Rapport om fremtidens skole

New Media Consortium (NMC) og Senter for IKT i utdanningen har publisert rapporten «Technology Outlook for Norwegian Schools 2013 – 2018». Målet med denne rapporten er å informere skoleledere om betydningsfull utvikling innen teknologi som støtter undervisning, læring og kreativ tenkning i norsk skole. Flere aktuelle firmaer har bidratt med sine forutsigelser i denne rapporten, som f.eks. IKT-Norge, BI, Medietilsynet, NDLA, NTNU, TV2 Skole, Dagbladet osv.

Mye av innholdet i rapporten vil nok ikke komme som en overraskelse på de fleste av oss. Blant annet forteller rapporten at neste skoleår vil preges av at elevene i større grad kan benytte seg av eget datautstyr i skolesammenheng, altså BYOD (Bring your own Device), som det heter på fagspråket. Med tanke på den eksplosjonen vi har hatt i forhold til nye teknologiske enheter i form av smarttelefoner, bærbare PC-er, nettbrett osv. i kombinasjonen med økt sikkerhet, er dette en naturlig utvikling.

I tillegg vil «omvendt undervisning» (eng. «flipped classroom») i større grad benyttes som metode. Dette er en metode som har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Med omvendt undervisning vil elevene få mulighetene til å se forelesning/undervisning før de møter opp til time. På denne måten fristilles det mer tid til direkte veiledning mellom lærer og elev. Med tanke på all lærlingen som i dag faktisk foregår på for eksempel YouTube, er det ingen tvil om at skolen kan dra nytte av disse teknologiske mulighetene.

Nettskytjenester er også nevnt i rapporten. Dette er en trend som allerede er på full fart inn i skolen. Mange har i stor grad tatt i bruk for eksempel samskriving, Dropbox og lignende. Det er mange fordeler med dette, både i forhold til samarbeid, men også i forhold til sikkerhetskopiering av skolearbeid.

Rapporten har inndelt utviklingstrendene i 3 faser:

Neste år:

  • Muligheter for å ta med eget datautstyr (BYOD)
  • Nettskytjenester
  • Omvendt undervisning
  • Sosiale medier

To til tre år frem  i tid:

  • Spill og spillifisering
  • Stedsuavhengig læring
  • Nettbasert læring
  • Åpent innhold

Fire til fem år frem i tid:

  • Læringsanalyse
  • Naturlige brukergrensesnitt
  • Maskinoversettelser i sanntid
  • Bærbar teknologi i form av enheter som briller, smykker osv.

Mange vil nok oppleve at de i stor grad allerede befinner seg i første (og kanskje andre) fase. Jeg har ihvertfall inntrykk av at for eksempel bruken av sosiale medier i undervisning har økt betraktelig de siste årene. Det samme gjelder nettskytjenester. Det jeg selv synes er mest spennende, er når vi får kombinert spill og læringsanalyse. Det vil si at elevene spiller læringsspill, der det blir gjennomført en læringsanalyse side om side med læringen og spillopplevelsen. Det blir spennende å være lærer fremover.

Les hele rapporten her: 
«Technology Outlook for Norwegian Schools 2013 – 2018»

Egne erfaringer med bruk av sosiale medier og læring

Her er en presentasjon om egne erfaringer knyttet til bruk av sosiale medier i opplæring. Under finner du en oversikt med noen av de jeg bruker mest i undervisningen:

Facebook
Opprette grupper for klassen jeg underviser i. Denne brukes til erfaringsdeling lærer-elev og elev-elev. I tillegg er Facebook-grupper fine til å legge ut beskjeder, utlysninger av lærlingplasser og annen informasjon som kan være nyttig for elevene.
Se min guide for oppretting av Facebook-grupper til skolebruk.

Blogg
Egner seg godt til prosjektrapport, praksislogg, og generelt til gruppearbeid der elevene skal publisere arbeid i form av tekst, video og/eller bilder. Kan også reguleres slik at kun lærer har tilgang, men samtidig er det nyttig at elevene lærer å skrive for et publikum.
Egnede bloggløsninger kan være WordPress og Blogger.

Twitter
For utvikling av personlige læringsnettverk. En fin plattform for fagdiskusjoner, inspirasjon, fagnettverk mm.

LinkedIn
Kan kalles for næringslivets versjon av Facebook. Legg ut din digitale CV, søk jobber, få jobbtilbud, meld deg inn i nettverk mm.

YouTube
Gir fine muligheter utover det å kun se fagvideoer. Kan også brukes til å organisere videoer i spillelister, legge ut forelesninger/presentasjoner, elevarbeid mm.

Wikispaces
Organisering og publisering av fagstoff som en Wiki. Fin metode for elevbidrag, samskriving og delingskultur.

Nettstudier på HarvardX

I fjor høst kom jeg over et svært interessant prosjekt. Dette prosjektet har tittelen edX, og ble i april 2012 startet som et samarbeid mellom Harvard University og Massachusetts Institute of Technology (MIT). Målet er å skape læringsverktøy som også gir studentene en interaktiv opplevelse. I tillegg er dette et stort og påkostet prosjekt hvor det forskes på læring og fjernundervisning. Dette er med andre ord fjernundervisning i verdensskala, og kalles på fagspråket MOOC (eng.: massive open online course).

Jeg var allerede igang med fulltidsstudier ved siden av jobben, så jeg var noe betenkt med å kaste meg på et MOOC.  Det at Harvard er et såpass annerkjent universitet, og at kurset var gratis, bidro til at jeg ikke kunne la denne sjansen gå forbi. I tillegg ville jeg også slå et slag for fellesskapet og bidra til god forskning.

Jeg registrerte meg på edX sin nettside, og fant fort et kurs av interesse. Valget falt på Harvard’s mer eller mindre legendariske IT-kurs ‘CS50x – Introduction to computer science‘. Dette kurset bestod av syv obligatoriske innleveringer. Temaene var som følger:

  1. Enkel spilldesign
  2. Grunnleggende C-programmering
  3. Kryptografi
  4. Programmere Scramble i C
  5. Filhåndtering, datastrukturer, fil I/O osv.
  6. Programmering av ordbok (datastrukturer)
  7. Komprimering
  8. Utvikling av nettbasert aksjesystem

I tillegg var det et endelig prosjekt, der jeg valgte tema selv. Sluttprosjektet måtte også forsvares ved hjelp av en videopresentasjon.

Nettstudiene på edX er organisert slik at alt undervisningsmateriell legges ut første dag. Det legges ut et forslag til fremdriftsplan, men du velger selv eget tempo og rekkefølge. Det flotte er at man har full fleksibilitet, og kan se videoforelesninger når man måtte ønske det. Likevel valgte jeg å forholde meg til den foreslåtte fremdriftsplanen i størst mulig grad.  Det at foreleserne er noen av de beste i verden innen sine felt, er et privilegium i seg selv. Forelesningene er ikke bare lærerike, men også svært inspirerende. I tillegg til forelesninger, legges det også ut «walkthroughs» til innleveringer. Her får man blant annet tips til hvordan man bør ta fatt på oppgavene som skal leveres inn.

Studiet ble avsluttet 15. april, så når jeg skriver dette innlegget har jeg akkurat mottatt papirene mine fra Harvard. Jeg må innrømme at det føles litt kult å ha i CV’ en at jeg har studert ved Harvard, om enn bare et kurs! Det er på tide at de norske høgskolene følger etter, for det er tydelig at amerikanerne her har klart å tenke fremtidsrettet. Prøv selv på www.edx.org!

Certificate