Svekkes leseferdighetene av å lese på skjerm?

Den 3. oktober skriver NRK at “Leseferdighetene svekkes av å lese på skjerm”. Det henvises til en metaanalyse som “…er et slags sammendrag av 56 ulike studier. Mer enn 200 forskere i over 30 land og 170.000 deltakere har vært involvert.” I følge Anne Mangen, professor ved Lesesenteret til Universitetet i Stavanger, er alle resultatene i favør av papiret. I følge Mangen må vi “…tenke på verdien av dybdelesing, og hvordan vi kan ivareta en balansert mediediett i skolen.”

En svakhet med slike artikler som gjengir forskningsresultater er at de lett kan ende opp som unyanserte og sensasjonalistiske. For mange kan det kanskje virke som at vi bør lese mer bøker på papir, og lese mindre på skjerm. Men om man ser nærmere på metaanalysen ser man at det ikke er tilfelle – snarere tvert imot.

Det er riktig, basert på de 56 studiene i metaanalysen, at utvalgene i disse studiene har fordeler med å lese på papir når det gjelder dypere leseforståelse. Det er derimot viktig å påpeke at disse fordelene kun gjelder når man sammenligner papirbasert lesing med datamaskin, og ikke med håndholdte enheter (som f.eks. lesebrett, nettbrett). Flere tidligere metaanalyser, som det blir referert til, har ikke vist noen klare konklusjoner eller signifikante forskjeller mellom lesing på skjerm eller papir. (Kingston, 2008; Kong, Seo & Zhai, 2018; Noyes & Garland, 2008; Singer & Alexander, 2017).

Til NRK hevder Mangen at leseforståelsen vår svekkes, og i metaanalysen hevdes det riktig nok at den negative effekten av lesing på skjerm har økt de siste 18 årene. Man bør likevel stille spørsmålstegn ved validiteten ved dette funnet når utvalget i de ulike studiene er i forskjellige aldersgrupper og fra ulike land. Forfatterne av metanalysen påpeker selv variasjonen i aldersgrupper som en svakhet:

However, the distribution of age groups over the years was not broad enough to allow reliable analysis of this possible effect in our dataset.
(Delgado, Vargas, Ackerman, & Salmerón, 2018)

 

Selv om det er stor variasjon i aldersgrupper er majoriteten (63,79%) av utvalget studenter ved høyere utdanning. Har disse studentene primært lest lengre tekster i bokform eller på skjerm? Har de lært lesestrategier for skjerm?

Når man ser at utvalget i studiene har dypere leseforståelse av å lese på papir kontra skjerm er det kanskje nærliggende å tro at vi bør lese mer på papir. Men forfatterne av metaanalysen hevder derimot det motsatte.

However, given the unavoidable inclusion of digital devices in our contemporary educational systems, more work must be done to train pupils on dealing with performing reading tasks in digital media, as well as to understand how to develop effective digital learning environments.
(Delgado, Vargas, Ackerman, & Salmerón, 2018)

 

Forskerne argumenterer for at pedagogiske grep kan bidra til å minske utfordringene med skjermlesing, og hjelpe elevene til å utvikle ferdigheter som støtter en gjennomtenkt tilnærming til digital informasjon, og mener at det vil være urealistisk å basere seg kun på papirbasert lesing:

In conclusion, it is clear that digital-based reading is an unavoidable part of our daily lives and an integral part of the educational realm. Although the current results suggest that paper-based reading should be favoured over digital-based reading, it is unrealistic to recommend avoiding digital devices.
(Delgado, Vargas, Ackerman, & Salmerón, 2018)

 

De avslutter konklusjonen sin med et ønske om at metaanalysen skal kunne brukes for å legge til rette for mer effektiv digital lesing:

We hope our meta-analysis will guide evidence-based decisions by policy makers and point designers and researchers toward conditions that support effective digital-based reading.
(Delgado, Vargas, Ackerman, & Salmerón, 2018)

 

Så svekkes egentlig leseferdighetene av å lese på skjerm? Det ser heller ut til at mangel på lesestrategier og metoder svekker leseferdighetene på skjerm, og at vi bør jobbe mer for å lære elevene disse strategiene og metodene.

Nei, vi trenger ikke mobilforbud!

I 2001 tok den amerikanske forfatteren og foredragsholderen Marc Prensky i bruk begrepet «digitalt innfødte». Dette begrepet har blitt brukt til å beskrive barn og unge som vokser opp i en teknologirik verden og dermed automatisk forstår teknologien som omgir dem. I dag vet vi at dette er en myte. Barn og unge må dannes og utdannes også i digitale verktøy, noe Kunnskapsløftet tok på alvor da digitale ferdigheter ble innført som en grunnleggende ferdighet.

Når franske skolebarn mellom 3 og 15 år møter til skolestart i september vil de møte et nylig innført mobilforbud. Fredag 3. august kunne vi i Klassekampen lese at tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes mener Norge bør følge etter Frankrike, og innføre forbud mot mobiltelefoner i skolen. Han argumenterer med at mobilbruk i skolen kan føre til digitale uvaner.

I Klassekampens leder lørdag 4. august gir nyhetssjef MÍmir Kristjánsson inntrykk av at det er «fritt fram for elever å bruke mobiltelefon på skolen» uten et nasjonalt mobilforbud. Sannheten er at flere fylkeskommuner og kommuner har skolereglement som regulerer mobilbruk i skolen. I Oppland fylkeskommunes skolereglement kan man lese følgende: «Elevens bruk av IKT i undervisningen skal skje etter lærers anvisninger.»

Kristjánsson bruker mobilavhengighet, nettmobbing og dårlig konsentrasjonsevne i skoletiden som argument for et forbud. Dette er allerede kjente utfordringer for oss som jobber i skolen, men for meg som lærer er disse utfordringene et argument mot et nasjonalt forbud. For hva skjer når elevene våre skal ut i et samfunn uten mobilforbud, når de ikke har lært gode vaner og hensiktsmessig bruk i skolen? Blir det mindre nettmobbing med forbud, eller vil problemet i større grad flyttes til fritiden? Skolen er en viktig arena for å fange opp problembruk, og det bør den fortsatt være.

Det finnes riktignok studier som viser at mobilbruk kan ha negativ innvirkning på elevenes oppmerksomhet og prestasjoner. Men en svakhet med slike studier er at de ofte sammenligner totalforbud og fri tilgang. Med andre ord er premissene for studiene feil, da vi allerede har regelverk som skal regulere bruken av digitale verktøy i norske skoler. Det finnes dessuten andre studier som viser at mobile enheter kan være en støtte i opplæringen, som for eksempel forskningsprosjektet SMILE ved Stanford University der mobiltelefoner brukes for å lære matematikk.

Å innføre et nasjonalt forbud mot mobiltelefoner vil være et uttrykk for manglende tillit både til skolen som institusjon, og til læreren som klasseleder. For det bør være læreren som til syvende og sist avgjør hvordan læringsmiljøet skal være i klasserommet og hvilke verktøy det er hensiktsmessig å bruke. Derfor vil et nasjonalt forbud kunne være et hinder for profesjonens autonomi.

Istedenfor forbud, bør vi heller jobbe for at elevene lærer god og hensiktsmessig bruk av digitale verktøy. Når vi nå vet at digitalt innfødte er en myte, bør skolen som institusjon ta samfunnsansvar ved å utdanne elevene til å bli digitalt kompetente og digitalt dannede. Nylig kom Lincoln University med en forskningsgjennomgang av konsekvenser av digitale distraksjoner i skolen. Ifølge gjennomgangen bør elevene bevisstgjøres på konsekvensene av uhensiktsmessig bruk, og lære selvregulering. Mens skolene anbefales å håndheve det regelverket de allerede har, ta i bruk aktiv læring i klasserommet, og innlemme mobilen som et læringsverktøy.

Shell-svindel på Facebook

Det verserer stadig vekk nye svindler på Facebook, og nylig ble jeg oppmerksom på denne:

«Hei alle sammen!Det er en ny måte å fylle på gratis drivstoff på bensinstasjonene til SHELL! 
Det ble kunngjort på radioen i dag! Det er kun denne uken at du kan bestille gavekortene dine og fylle på drivstoff gratis! 🏆🏆
Kortet mitt ankom i posten etter to dager! 😍 Kampanjen varer til onsdag!
Bare tast inn «xxshellfreex» i søkefeltet i Google og klikk på det første resultatet for å bestille ditt! 🙂»

 

På Facebook kan den se slik ut:

Det er flere spørsmål man bør stille seg når slike meldinger dukker opp:

  • Ville Shell ha spredt en slik kampanje gjennom kjedemeldinger?
  • Vil en seriøs aktør bruke så mange smileys, og ordlegge seg på denne måten?
  • En ny måte å fylle gratis drivsstoff på? Høres det troverdig ut?

Når du søker på «xxshellfreex» i Google, kommer man til nettsiden shellno.info. Ta en titt på domenenavnet. I Norge er Shells domenenavn shell.no, og svindlerne har forsøkt å etterligne dette. Om man gjennomfører et søk på hvem som eier domenenavnet, ser man at eieren er skjult gjennom et annet selskap slik at man ikke kan spore opp eieren av domenenavnet. Enda en grunn til å bli mistenksom. Jeg fant ut at nettsiden ligger et sted i Bulgaria.

Dersom man går inn på nettsiden så ser den slik ut:

Svindlerne har riktignok brukt Shell sine farger og logo, men det er flere ting her som gjør at siden ikke fremstår som troverdig. For det første begynner nedtellingen på nytt hver gang siden lastes. Det skjer heller ingen ting når nedtellingen er ferdig.

Nettsiden ber deg om å fylle alle personalia, inkl. betalingskort.

Du risikerer altså å bli svindlet, få kontoen din tappet, og bli utsatt for ID-tyveri. Til slutt gir du de tilgang til Facebook-profilen din, slik at de får spredd meldingen videre.

Ikke la deg lure, og utvis alltid god digital dømmekraft!

Fravær av fornuft

Den 5. juli la Utdanningsdirektoratet frem foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17, og hovedbudskapet i presentasjonen til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var at nedgangen i antall fraværsdager var på 40%, og at det er færre elever som slutter i løpet av skoleåret.  Og det høres jo unektelig bra ut?

Nedgang i fravær, eller?

Statistikk er et interessant felt, og mye avhenger av hvordan man leser og presenterer statistikk. Skal vi forholde oss til median eller gjennomsnitt? Skal vi presentere endringer i fravær eller oppmøte? Dersom vi snur statistikken på hodet og tar utgangspunkt i at skoleåret har 190 dager, kan vi si at elevene er 1% mer på skolen.

Numbers convey that sense of precision and accuracy, even if the measurements that yielded the numbers are relatively unreliable, invalid and meaningless.
(Patton, 2015)

Men det er flere ting man må ta i betrakning når man leser denne statistikken. I henhold til § 3-41 i forskrift til opplæringsloven kan elever ved langvarig sykdom (mer enn 3 dager), og kronisk sykdom få trekt fra inntil 10 dager fravær fra vitnemålet. Denne loven har allerede eksistert i flere år, men det kan tenkes at både lærere og elever har blitt flinkere til å ta i bruk dette unntaket i løpet av skoleåret 2016/2017 da den har blitt mer avgjørende for skjebnen til den enkelte elev.

I skoleåret 2016/2017 ble fire fylkeskommuner (Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og Aust-Agder) med i et prosjekt der det jobbes for å redusere frafallet i videregående skoler. Flere gode tiltak og bedre oppfølging i skolen vil utvilsomt være positivt. I den siste tiden har det også kommet frem at lærere underrapporterer elevers fravær for å unngå at elevene mister karakteren. Kanskje nobelt tenkt for å redde den enkelte elev, men samtidig gjør slike grep både statistikken og rettferdigheten skeiv.

Frafall

Det stemmer som kunnskapsministeren hevder, at den foreløpige statistikken viser at det er færre ordinære elever som slutter i løpet av skoleåret. Hele 0,2 prosent færre elever. Så mens fraværet går ned, slutter mer eller mindre samme antallet elever som tidligere. Det kunnskapsministeren i tillegg glemmer å nevne er at tallene er basert på ordinære elever. Det vil si at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og voksne elever ikke er medregnet. Men det mest interessante i denne statistikken er de enorme forskjellene mellom fylkene. I Østfold har antall elever som har sluttet gått ned med nesten 50%, og i Oppland har antall elever som har sluttet økt med nesten 20%. Man kan spørre seg hva dette skyldes; er det på grunn av varierende praksis i de ulike fylkene, eller vidt forskjellige elevgrupper. Eller er det andre forhold som påvirker statistikken så markant?

Det får da være grenser…

Som jeg har prøvd å illustrere, så er det mange måter å tyde statistikk på. Likevel er poenget mitt at det faktisk er ekte mennesker bak statistikken og tallene. I NOVA (2017) sin nypubliserte rapport hevdes det at 53 prosent av jentene og 26 prosent av guttene på tiende trinn rapporterer om at de er ganske mye eller veldig mye plaget av psykiske helseplager. Det hevdes også i undersøkelsene at det er skolesituasjonen til de unge som er tettest knyttet til ungdommers stressrelaterte psykiske helseplager. Derfor bør vi kanskje vurdere andre tiltak å møte disse elevene med på videregående skole, enn en rigid fraværsgrense.

Nylig har forskere ved Uni research helse uttalt at 22% av ungdomsskoleelevene er engstelige. Dette er alvorlig. Psykologispesialist og forsker Solfrid Raknes hevder at elevene i større grad må lære å takle situasjoner som er følelsesmessig krevende. Men lærer de dette gjennom å møtes med straff?

Skrot fraværsgrensen

Det er mange grunner for å skrote dagens fraværsgrense. At fraværsgrensen ikke foreløpig har hatt noen stor effekt og ulik praksis er noe av det jeg har nevnt. I tillegg belaster fraværsgrensen helsevesenet unødig. En studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening viser at antall konsultasjoner i allmennlegetjenesten for 16-18-åringer var 30% høyere høsten 2016 enn høsten 2015. I tillegg økte legemiddeluttaket i aldersgruppen med 8%. Det er spesielt alvorlig at økningen i uttak av antibiotika var markant, siden det er en nasjonal målsetting å redusere antibiotikabruken i befolkningen.

Dessverre er debatten rundt fraværseglene i stor grad påvirket av stråmenn. La meg gjøre det klart: jeg mener IKKE at elevene kan komme og gå når de vil. Men jeg mener at vi bør møte elevene med den respekten de fortjener, lytte til de, og veilede de til å ta gode valg uten at de stadig vekk må frykte å bli straffet med reaksjoner som gir så alvorlige konsekvenser som å miste karakterene i fag. I fjor oppga nesten 20 000 elever i den videregående skolen at de blir mobbet av andre elever to til tre ganger i måneden eller oftere. Professor Erling Roland ved Universitetet i Stavanger hevder at bekjempelse av mobbing er avgjørende for å få ned frafallet i videregående skole. Kan vi ikke derfor heller i enda større grad se på årsakene og sette inn tiltak til de elevene som har utfordringer med å møte opp? Jeg som lærer trenger ingen fraværsgrense for å fange opp elever som står i fare for å falle ut. Og det siste jeg trenger er å måtte motiverer elever som allerede har mistet karakteren til å fortsatt møte opp.

Egenarten til IKT-servicefag må styrkes!

Skrevet som svar på høring av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen på vegne av nettverket for IKT-servicefag i Oppland fylkeskommune.

I stortingsmeldingen Digital agenda for Norge (Meld. St. 27, 2015-2016) hevdes det at “Avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning er grunnleggende forutsetninger for digitalisering av Norge”. Ifølge stortingsmeldingen (Meld. St. 27, 2015-2016) har bruken av offentlige tjenester økt med 235 prosent fra 2010 til 2015. Disse tallene forteller oss at digitaliseringen i offentlig sektor har hatt stor økning de siste årene, og at dette er et nasjonalt satsingsområde.

Ifølge EU sin indeks for digitalisering ligger Norge på andreplass bak Danmark. Det er liten tvil om at fremtiden er digital. Til dette trenger vi spisskompetanse. På Digitaliseringskonferansen 2017 som ble arrangert 8.-9. juni la kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner frem fire punkter for å lykkes. Ett av disse var bedre og bredere utdanning, samt mer avansert IKT-kompetanse.

Per i dag har IKT-servicefag kryssløp fra alle Vg1. Vi mener at dette er en undervurdering av fagets kompleksitet. For å øke fagets status og for å heve den faglige tyngden som bransjen krever, mener vi at IKT-servicefag bør få styrket sin egenart. Dette kan gjøres ved å ta utgangspunkt i modell 3 som UDIR anbefalte i sin gjennomgang av det yrkesfaglige utdanningstilbudet (UDIR, 2016). IKT-servicefag vil i mye større grad være komplementært med mediafag enn elektrofag, da både IKT og mediafag er programområder med vekt på kompetanse innen bruk av programvare, digitale verktøy og teknologiske ferdigheter. I rapporten “Fagopplæring eller statlig utdanning i arbeidslivet?” (Nøst, H. & Reegård K., 2015, s. 27) står det at en IKT-fagarbeider stort sett vil “…operere på programvare-nivå, mens en dataelektroniker skal kunne håndtere programvare, samtidig som faget er mer spesialisert på maskinvare og elektronikk generelt, i hvert fall ut fra læreplanen for Vg2”. Videre hevder de at IKT-servicefaget i all hovedsak retter seg mot de kontorbaserte jobbene, og i mindre grad mot for eksempel industri (Nøst, H. & Reegård K., 2015, s. 32).

Den største andelen av søkermassen kommer som nevnt i høringen fra Vg1 Elektro. I dag er det kun Vg1 Elektrofag og Vg1 Service og samferdsel som har noe IKT i sin læreplan, men dette utgjør en svært liten del av læreplanen. Det er med stor sannsynlighet at elevene primært søker seg inn til disse programområdene fordi de ikke opplever de andre fagene i kryssløpet som relevante for sitt utdanningsløp.

I høringen står det at det vil være en fordel å flytte IKT-service til elektrofag fordi lærefagene der er godt forankret i arbeidslivet. Også lærefaget IKT-servicefaget har vist seg å ha blitt bedre forankret som lærefag de senere årene. Antallet som søker læreplass var nesten 70 prosent høyere i 2015 enn i 2008, med den største økningen etter 2012 (Nøst, H. & Reegård K., 2015, s. 29).

Faglig råd for elektrofag argumenterer med at elektrofag trenger mer IKT i programområdet sitt. Dette er et argument som kan brukes for samtlige yrkesfaglige programområder, da alle yrkesfaglige programområder trenger mer IKT-kompetanse. Nøst, H. & Reegård K. (2015, s. 27) hevder at “Dataelektronikeren har mer behov for IKT-kunnskap, enn IKT-fagarbeideren har behov for elektrokunnskap”. Det er derfor viktig at IKT beholdes som et eget programområde for å ivareta fagets egenart og dybde, og for å gi faget anerkjennelse som et politisk og nasjonalt satsingsområde.

Dersom IKT-servicefag legges under Elektrofag, frykter vi at faget vil miste sin status og at elevmassen vil minske. Dette vil igjen føre til at lærebedrifter får lavere tilgang på dyktige lærlinger, og at bransjen vil få mindre faglærte.

Din datamaskin som gissel

Den siste måneden har det gått en bølge med  såkalte gisselvare (ransomware). Det er et datavirus som tar datamaskinen din som gissel. Viruset har flere navn, men dette som nå verserer går under navnet CryptoLocker, og er veldig likt TorrentLocker. Det disse virusene gjør er at de krypterer filene dine og gjør de ubrukelige.

Gisselaksjon gjennom e-post

Det som skjer er at du mottar en e-post som tilsynelatende fremstår som en kvittering på et kjøp, eller en faktura som må betales. Som regel brukes følgende emnefelt:

«Elektronisk kvittering på ditt kjøp 01.03.17»

eller

«Faktura 37933531 fra [navn på norsk firma]»

E-posten er skrevet på greit norsk med en tilsynelatende norsk avsender. Jeg har selv fått flere varianter, og en av disse ser slik ut:

Hei Kjære Kunde,

Vedlagt finner du din kvittering som avtalt.

[lenke til infisert fil]

Vi takker for at du valgte å handle hos oss, og håper på snarlig gjensyn.

Takk for at du valgte å handle hos oss.

Vennlig hilsen
Anna Antonsen

I mailen stod det ikke noe sted hva slags firma denne kvitteringen kom fra. Men den kom fra et italiensk IT-firma, og jeg sporet den videre til en italiensk båtleverandør(!), og  deretter til Polen. Med andre ord ikke spesielt troverdig.

Følgende e-post kom som en faktura som måtte betales:

Kundenr : 47484682
Faktura : 37933531
KID : 0000352755858938535283
Betalingsfrist: 07.03.2017
Å betale : 484,14
Betales til : Swift: ESSE NOK 9145 / / Iban: NO 69 6652314783

[lenke til infisert fil]

[navn på norsk firma]

Denne e-posten har gått gjennom Danmark, og det lengste jeg klarte å spore den tilbake til var USA. I tillegg er Swift og Iban skrevet i feil format.

Spredning

Det ser ikke ut til at viruset sprer seg videre i nettverk, men i hovedsak gjennom e-postvedlegg. Dersom du tar backup i nettskyen, hjelper dette svært lite om du har på automatisk synkronisering. Da vil de krypterte filene erstatte originalfilene dine. Det beste du kan gjøre er derfor å ikke trykke på lenkene i e-posten, og gjerne advare venner og kollegaer.

Ikke betal løsepenger!

Jeg har søkt ganske grundig på nettet, men på nåværende tidspunkt ser det ikke ut til at den infiserte datamaskinen lar seg gjenopprette. Man ser også tilfeller der folk har betalt store summer i løsepenger i håp om å gjenopprette filene sine. Ikke bare risikerer man da å sitte igjen med skjegget i postkassen, men man er i tillegg med på å finansiere denne uetiske virkomsheten. For i de fleste tilfeller ser det ut til at man ikke får igjen filene sine selv om man betaler.

Tiltak

Jeg har lenge vært skeptisk til å betale store summer for anti-virusprogrammer. Nettopp fordi disse programmene ikke hindrer uvettig databruk, og i mange tilfeller ikke klarer å forhindre de reelle truslene. Det viktigste vi kan gjøre er å opptre kritisk. Her er noen tips:

  • Sjekk avsender. Ring gjerne avsender om du er i tvil.
  • Følg magefølelsen. Ikke la deg stresse.
  • Sjekk filnavn på vedlegg.
  • Ta jevnlig backup på en ekstern enhet.

Kildekritikk i sosiale medier

På Facebook verserer det nå et innlegg om dopingsaken rundt Therese Johaug. I gruppen Therese Johaug fanklubb er det delt et innlegg med et bilde som tilsynelatende skal bevise at pakken med salve ikke var dopingmerket. Mens jeg skriver dette er innlegget ukritisk delt videre over 3000 ganger. Opphavet til bildet er denne tweeten:

 

 

Ved første øyekast ser bildet troverdig ut, men nå i dag er det enkelt for hvem som helst å fabrikere slike bilder. Og når jeg vet hvor enkelt det er, blir jeg umiddelbart skeptisk. På grunn av min mistanke, valgte jeg å gjennomføre et reversert bildesøk i Google for å finne den opprinnelige kilden til bildet.  Her er resultatene jeg fikk opp:

 

sokeresultat-pakning

 

Bildet er tatt av en person ved navn Filippo Monteforte, og det er NTB scanpix som eier rettighetene. Man ser klart og tydelig at det er samme bilde, men at dopingmerket altså har blitt redigert bort fra originalbildet. Husk at du alltid bør være kritisk til det du ser på nettet!

Undervisningsopplegg ble til mobilapp

screenshot_2016-10-13-00-28-31Den nye og mye omdiskuterte fraværsgrensen har utvilsomt skapt mye hodebry for lærere og elever. Debatten er svært polarisert – enten er man veldig for, ellers er man veldig imot. Jeg tilhører nok sistnevnte gruppe, og jeg skrev om mine meninger om fraværsgrensen allerede for et par år siden.

Etter at den ble innført, ser jeg nå ulike utfordringer knyttet til den nye fraværsgrensen. Eksempelvis så mister elever på Vg2 yrkesfag karakteren i kroppsøving for første termin allerede etter to dobbelttimer med udokumentert fravær. Det at elevene mister karakteren allerede i første termin, skal etter hensikten være å gi elevene en sjanse til å forbedre seg i andre termin. Dette faller likevel på sin egen urimelighet, siden elever ved Vg2 yrkesfag søker på lærlingplass med karakterne fra første termin, og dette vil derfor kunne være avgjørende for at eleven kommer ut i lærefaget. Svært få bedrifter ønsker å ansatte en lærling som har mistet karakter i fellesfagene. Desto viktigere er det derfor å følge med på fraværet. I dette innlegget er derimot ikke hensikten å diskutere selve fraværsgrensen.

I år underviser jeg blant annet på Informasjonsteknologi 2, som er et programfag for studiespesialisering. Her skal elevene lære å programmere. Jeg tenkte derfor at det ville være en fin oppgave å la elevene få forsøke å programmere en fraværskalkulator. Ikke bare vil en slik oppgave være lærerik, men også nyttig for elevene. Jeg tenkte derfor at jeg først fikk lage et løsningsforslag.

Dette løsningsforslaget ble etter hvert til appen Fraværsappen. For at elever og lærere skal kunne få god oversikt over fraværsprosenten, har jeg valgt å publisere denne koden som en egen app. Foreløpig kan denne appen lastes ned til iOSAndroid og Windows 10 Mobile.

Prøv ut appen, og kom gjerne med innspill og tilbakemeldinger.

googleplay   

Tar du tester på Facebook?

Dette er skjermbildet du møter når du tar en av testene.
Dette er skjermbildet du møter når du tar en av testene.

Kjære Facebook-venn!

Du leser kanskje dette fordi du er en av de som ukritisk tar tester på Facebook. I så fall bør du lese videre.

I den siste tiden har Facebook florert av ulike tester fra aktører som Heroquizz, what-character-are-you.com, og Nametests. Tester som kan fortelle deg hva slags spirituelt oppdrag du vil ha livet, og hva slags type du er i venneflokken. Svaret er et raskt klikk unna, og for mange er fristelsen for stor til at de tar seg bryet med å leser vilkårene for å ta disse testene. De fleste av disse sidene stammer fra det tyske selskapet Social Sweethearts, som i liten grad ønsker å opplyse om hva de driver med på sine hjemmesider.

Det du kanskje ikke tenker på når du tar disse testene, er at du gir bort masse personlig informasjon. Ikke bare om seg selv, men også om vennene dine. I følge personvernavtalen til Social Sweethearts, gir du dem tillatelse til å samle inn, prosessere og bruke din informasjon fritt. Med andre ord kan de bruke bildene dine i blant annet reklamer og annonser. I tillegg gir du dem tillatelse til å reklamere direkte til deg for produkter som:

test drives, cars, product samples, free coupons, sweepstakes, discount offers, credits or loans, finances, insurances, travel, applications, social media, editorial content and offers, quizzes, personality tests, smartphones, videos, mobile games & applications, newsletters, toolbars, browser addons, software, insurances, investments, dating, mobile communications, complimentary tickets, gifts, online games, travel deals, newspapers, magazines, special offers, sim cards, games, electricity, energy related offers, telecommunication services, surveys, market research, fashion, cosmetics, photo products, mail orders, imaging products

facebook-test

«Jammen, jeg vil vite hva stemmen i hjertet mitt sier. Det kan vel ikke være så farlig?», sier du.

La oss se på det fra et annet perspektiv. En ukjent mann kommer på døren din. Han presenterer seg ikke, men forteller deg at han kan lage et vennskapsunivers for deg. Det eneste han trenger er at du slipper han inn. Du må også gi han tilgang til alle fotoalbumene dine, en liste over alle dine venner og bekjente, samt din egen personalia i form av telefonnummer og e-post-adresse. Han får selv velge hva han vil ta, og du må signere en avtale på 3 A4-sider som gir vedkommende rettighetene på informasjonen du har gitt han. Hadde du gjort det?

fjernappDersom du har tatt en av disse testene, har du allerede gitt selskapene tilgang til informasjonen du har delt med de, og opplysningene kan allerede være på avveie. For kommersielle aktører, vil din personlige informasjon være veldig verdifull. Den kan brukes til direkte reklame, men kan også brukes til å produsere reklame i form av at bildene dine brukes i annonser for ulike produkter.

Du kan likevel forhindre at de fortsetter å hente informasjon fra Facebook-kontoen din ved at du fjerner appen som er installert. Dette kan du gjøre ved å gå inn på Facebook-appene dine, klikke på tannhjulet til høyre for appen, og velge «Fjern app».

Så neste gang du ønsker å vite om du er klar for å få barn, hva slags dyr du er, eller hvem som er din ekte bestevenn, bør du tenke deg om et par ganger. Er det virkelig verdt det? Vis god digital dømmekraft!

E-portfolio with Google Classroom

A learning platform with multiple possibilities

Create entries easily.
Create entries easily.

Google Classroom is a LMS (learning management system), or more precisely, a blended learning platform for schools. It’s a part of Google Apps for Education, and was first launched in August 2014.

Google is known for developing groundbreaking web based tools, like Docs, Calendar, Gmail etc. Classroom is somewhat an alternative to other renowned learning management systems such as Fronter, Itslearning and Canvas, but is at the same time different than the aforementioned platforms. Google Classroom is something in between traditional learning management systems and social medias in the way everything is connected.

In Google Classroom you have a stream (Google+), a calendar (Google Calendar), folders and files in the cloud (Google Drive). It is basically a combination of several online tools that Google has previously developed, connected together into a powerful platform to enhance learning. You can use Google Drive to create assignments, and students can work directly in their web browser with Google Docs, and turn in their responses in a folder in Google Drive. This way everything is saved in the cloud, and the students doesn’t risk losing any of their work. Reformatting your computer won’t be a valid excuse for not turning in your assignment anymore.

Signing up

To start using Google Classroom, you’ll need to sign up for Google Apps for Education. You will need a registered domain connected to your account, which need to be verified by Google. Preferably a domain name for an educational institution should be used, like for example your own school. The domain name will be used for the students e-mail addresses. The e-mail address will also act as the username for logging in to Classroom.

The integrated calendar is a powerful tool.
The integrated calendar is a powerful tool.

E-portfolio

Google Classroom is a unique tool to connect students and teachers in the cloud. As the platform is based on Google Drive for uploading documents and assignments, it is also facilitated to implement the e-portfolio method. Both teachers and students can create folders and documents that can be shared between each other. If the students work in groups, they can create their own shared folder. This way the groups’ work will be available to all the members of the group, even if one or more are absent. As everything happens in the cloud, everything can be done asynchronous.
With Google Drive’s options to create shared documents, it is possible to share folders and documents with the whole class. This way you can turn Google Classroom into a netfolio. According to Barbera (2009), students who use netfolio seem to demonstrate a greater perception of improvements in their work than the students who use e-portfolio. Students using netfolio also has a higher grade of revisions than those using e-portfolios, and they also had higher grades. This tells us that sharing the assessment folders with the whole class, might be beneficial to the whole class of students.

You can select from a variety of attachment types.
You can select from a variety of attachment types.

Student collaboration

Google Classroom doesn’t only support using e-portfolios, but with the power of Google Docs, the students can also work together in new ways thanks to the power of Google Docs. This text editor will let the students share documents with each other and participate in collaborative writing where they work in a document simultaneously.

Conclusion

Google Classroom can work as a fully functional LMS for assessing. It lacks some basic functions such as registering absence, but the other powerful features compensates.

References

Barbera, E. (2009). Mutual feedback in e‐portfolio assessment: an approach to the netfolio system. British Journal of Educational Technology, 40(2), 342-357. doi:10.1111/j.1467-8535.2007.00803.x