringsmiljøet skal være i klasserommet og hvilke verktøy det er hensiktsmessig å bruke. Derfor vil et nasjonalt forbud kunne være et hinder for profesjonens autonomi.

Istedenfor forbud, bør vi heller jobbe for at elevene lærer god og hensiktsmessig bruk av digitale verktøy. Når vi nå vet at digitalt innfødte er en myte, bør skolen som institusjon ta samfunnsansvar ved å utdanne elevene til å bli digitalt kompetente og digitalt dannede. Nylig kom Lincoln University med en forskningsgjennomgang av konsekvenser av digitale distraksjoner i skolen. Ifølge gjennomgangen bør elevene bevisstgjøres på konsekvensene av uhensiktsmessig bruk, og lære selvregulering. Mens skolene anbefales å håndheve det regelverket de allerede har, ta i bruk aktiv læring i klasserommet, og innlemme mobilen som et læringsverktøy.

Shell-svindel på Facebook

Det verserer stadig vekk nye svindler på Facebook, og nylig ble jeg oppmerksom på denne:

«Hei alle sammen!✌Det er en ny måte å fylle på gratis drivstoff på bensinstasjonene til SHELL! ⛽⛽⛽
Det ble kunngjort på radioen i dag! Det er kun denne uken at du kan bestille gavekortene dine og fylle på drivstoff gratis! 🏆🏆
Kortet mitt ankom i posten etter to dager! 😍 Kampanjen varer til onsdag!
Bare tast inn «xxshellfreex» i søkefeltet i Google og klikk på det første resultatet for å bestille ditt! 🙂»

 

På Facebook kan den se slik ut:

Det er flere spørsmål man bør stille seg når slike meldinger dukker opp:

  • Ville Shell ha spredt en slik kampanje gjennom kjedemeldinger?
  • Vil en seriøs aktør bruke så mange smileys, og ordlegge seg på denne måten?
  • En ny måte å fylle gratis drivsstoff på? Høres det troverdig ut?

Når du søker på «xxshellfreex» i Google, kommer man til nettsiden shellno.info. Ta en titt på domenenavnet. I Norge er Shells domenenavn shell.no, og svindlerne har forsøkt å etterligne dette. Om man gjennomfører et søk på hvem som eier domenenavnet, ser man at eieren er skjult gjennom et annet selskap slik at man ikke kan spore opp eieren av domenenavnet. Enda en grunn til å bli mistenksom. Jeg fant ut at nettsiden ligger et sted i Bulgaria.

Dersom man går inn på nettsiden så ser den slik ut:

Svindlerne har riktignok brukt Shell sine farger og logo, men det er flere ting her som gjør at siden ikke fremstår som troverdig. For det første begynner nedtellingen på nytt hver gang siden lastes. Det skjer heller ingen ting når nedtellingen er ferdig.

Nettsiden ber deg om å fylle alle personalia, inkl. betalingskort.

Du risikerer altså å bli svindlet, få kontoen din tappet, og bli utsatt for ID-tyveri. Til slutt gir du de tilgang til Facebook-profilen din, slik at de får spredd meldingen videre.

Ikke la deg lure, og utvis alltid god digital dømmekraft!

Egenarten til IKT-servicefag må styrkes!

Skrevet som svar på høring av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen på vegne av nettverket for IKT-servicefag i Oppland fylkeskommune.

I stortingsmeldingen Digital agenda for Norge (Meld. St. 27, 2015-2016) hevdes det at “Avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning er grunnleggende forutsetninger for digitalisering av Norge”. Ifølge stortingsmeldingen (Meld. St. 27, 2015-2016) har bruken av offentlige tjenester økt med 235 prosent fra 2010 til 2015. Disse tallene forteller oss at digitaliseringen i offentlig sektor har hatt stor økning de siste årene, og at dette er et nasjonalt satsingsområde.

Ifølge EU sin indeks for digitalisering ligger Norge på andreplass bak Danmark. Det er liten tvil om at fremtiden er digital. Til dette trenger vi spisskompetanse. På Digitaliseringskonferansen 2017 som ble arrangert 8.-9. juni la kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner frem fire punkter for å lykkes. Ett av disse var bedre og bredere utdanning, samt mer avansert IKT-kompetanse.

Per i dag har IKT-servicefag kryssløp fra alle Vg1. Vi mener at dette er en undervurdering av fagets kompleksitet. For å øke fagets status og for å heve den faglige tyngden som bransjen krever, mener vi at IKT-servicefag bør få styrket sin egenart. Dette kan gjøres ved å ta utgangspunkt i modell 3 som UDIR anbefalte i sin gjennomgang av det yrkesfaglige utdanningstilbudet (UDIR, 2016). IKT-servicefag vil i mye større grad være komplementært med mediafag enn elektrofag, da både IKT og mediafag er programområder med vekt på kompetanse innen bruk av programvare, digitale verktøy og teknologiske ferdigheter. I rapporten “Fagopplæring eller statlig utdanning i arbeidslivet?” (Nøst, H. & Reegård K., 2015, s. 27) står det at en IKT-fagarbeider stort sett vil “…operere på programvare-nivå, mens en dataelektroniker skal kunne håndtere programvare, samtidig som faget er mer spesialisert på maskinvare og elektronikk generelt, i hvert fall ut fra læreplanen for Vg2”. Videre hevder de at IKT-servicefaget i all hovedsak retter seg mot de kontorbaserte jobbene, og i mindre grad mot for eksempel industri (Nøst, H. & Reegård K., 2015, s. 32).

Den største andelen av søkermassen kommer som nevnt i høringen fra Vg1 Elektro. I dag er det kun Vg1 Elektrofag og Vg1 Service og samferdsel som har noe IKT i sin læreplan, men dette utgjør en svært liten del av læreplanen. Det er med stor sannsynlighet at elevene primært søker seg inn til disse programområdene fordi de ikke opplever de andre fagene i kryssløpet som relevante for sitt utdanningsløp.

I høringen står det at det vil være en fordel å flytte IKT-service til elektrofag fordi lærefagene der er godt forankret i arbeidslivet. Også lærefaget IKT-servicefaget har vist seg å ha blitt bedre forankret som lærefag de senere årene. Antallet som søker læreplass var nesten 70 prosent høyere i 2015 enn i 2008, med den største økningen etter 2012 (Nøst, H. & Reegård K., 2015, s. 29).

Faglig råd for elektrofag argumenterer med at elektrofag trenger mer IKT i programområdet sitt. Dette er et argument som kan brukes for samtlige yrkesfaglige programområder, da alle yrkesfaglige programområder trenger mer IKT-kompetanse. Nøst, H. & Reegård K. (2015, s. 27) hevder at “Dataelektronikeren har mer behov for IKT-kunnskap, enn IKT-fagarbeideren har behov for elektrokunnskap”. Det er derfor viktig at IKT beholdes som et eget programområde for å ivareta fagets egenart og dybde, og for å gi faget anerkjennelse som et politisk og nasjonalt satsingsområde.

Dersom IKT-servicefag legges under Elektrofag, frykter vi at faget vil miste sin status og at elevmassen vil minske. Dette vil igjen føre til at lærebedrifter får lavere tilgang på dyktige lærlinger, og at bransjen vil få mindre faglærte.

Din datamaskin som gissel

Den siste måneden har det gått en bølge med  såkalte gisselvare (ransomware). Det er et datavirus som tar datamaskinen din som gissel. Viruset har flere navn, men dette som nå verserer går under navnet CryptoLocker, og er veldig likt TorrentLocker. Det disse virusene gjør er at de krypterer filene dine og gjør de ubrukelige.

Gisselaksjon gjennom e-post

Det som skjer er at du mottar en e-post som tilsynelatende fremstår som en kvittering på et kjøp, eller en faktura som må betales. Som regel brukes følgende emnefelt:

«Elektronisk kvittering på ditt kjøp 01.03.17»

eller

«Faktura 37933531 fra [navn på norsk firma]»

E-posten er skrevet på greit norsk med en tilsynelatende norsk avsender. Jeg har selv fått flere varianter, og en av disse ser slik ut:

Hei Kjære Kunde,

Vedlagt finner du din kvittering som avtalt.

[lenke til infisert fil]

Vi takker for at du valgte å handle hos oss, og håper på snarlig gjensyn.

Takk for at du valgte å handle hos oss.

Vennlig hilsen
Anna Antonsen

I mailen stod det ikke noe sted hva slags firma denne kvitteringen kom fra. Men den kom fra et italiensk IT-firma, og jeg sporet den videre til en italiensk båtleverandør(!), og  deretter til Polen. Med andre ord ikke spesielt troverdig.

Følgende e-post kom som en faktura som måtte betales:

Kundenr : 47484682
Faktura : 37933531
KID : 0000352755858938535283
Betalingsfrist: 07.03.2017
Å betale : 484,14
Betales til : Swift: ESSE NOK 9145 / / Iban: NO 69 6652314783

[lenke til infisert fil]

[navn på norsk firma]

Denne e-posten har gått gjennom Danmark, og det lengste jeg klarte å spore den tilbake til var USA. I tillegg er Swift og Iban skrevet i feil format.

Spredning

Det ser ikke ut til at viruset sprer seg videre i nettverk, men i hovedsak gjennom e-postvedlegg. Dersom du tar backup i nettskyen, hjelper dette svært lite om du har på automatisk synkronisering. Da vil de krypterte filene erstatte originalfilene dine. Det beste du kan gjøre er derfor å ikke trykke på lenkene i e-posten, og gjerne advare venner og kollegaer.

Ikke betal løsepenger!

Jeg har søkt ganske grundig på nettet, men på nåværende tidspunkt ser det ikke ut til at den infiserte datamaskinen lar seg gjenopprette. Man ser også tilfeller der folk har betalt store summer i løsepenger i håp om å gjenopprette filene sine. Ikke bare risikerer man da å sitte igjen med skjegget i postkassen, men man er i tillegg med på å finansiere denne uetiske virkomsheten. For i de fleste tilfeller ser det ut til at man ikke får igjen filene sine selv om man betaler.

Tiltak

Jeg har lenge vært skeptisk til å betale store summer for anti-virusprogrammer. Nettopp fordi disse programmene ikke hindrer uvettig databruk, og i mange tilfeller ikke klarer å forhindre de reelle truslene. Det viktigste vi kan gjøre er å opptre kritisk. Her er noen tips:

  • Sjekk avsender. Ring gjerne avsender om du er i tvil.
  • Følg magefølelsen. Ikke la deg stresse.
  • Sjekk filnavn på vedlegg.
  • Ta jevnlig backup på en ekstern enhet.

Kildekritikk i sosiale medier

På Facebook verserer det nå et innlegg om dopingsaken rundt Therese Johaug. I gruppen Therese Johaug fanklubb er det delt et innlegg med et bilde som tilsynelatende skal bevise at pakken med salve ikke var dopingmerket. Mens jeg skriver dette er innlegget ukritisk delt videre over 3000 ganger. Opphavet til bildet er denne tweeten:

 

 

Ved første øyekast ser bildet troverdig ut, men nå i dag er det enkelt for hvem som helst å fabrikere slike bilder. Og når jeg vet hvor enkelt det er, blir jeg umiddelbart skeptisk. På grunn av min mistanke, valgte jeg å gjennomføre et reversert bildesøk i Google for å finne den opprinnelige kilden til bildet.  Her er resultatene jeg fikk opp:

 

sokeresultat-pakning

 

Bildet er tatt av en person ved navn Filippo Monteforte, og det er NTB scanpix som eier rettighetene. Man ser klart og tydelig at det er samme bilde, men at dopingmerket altså har blitt redigert bort fra originalbildet. Husk at du alltid bør være kritisk til det du ser på nettet!

Tar du tester på Facebook?

Dette er skjermbildet du møter når du tar en av testene.
Dette er skjermbildet du møter når du tar en av testene.

Kjære Facebook-venn!

Du leser kanskje dette fordi du er en av de som ukritisk tar tester på Facebook. I så fall bør du lese videre.

I den siste tiden har Facebook florert av ulike tester fra aktører som Heroquizz, what-character-are-you.com, og Nametests. Tester som kan fortelle deg hva slags spirituelt oppdrag du vil ha livet, og hva slags type du er i venneflokken. Svaret er et raskt klikk unna, og for mange er fristelsen for stor til at de tar seg bryet med å leser vilkårene for å ta disse testene. De fleste av disse sidene stammer fra det tyske selskapet Social Sweethearts, som i liten grad ønsker å opplyse om hva de driver med på sine hjemmesider.

Det du kanskje ikke tenker på når du tar disse testene, er at du gir bort masse personlig informasjon. Ikke bare om seg selv, men også om vennene dine. I følge personvernavtalen til Social Sweethearts, gir du dem tillatelse til å samle inn, prosessere og bruke din informasjon fritt. Med andre ord kan de bruke bildene dine i blant annet reklamer og annonser. I tillegg gir du dem tillatelse til å reklamere direkte til deg for produkter som:

test drives, cars, product samples, free coupons, sweepstakes, discount offers, credits or loans, finances, insurances, travel, applications, social media, editorial content and offers, quizzes, personality tests, smartphones, videos, mobile games & applications, newsletters, toolbars, browser addons, software, insurances, investments, dating, mobile communications, complimentary tickets, gifts, online games, travel deals, newspapers, magazines, special offers, sim cards, games, electricity, energy related offers, telecommunication services, surveys, market research, fashion, cosmetics, photo products, mail orders, imaging products

facebook-test

«Jammen, jeg vil vite hva stemmen i hjertet mitt sier. Det kan vel ikke være så farlig?», sier du.

La oss se på det fra et annet perspektiv. En ukjent mann kommer på døren din. Han presenterer seg ikke, men forteller deg at han kan lage et vennskapsunivers for deg. Det eneste han trenger er at du slipper han inn. Du må også gi han tilgang til alle fotoalbumene dine, en liste over alle dine venner og bekjente, samt din egen personalia i form av telefonnummer og e-post-adresse. Han får selv velge hva han vil ta, og du må signere en avtale på 3 A4-sider som gir vedkommende rettighetene på informasjonen du har gitt han. Hadde du gjort det?

fjernappDersom du har tatt en av disse testene, har du allerede gitt selskapene tilgang til informasjonen du har delt med de, og opplysningene kan allerede være på avveie. For kommersielle aktører, vil din personlige informasjon være veldig verdifull. Den kan brukes til direkte reklame, men kan også brukes til å produsere reklame i form av at bildene dine brukes i annonser for ulike produkter.

Du kan likevel forhindre at de fortsetter å hente informasjon fra Facebook-kontoen din ved at du fjerner appen som er installert. Dette kan du gjøre ved å gå inn på Facebook-appene dine, klikke på tannhjulet til høyre for appen, og velge «Fjern app».

Så neste gang du ønsker å vite om du er klar for å få barn, hva slags dyr du er, eller hvem som er din ekte bestevenn, bør du tenke deg om et par ganger. Er det virkelig verdt det? Vis god digital dømmekraft!

Presentasjon om spill og læring

Har i dag presentasjon om «Spill og læring» på Senter for IKT i utdanningen. Her skal jeg presentere bruk av spillutvikling for å fremme læring, og bruk av Oculus Rift på Transport og logistikk.

Program for dagen: http://iktsenteret.no/kalender/innovasjon-i-klasserommet#.VNFdTNKG8rU

Presentasjonen kan sees her:

Kjedemeldinger om Facebook sine retningslinjer

I de siste dagene har denne kjedemeldingen florert på Facebook:

Jeg gjør som flere andre og erklærer herved:
På denne dagen, 28. november 2014, som svar på de nye Facebook-retningslinjer og under artikler L.111, 112 og 113 av koden av intellektuell eiendom, erklærer jeg at mine rettigheter knyttes til alle mine personlige data, tegninger, malerier, bilder, tekster osv publisert på profilen min og mine sider, både det som allerede er publisert, og det som måtte bli publisert senere.
For kommersiell bruk av det foregående kreves mitt skriftlige samtykke til enhver tid.
Dette tillater meg å plassere meg under beskyttelse av opphavsrett.
Med dette erklærer jeg overfor Facebook at det er strengt forbudt å avsløre, kopiere, distribuere, kringkaste ting fra min profil og / eller dens innhold. Handlingene som er nevnt ovenfor, gjelder både ansatte, studenter, agenter og / eller andre ansatte i regi av Facebook, samt deres samarbeidspartnere, eiere og kunder.
Innholdet i profilen min omfatter privat informasjon.
Brudd på personvernet er straffbart.
Facebook er nå en åpen kapitalenhet. Alle medlemmer er invitert til å legge ut en melding av denne typen, eller hvis du foretrekker det, kan du kopiere og lime inn denne versjonen. Hvis du ikke har publisert dette utsagnet minst én gang, vil du stilltiende tillate bruk av elementer fra din profil/statuser/oppdateringer.

Altså ved å skrive en statusmelding, mener flere at de automatisk fristilles fra Facebook sine retningslinjer, som vi godkjenner når vi registrerer oss på dette sosiale mediet. Dette er ikke annet enn en tradisjonell kjedemelding, og som kjedemeldinger flest er det alltid noen som biter på. Så nei, du blir på ingen måte fristilt fra Facebook sine retningslinjer på noen annen måte enn å slette kontoen din.

Husk å vise nettvett og utøv god kildekritkk! Du vet aldri hvilken hensikt opphavet til meldingen har.