Kunstig intelligens er oss

Kunstig intelligens har vært den store snakkisen i skolen de siste ukene. Gjør den at elevene slutter å gjøre leksene selv? Kan den overta noe av jobben til lærerne? Bør vi ta i bruk kunstig intelligens i skolen, eller er det en trussel mot skolen slik vi kjenner den?

Hva er ChatGPT?

ChatGPT er en kunstig intelligens som er trent opp til å etterligne menneskelig dialog. Tjenesten er foreløpig kun i beta, men hvem som helst kan registrere seg. Jeg er selv imponert over noe av innholdet den kan produsere, men samtidig er jeg mest overrasket over hvor overrasket mange er over at slike tjenester eksisterer. Jeg mener også at begrepet “kunstig intelligens” i mange sammenhenger kan være litt misvisende, da slik teknologi ofte handler om å gjenkjenne mønstre og etterligne de. Det er derfor ikke så stor forskjell på slik teknologi og algoritmer vi allerede kjenner som tas i bruk i søkemotorer eller hos kjente sosiale medier.

Det er riktig at ChatGPT kan produsere relativt overbevisende tekster. Men bare inntil et visst nivå. Tjenesten vil nok bare bli bedre og bedre, men akkurat nå avslører den ofte seg selv i refleksjon og dybdeforståelse. I tillegg vil nok også plagieringskontroller få mer og mer funksjonalitet som avdekker bruken av slike tjenester. Det finnes også verktøy som er blitt laget for å avsløre tekst som er skrevet med kunstig intelligens. Likevel er det viktig å huske at lærere ikke har lov til å lime inn elevenes besvarelser i disse verktøyene. Man bryter mest sannsynligvis både med taushetsplikten og elevens personvern ved å gi fra seg elevarbeid til en tredjepart på denne måten uten elevens samtykke.

Kan vi sperre for ChatGPT i skolen?

Et vanlig spørsmål nå er hvordan vi kan få blokkert ChatGPT i skolen. Noen lærere krever at bruken av tjenesten skal kontrolleres. UDIR har allerede varslet at åpent internett til eksamen stenges inntil videre. Dette er utvilsomt en kortsiktig løsning, for løsningen er hverken å skru av nettet, eller å sperre tilgangen til ChatGPT. For det første fordi det ikke er hensiktsmessig, og for det andre fordi det teknisk ikke er mulig. Hvorfor det ikke er mulig får jeg ta i et annet innlegg, men ChatGPT er hverken det første eller eneste verktøyet med kunstig intelligens. Grunnen til at det ikke er hensiktsmessig er fordi vi må lære elevene å kunne produsere gode elevbesvarelser uavhengig om de har slike verktøy tilgjengelig eller ikke. Jeg et inntrykk av at lærere i større grad i dag lager oppgaver som krever at elevene viser kompetanse, da dette har blitt fremhevet i nyere læreplanverk. Er kanskje eksamensformen eller noen av oppgaveformene overmodne for nytenkning dersom en robot klarer å løse de? 

Bør kunstig intelligens og ChatGPT brukes i skolen?

Kunstig intelligens i skolen har vært et tema de siste årene, og det ble blant annet omtalt i Horizon-rapporten fra 2017 om hvordan teknologien ville påvirke skolene i norden de neste årene. Kunstig intelligens og maskinlæring i skolen ble da forespeilet i løpet av en to- til tre-årsperiode. Og selv om det allerede er tatt i bruk noen steder, kan man si at det ikke er noen prosjekter som har fått så stor oppmerksomhet som da ChatGPT lanserte sin åpne løsning 30. november i fjor. Men på spørsmålet om kunstig intelligens og ChatGPT har en plass i skolen bør man dele spørsmålet opp i to. For det er ingen tvil om at elever må lære om kunstig intelligens, og at denne formen for teknologi vil kunne revolusjonere skolen. Dette er en naturlig del av en opplæringen i digitale ferdigheter. Elevene må lære om både fordelene og utfordringene som er knyttet til denne teknologien Men for å jobbe med kunstig intelligens kreves det ikke at man jobber med ChatGPT.

Jeg ser at flere lærere tidlig kastet seg over dette verktøy, og anbefaler å ta i bruk ChatGPT i skolen. Men hva om denne praksisen er ulovlig? En lærer kan ikke kreve at elevene skal bruke denne tjenesten, og bør heller ikke forvente at de skal gjøre det. Til det må skoleeier ha en databehandleravtale med OpenAI. Av den grunn kan en lærer heller ikke legge inn elevenes arbeid i tjenesten uten deres samtykke. Innholdet du deler med OpenAI kan nemlig brukes i blant annet reklame, og du gir de også samtykke til å dele denne informasjon med tredjepart.

“…we may share Personal Information with vendors and service providers, including providers of hosting services, cloud services, and other information technology services providers, event management services, email communication software and email newsletter services, advertising and marketing services, and web analytics services. Pursuant to our instructions, these parties will access, process, or store Personal Information in the course of performing their duties to us.” 

Utdrag fra personvernerklæringen til OpenAI.

Det er viktig å huske at ChatGPT bare er én av mange tilbydere av slik teknologi. Tjenesten er utviklet av amerikanske OpenAI, og vil på sikt ha en enorm kommersiell verdi for selskapet. Grunnen til at den nå er åpen og tilsynelatende gratis, er fordi at de nå trenger vår hjelp. De trenger oss både til å markedsføre gjennom omtale (slik også jeg gjør her), men de trenger også hjelpen vår til å fylle chatboten med informasjon slik at den kan bli bedre. At kunstig intelligens vil forandre skolen er det ingen tvil om. Spørsmålet er heller om det er ChatGPT som skal ha den rollen. I en nylig debatt arrangert av Utdanningsforbundet etterspurte professoren Morten Goodwin en større satsning på norskutviklet kunstig intelligens. Dette kan være en god idé. For på denne måten vil vi i større grad kunne sikre at den ikke bryter med norsk personvernlovgivning.

Selv om det ikke er hensiktsmessig å sperre for bruken, er det for mye usikkerhet knyttet til ChatGPT til å kunne benytte dette verktøyet i skolen. Etter hvert som brukere interagerer og fyller chatboten med mer informasjon, vil produktet bare bli bedre og bedre. Og hva slags informasjon deler vi egentlig med chatboten? Noen er kanskje bare nysgjerrige, mens andre er mer naive og deler informasjon som blant annet kan være sensitiv. Den blir altså et produkt av det vi fyller den med. Altså er kunstig intelligens oss – både på godt og vondt.

Hva har strålefare og syltede grønnsaker til felles?

Nylig skrev jeg et innlegg som jeg publiserte her på bloggen, og på Forskersonen, om sosiale medier og depresjon blant barn og unge. Ikke lenge etter hadde Folkets Strålevern publisert innlegget på Facebook med en kritisk kommentar fra Bjørn Gabrielsen, forfatter av boken Skjermslaver. Det var tydelig at de ikke hadde forstått innholdet i innlegget. Men når jeg skulle rydde opp i misforståelsene, forsøkte Folkets Strålevern å gi meg en innføring i strålefare.

Utdaterte og håndplukkede kilder

Folkets Strålevern avsluttet diskusjonen med å henvise meg til deres egen kildesamling med håndplukkede “beviser” for strålefare, med kommentaren om at jeg sikkert finner noen feil jeg kan påpeke. Og jammen fikk de rett.

Jeg tok selvsagt utfordringen på strak arm. Men siden det ville tatt meg altfor lang tid å gå grundig nok gjennom over 40 sider med lenker, har jeg valgt å gå ekstra grundig igjennom de to første påstandene og kildene i listen deres. Men jeg har sett gjennom hele dokumentet, og det er flere ting jeg merker meg. Mange av kildene er utdaterte, flere av de er anekdotiske bevis (utsagn fra intervjuer), og i flere av de forskjellige kildene er det ofte de samme personene som kommer med uttalelser.

Dokumentet i sin helhet bærer preg av såkalt cherry picking, altså at man forsøker å finne forskning som underbygger ens eget syn, uten noen som helst interesse for å vise det hele nyanserte bildet. Dessuten er flere av påstandene av en konspiratorisk art, som at det er ‘noen’ som sitter på kunnskap de ikke vil dele med resten av befolkningen. Kunnskap som selvsagt Folkets Strålevern har tilgang på.

Næringen selv, forsikringsselskaper og deler av forvaltningen sitter på kunnskapen som holdes skjult for befolkningen, og flere samfunnsaktører har allerede begynt å sikre seg mot fremtidige erstatningssøksmål.

Et godt eksempel på en konspirasjonsteori fra kildelisten til Folkets Strålevern om at det er «noen» som sitter på kritisk informasjon de ikke deler med befolkningen.

Nettbrett og strålefare

I kildelisten hevder de innledningsvis at “Apples brukerhåndbøker inneholder informasjon om hvordan du kan redusere eksponeringen”. Dette er en del av Apples juridiske informasjon. Dette er helt vanlig blant spesielt amerikanske selskaper for å unngå å bli saksøkt av for eksempel kunder som hevder at produktene deres avgir farlig stråling. De tydeliggjør også at strålenivåene er innenfor det som er trygt: “iPad has been tested and meets applicable limits for radio frequency (RF) exposure.” Men det er selvsagt ikke informasjon Folkets Strålevern oppfatter som interessant nok til å ta med i kildelisten sin. For de har en tendens til å trekke ut det som passer deres eget dommedagsnarrativ, og hopper bukk over konklusjonene. 

Samme kreftfare som syltede grønnsaker

Forfatterne henviser til at det internasjonale kreftforskningsbyåret (IARC/WHO) klassifiserte kreftfaren ved stråling til gruppe 2B, og at flere av deltakerne i panelet i dag ønsker strengere klassifisering. Umiddelbart tenker du kanskje at det at kreftfaren ved stråling blir klassifisert til gruppe 2B høres skummelt ut. Men nå skal det også sies at blant annet talkum, aloe vera og syltede grønnsaker har fått samme klassifisering. Gruppe 1 er kreftfarlige stoffer, gruppe 2A er stoffer som sannsynligvis er kreftfarlige, og gruppe 2B er stoffer som muligens kan være kreftfarlige.

Med utsagnet om at “flere av deltakerne” ønsker strengere klassifisering, mener de antageligvis de 3 av over 70 deltakere. Det er i hvert fall en svært liten del av deltakerne de nevner i sin gjennomgang. Blant annet viser forfatterne av kildesamlingen til kreftforskeren Lennart Hardell. Men de glemmer helt å nyansere med at Hardell er en svært omstridt forsker, og at han har blitt omtalt som “svensk mester i kreftalarmer”. Han har for øvrig heller ikke blitt tildelt forskningsoppdrag fra Kreftfondets tildelinger siden 1996.

Ingen helseskader påvist

Ifølge forfatterne av kildesamlingen kom Europarådets parlamentarikerforsamling i 2011 med en resolusjon som oppfordret sine medlemsland om å innføre føre-var-tiltak. Men det mangler litt nyanser til denne påstanden. Denne oppfordringen kom basert på et forslag fra politikeren Jean Huss, som var politiker for det luxembourgske miljøpartiet Déi Gréng (De Grønne). Den samme politikeren som nylig erklærte seg selv som medisinsk ekspert, og omtalte den pågående pandemien som “den såkalte pandemien”. Den seneste tiden har han kanskje gjort seg mest bemerket som antivakser.

Ifølgte han selv så støttet WHO hans syn, men WHO er i dag klare når det gjelder for eksempel strålefare ved mobilbruk: “To date, no adverse health effects have been established as being caused by mobile phone use.” De har også måttet lage et informasjonsark på grunn av myter og konspirasjonsteorier knyttet til 5G og korona

Basert på kontroversiell rapport

Oppfordringen fra Europarådets parlamentarikerforsamling var ifølge en pressemelding basert på BioInitiative-rapporten. Dette er en rapport som ikke er fagfellevurdert, og prosjektet ledes av blant annet Cindy Sage, som er en kjent aktivist innen stråling. I gruppen sitter også Lennart Hardell, som jeg allerede har omtalt tidligere i dette innlegget. Rapporten er kritisert av blant annet det nederlandske helserådet, Australian Centre for Radiofrequency Bioeffects Research (ACRBR), Europakommisjonens EMF-NET, COMAR (komité ved IEEE), samt flere andre anerkjente forskermiljøer.

Overall we think that the BioInitiative Report does not progress science, and would agree with the Health Council of the Netherlands that the BioInitiative Report is “not an objective and balanced reflection of the current state of scientific knowledge”. As it stands it merely provides a set of views that are not consistent with the consensus of science, and it does not provide an analysis that is rigorous-enough to raise doubts about the scientific consensus. 

ACRBR, 2008

Med andre ord ser det ut til at oppfordringen fra Europarådets parlamentarikerforsamling ikke fikk gehør fordi grunnlaget var for svakt, og fordi det ikke samsvarte med konsensus i forskermiljøene. Akkurat som det meste av kildegrunnlaget til Folkets Strålevern. Ønsker du sann og pålitelig informasjon bør du alltid søke i pålitelige kilder, som for eksempel Direktoratet for stråling og atomsikkerhet.