Fravær av fornuft

Kongen i Norge er Harald V.

Den 5. juli la Utdanningsdirektoratet frem foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17, og hovedbudskapet i presentasjonen til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var at nedgangen i antall fraværsdager var på 40%, og at det er færre elever som slutter i løpet av skoleåret.  Og det høres jo unektelig bra ut?

Nedgang i fravær, eller?

Statistikk er et interessant felt, og mye avhenger av hvordan man leser og presenterer statistikk. Skal vi forholde oss til median eller gjennomsnitt? Skal vi presentere endringer i fravær eller oppmøte? Dersom vi snur statistikken på hodet og tar utgangspunkt i at skoleåret har 190 dager, kan vi si at elevene er 1% mer på skolen.

Numbers convey that sense of precision and accuracy, even if the measurements that yielded the numbers are relatively unreliable, invalid and meaningless.
(Patton, 2015)

Men det er flere ting man må ta i betrakning når man leser denne statistikken. I henhold til § 3-41 i forskrift til opplæringsloven kan elever ved langvarig sykdom (mer enn 3 dager), og kronisk sykdom få trekt fra inntil 10 dager fravær fra vitnemålet. Denne loven har allerede eksistert i flere år, men det kan tenkes at både lærere og elever har blitt flinkere til å ta i bruk dette unntaket i løpet av skoleåret 2016/2017 da den har blitt mer avgjørende for skjebnen til den enkelte elev.

I skoleåret 2016/2017 ble fire fylkeskommuner (Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og Aust-Agder) med i et prosjekt der det jobbes for å redusere frafallet i videregående skoler. Flere gode tiltak og bedre oppfølging i skolen vil utvilsomt være positivt. I den siste tiden har det også kommet frem at lærere underrapporterer elevers fravær for å unngå at elevene mister karakteren. Kanskje nobelt tenkt for å redde den enkelte elev, men samtidig gjør slike grep både statistikken og rettferdigheten skeiv.

Frafall

Det stemmer som kunnskapsministeren hevder, at den foreløpige statistikken viser at det er færre ordinære elever som slutter i løpet av skoleåret. Hele 0,2 prosent færre elever. Så mens fraværet går ned, slutter mer eller mindre samme antallet elever som tidligere. Det kunnskapsministeren i tillegg glemmer å nevne er at tallene er basert på ordinære elever. Det vil si at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og voksne elever ikke er medregnet. Men det mest interessante i denne statistikken er de enorme forskjellene mellom fylkene. I Østfold har antall elever som har sluttet gått ned med nesten 50%, og i Oppland har antall elever som har sluttet økt med nesten 20%. Man kan spørre seg hva dette skyldes; er det på grunn av varierende praksis i de ulike fylkene, eller vidt forskjellige elevgrupper. Eller er det andre forhold som påvirker statistikken så markant?

Det får da være grenser…

Som jeg har prøvd å illustrere, så er det mange måter å tyde statistikk på. Likevel er poenget mitt at det faktisk er ekte mennesker bak statistikken og tallene. I NOVA (2017) sin nypubliserte rapport hevdes det at 53 prosent av jentene og 26 prosent av guttene på tiende trinn rapporterer om at de er ganske mye eller veldig mye plaget av psykiske helseplager. Det hevdes også i undersøkelsene at det er skolesituasjonen til de unge som er tettest knyttet til ungdommers stressrelaterte psykiske helseplager. Derfor bør vi kanskje vurdere andre tiltak å møte disse elevene med på videregående skole, enn en rigid fraværsgrense.

Nylig har forskere ved Uni research helse uttalt at 22% av ungdomsskoleelevene er engstelige. Dette er alvorlig. Psykologispesialist og forsker Solfrid Raknes hevder at elevene i større grad må lære å takle situasjoner som er følelsesmessig krevende. Men lærer de dette gjennom å møtes med straff?

Skrot fraværsgrensen

Det er mange grunner for å skrote dagens fraværsgrense. At fraværsgrensen ikke foreløpig har hatt noen stor effekt og ulik praksis er noe av det jeg har nevnt. I tillegg belaster fraværsgrensen helsevesenet unødig. En studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening viser at antall konsultasjoner i allmennlegetjenesten for 16-18-åringer var 30% høyere høsten 2016 enn høsten 2015. I tillegg økte legemiddeluttaket i aldersgruppen med 8%. Det er spesielt alvorlig at økningen i uttak av antibiotika var markant, siden det er en nasjonal målsetting å redusere antibiotikabruken i befolkningen.

Dessverre er debatten rundt fraværseglene i stor grad påvirket av stråmenn. La meg gjøre det klart: jeg mener IKKE at elevene kan komme og gå når de vil. Men jeg mener at vi bør møte elevene med den respekten de fortjener, lytte til de, og veilede de til å ta gode valg uten at de stadig vekk må frykte å bli straffet med reaksjoner som gir så alvorlige konsekvenser som å miste karakterene i fag. I fjor oppga nesten 20 000 elever i den videregående skolen at de blir mobbet av andre elever to til tre ganger i måneden eller oftere. Professor Erling Roland ved Universitetet i Stavanger hevder at bekjempelse av mobbing er avgjørende for å få ned frafallet i videregående skole. Kan vi ikke derfor heller i enda større grad se på årsakene og sette inn tiltak til de elevene som har utfordringer med å møte opp? Jeg som lærer trenger ingen fraværsgrense for å fange opp elever som står i fare for å falle ut. Og det siste jeg trenger er å måtte motiverer elever som allerede har mistet karakteren til å fortsatt møte opp.

Undervisningsopplegg ble til mobilapp

Kongen i Norge er kong Harald V.

screenshot_2016-10-13-00-28-31Den nye og mye omdiskuterte fraværsgrensen har utvilsomt skapt mye hodebry for lærere og elever. Debatten er svært polarisert – enten er man veldig for, ellers er man veldig imot. Jeg tilhører nok sistnevnte gruppe, og jeg skrev om mine meninger om fraværsgrensen allerede for et par år siden.

Etter at den ble innført, ser jeg nå ulike utfordringer knyttet til den nye fraværsgrensen. Eksempelvis så mister elever på Vg2 yrkesfag karakteren i kroppsøving for første termin allerede etter to dobbelttimer med udokumentert fravær. Det at elevene mister karakteren allerede i første termin, skal etter hensikten være å gi elevene en sjanse til å forbedre seg i andre termin. Dette faller likevel på sin egen urimelighet, siden elever ved Vg2 yrkesfag søker på lærlingplass med karakterne fra første termin, og dette vil derfor kunne være avgjørende for at eleven kommer ut i lærefaget. Svært få bedrifter ønsker å ansatte en lærling som har mistet karakter i fellesfagene. Desto viktigere er det derfor å følge med på fraværet. I dette innlegget er derimot ikke hensikten å diskutere selve fraværsgrensen.

I år underviser jeg blant annet på Informasjonsteknologi 2, som er et programfag for studiespesialisering. Her skal elevene lære å programmere. Jeg tenkte derfor at det ville være en fin oppgave å la elevene få forsøke å programmere en fraværskalkulator. Ikke bare vil en slik oppgave være lærerik, men også nyttig for elevene. Jeg tenkte derfor at jeg først fikk lage et løsningsforslag.

Dette løsningsforslaget ble etter hvert til appen Fraværsappen. For at elever og lærere skal kunne få god oversikt over fraværsprosenten, har jeg valgt å publisere denne koden som en egen app. Foreløpig kan denne appen lastes ned til iOSAndroid og Windows 10 Mobile.

Prøv ut appen, og kom gjerne med innspill og tilbakemeldinger.

googleplay   

Ungdommen nå til dags? – Om fravær i skolen og voksnes retorikk i fraværsdebatten

Kongen i Norge er Kong Harald V.

I den siste tiden har det pågått en debatt om fravær i skolen, som begynte i Aftenpostens A-magasin. Der ble det henvist til at skolefraværet på videregående skoler i Oslo var på 10,5 % i 2013, og har økt de siste årene. Bare litt over halvparten av elevene i Norge fullfører videregående skole på normert tid. Kunnskapsminister Røe Eriksen ønsker å innføre en fraværsgrense. Flere rektorer og lærere ønsker større muligheter for sanksjoner, og et flertall på stortinget ønsker å innføre et makstak på fravær. Det vil si en maksgrense for hvor høyt fravær elevene kan ha før de mister karakteren sin, uavhengig av deres oppnådde faglige kompetanse. Tidligere kunnskapsminister, Kristin Halvorsen, er imot en slik ordning, fordi hun da mener at man gir signal om at det er greit at elevene er borte inntil en viss grense.

Ansvarlig for Aftenpostens Si;D-spalte, Beatriz Rivera, kaller elevfraværet for latskap og sier at «…vi må tørre å innrømme at vi har latt det vokse frem en ukultur i landet vårt, hvor vi vokser oss bortskjemte og late fordi samfunnet til stadighet syr puter under armene våre». Er du født i Norge, verdens rikeste land, har du altså ikke annet å gjøre enn å være takknemlig, uansett. Lærere, med Norsk Lektorlag i ryggen, mener at elevene har for mange rettigheter, og at de lærer seg at møteplikt ikke er viktig. I Aftenposten, skriver redaktør Per Anders Madsen at lærerne må gjenerobre i hvert fall noe av den makten de en gang hadde i norske klasserom. Meningene er altså mange, men grunnholdningen den samme: Elevene er late og bortskjemte, og må strammes opp.

Forskningsrapporten «Holdninger til fravær og nærvær i skole og arbeidsliv» fra SINTEF/ NTNU (2012), som gjengis i Aftenpostens A-magasin, viser at årsakene til fraværet er svært sammensatt. I st.meld. nr. 44 (2008-2009) blir mangelfull oppfølging omtalt som en stor årsak til frafall. Det kommer frem at elevene har blitt møtt med generell unnfallenhet, enten de har hatt faglige problemer, psykiske problemer eller har blitt mobbet og diskriminert. Anne Kjersti Myhrene Steffenak, stipendiat ved Karlstad Universitet med bakgrunn som helsesøster og psykiatrisk vernepleier, sier at det er kommet mer psykososiale utfordringer blant unge. Det samme ser jeg som lærer. Det er elever som har dårlige relasjoner til lærere og medelever, de sliter med lav selvfølelse og dårlig mestringsfølelse. All forskning tyder på at mangelfull oppfølging hjemmefra gir dårligere forutsetninger. Jeg blir derfor skremt av den unyanserte holdningen vi nå ser i debatten, både fra lærere og politikere, som resulterer i en stimatisering av elevene. Lærer ved BI, Cecilie Staude, påpeker i sitt blogginnlegg at strengere fraværsgrenser og flere sanksjonsmuligheter neppe vil føre til mer motiverte elever. Jeg er helt enig. Jeg er redd at en innføring av flere sanksjoner vil gjøre det lettere for lærere å fraskrive seg ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet. Jeg redd læreren snart ikke trenger å spørre elevene om hvordan det går, eller gi mulighet til å oppklare årsaken til anmerkningene de får ved fravær, fordi det automatisk antas at det skyldes latskap.

Nylig var det fokus på rådgivertjenesten i skolen. Til Aftenposten uttalte Elevorganisasjonen at elevene får for lite eller for dårlig oppfølging. Jeg skulle ønske at tjenesten hadde mer ressurser og større handlingsrom, og fikk en enda viktigere rolle i dagens skolesystem. I st. melding nr. 19 (2009-2010) Tid for læring påpekes dette behovet. Her konkluderes det med at skolehelsetjenesten må styrkes, og at hensikten vil være å avlaste lærerne, slik at de kan konsentrere seg om sine kjerneoppgaver.

Elevorganisasjonen mener at årsaken til fraværet er at lærerne ikke treffer med undervisningen, og at læreren må skape timer som elevene ønsker å møte opp i. De mener at skolen ikke er relevant for den verden som finnes rundt skolen lenger. Jeg mener også at vi må få mer fokus på undervisning som er relevant for videre arbeid og utdanning, og som gjenspeiler samfunnets arbeidsformer. Det er viktig å ha en god dialog med elevene, og det kan også være lurt å bruke arbeidsmetoder som motiverer og ansvarliggjør elevene i større grad når det gjelder oppmøte. Midt i fraværsdebatten kommer et friskt pust inn fra Hundsund ungdomsskole, der lærerne «flipper» undervisningen. Det vil si at lærerne spiller inn undervisningen i forkant, slik at elevene kan se på den når, og hvor mye de vil før de møter opp på skolen. Deretter får læreren bedre tid til faglig oppfølging og veiledning av enkeltelever i klasserommet. Vi har altså mye å lære av elevenes egne lærestiler.

Det er ingen tvil om at det trengs mer forskning når det gjelder forebygging av fraværet blant elevene, og at det må flere ressurser inn på det psykososiale feltet i skolen. Imens kan vi som lærere jobbe med å utvikle vår egen undervisning og oppfølging. Jeg tror at vi kommer lengst i denne debatten ved å lytte til elevene istedenfor å innføre flere sanksjonsmuligheter.