Stikkord: kildekritikk

Sender foreldre i Silicon Valley barna sine til teknologifrie skoler?

Et argument som ofte går igjen hos kritikere av IKT i skolen er at IT-topper i Silicon Valley sender barna sine på skoler med liten eller ingen tilgang til teknologi. At de ikke ønsker å utsette sine egne barn for teknologien de selv er med på å utvikle.

Det hele minner om en slags konspirasjon om at disse IT-folkene i Silicon Valley sitter på en spesiell innsikt i teknologien og farene ved den – en innsikt vi andre ikke besitter. Men er det riktig? Hvem er disse IT-toppene? Og hva slags skoler er det egentlig snakk om?

Silicon Valley

Silicon Valley i California er kjent for å huse hovedkvarterene til flere av verdens største tech-selskaper. I byen Palo Alto finner vi blant annet kjente selskaper som Apple, Alphabet (Google), Meta (Facebook), Netflix og eBay.

Utgangspunktet for argumentet om at IT-topper i Silicon Valley sender barna sine på skoler som begrenser bruken av teknologi, stammer i hovedsak fra en artikkel i New York Times fra 2011. Her kan vi lese om ulike personer med tilknytning til Silicon Valleys tech-miljøer, og om hvordan de begrenser barnas tilgang til teknologi. 

I artikkelen kommer det frem at det er såkalte Waldorf-skoler det er snakk om. Waldorf-skoler er det vi her i Norge kaller Steinerskoler. Det vil nok være forskjeller mellom de amerikanske og norske Steinerskolene, men begge er basert på Rudolf Steiner sin Steinerpedagogikk.

I artikkelen kan vi lese at ¾ av alle elevene ved Waldorf-skolen har foreldre som i en eller annen form er tilknyttet teknologibransjen. Det er ikke opplyst noen kilder til disse tallene, men det vil ikke være overraskende da svært mange i Palo Alto jobber innen teknologibransjen.

I USA er det mye vanligere med privatskoler enn her i Norge. Waldorf-skolen er en av flere ulike privatskoler. Ifølge nettsidene til Waldorf-skolen i Palo Alto har de 320 elever fra barnehage og opp til videregående nivå, i et skoledistrikt med totalt 10 318 elever bare i den offentlige skolen (tall fra 2022-23). Det er altså en relativt liten andel som velger Waldorf-skolen for sine barn. Hvor mange som faktisk velger denne skolen på grunn av lavere teknologibruk er heller ikke så lett å vite. I kartet nedenfor kan man se beliggenheten til en Waldorf-barnehage og to Waldorf-skoler, samt lokalene til Alphabet (Google), Microsoft og Apple. Det kan altså tenkes at mange helt enkelt velger disse skolene fordi det er mest praktisk på grunn av beliggenheten. Og tallene forteller oss altså at de aller, aller fleste foreldrene faktisk velger skoler for barna sine som har et helt normalt forhold til teknologi.

Dette bildet viser beliggenheten til Google, Microsoft og Apple i Silicon Valley, samt Steinerskoler og Steinerbarnehagen i området. Foto: Google maps.

Bill Gates og Steve Jobs

Det stemmer at kjente amerikanske teknologiledere som Bill Gates og Steve Jobs hadde et restriktivt forhold til barneoppdragelse og teknologi. Men at foreldre har et sunt og restriktivt forhold til barnas bruk av teknologi, er på ingen måte spektakulært. Barna deres gikk forøvrig heller ikke i Steinerskoler, til tross for at dette gjerne blandes sammen i ulike artikler. De gikk på ordinære teknologirike offentlige eller private skoler. Eksempelvis gikk Gates’ barn på prestisjetunge Lakeside school – en skole som har et balansert forhold til teknologi og som har 1:1 dekning av både nettbrett og bærbare datamaskiner. Så selv om både Gates og Jobs hadde tydelige og klare regler for bruk av teknologi i hjemmet, betyr det ikke at de er motstandere av teknologi eller bruken av den i skolen. Snarere tvert imot har både Apple og Microsoft begge vært fanebærere for bruk av teknologi i skolen.

Hvem er disse techforeldrene?

Etter at artikkelen i New York Times ble publisert intervjuet CBS News ett av parene. Pierre Laurent presenteres ved at han har jobbet for store selskaper som Microsoft og Intel. Han og kona Monica uttrykker skepsis til teknologien og hvordan de ulike tech-selskapene jobber. 

Men sannheten er at Pierre jobbet for disse selskapene helt tilbake på 80- og 90-tallet – altså lenge før smarttelefoner, nettbrett, og apper. Det kan også være greit å vite at han er daglig leder for Steinerskolen i Palo Alto, og at kona hans jobber som lærer der.

Hva vet teknologene som vi andre ikke vet?

Det er interessant hvordan denne saken om at enkelte ansatte i amerikanske teknologiselskaper er restriktive med barnas bruk av teknologi har skapt så mye oppmerksomhet. Er det fordi det er lett å tro at disse personene har en helt unik innsikt i «skadepotensialet» ved teknologien? Uten at de hverken er pedagoger eller eksperter på barneoppdragelse.

Det jeg opplever som litt merkelig er at kritikerne av IKT i skolen plutselig helt ukritisk skal lytte til en liten andel av disse menneskene som lager teknologien. For når de samme menneskene forsøker å for eksempel implementere teknologi i skolen, blir de gjerne fremstilt som utspekulerte pushere av unyttig teknologi som skal gjøre barna avhengige. Men når de velger å sende barna sine til Steinerskoler – da skal de plutselig lyttes til. 
Betyr det da at vi også skal forholde oss til andre valg de samme foreldrene tar? De samme Steinerskolene har for eksempel mye lavere vaksinering enn andre skoler. I California, som har noen av USAs strengeste vaksinasjonslover, var det en Steinerbarnehage der kun 7 % av alle barna var vaksinerte. I Norge er vaksinasjonsgraden på 96 %. Så det at noen velger å sende barna sine til enkelte skoler eller barnehager, betyr ikke at disse foreldrene nødvendigvis bør lyttes til.

Gjør ChatGPT deg dummere?

Basert på én studie

Nylig kunne vi lese på Khrono at «ChatGPT gjør deg dummere». Førsteamanuensis ved NLA Høgskolen Are Bøe Pedersen hevder at ChatGPT «…svekker kognitive evner som hukommelse». Dette baserer han på én studie. I så fall er det kanskje ikke så rart at han synes at det er «…lite ved teknologien som gir grunn til optimisme». 

Må lære å bruke teknologien på en god måte

Det siste året har jeg reist rundt i hele landet og snakket med lærerkollegaer i videregående opplæring om kunstig intelligens – både hva det er, hva det kan brukes til, og hva det ikke skal brukes til. Den unisone tilbakemeldingen er at det trengs mer kunnskap og erfaring raskt. Og akkurat der har Bøe Pedersen helt rett i at det å «…bevisstgjøre elever og studenter om språkmodellers svakheter og begrensninger er det lureste man kan gjøre». Men for å få erfaring og kunnskap må også elever, studenter og lærere ha tilgang på teknologien, og lære å bruke den på en god måte.

Fører ChatGPT til kognitiv svikt?

Men stemmer det egentlig at ChatGPT gjør deg dummere? Og er det riktig at ChatGPT fører til «kognitiv svikt», slik Bøe Pedersen hevder? I så fall er det ganske oppsiktsvekkende. Jeg tok derfor en grundig kikk på forskningsartikkelen for å se om bildet er så dramatisk som Bøe Pedersen forsøker å tegne. 

Forskerne utviklet en spørreundersøkelse i form av 11 påstander som studentene skulle svare på. Utvalget for undersøkelse bestod av 494 pakistanske studenter, og målet med studien var å undersøke årsakene til, og konsekvensene av ChatGPT-bruk blant universitetsstudenter. Påstandene bestod blant annet av studentenes opplevelse av egen prokrastinering og hukommelsestap. Den eneste objektive målingen var akademisk prestasjon, som var studentenes karaktersnitt ved siste sluttvurdering.

Mye mer nyansert

Og det er riktig som Bøe Pedersen hevder; resultatene var ikke spesielt oppløftende ved første øyekast. Men en såpass begrenset undersøkelse kan ikke brukes som evidens for det han hevder i sitt innlegg. Selvrapportering som i dette tilfellet har flere svakheter og viser ingen kausalitet. Hvordan kan vi for eksempel vite at studentene som brukte ChatGPT hadde en sammenheng med «…synkende akademiske prestasjoner», slik han hevder? Som nevnt ble kun avsluttende snittvurdering registrert. Kan det for eksempel hende at elevene som allerede hadde lave akademiske prestasjoner valgte å bruke ChatGPT som hjelp? Og hvordan kan vi egentlig vite at prestasjonene har sunket, og ikke bare holdt seg stabile?

Det er også verdt å nevne hvordan forskerne i studien målte studentenes hukommelsestap. I dette tilfellet fikk studentene tre påstander de skulle rangere. En av disse påstandene var for eksempel «Nowadays, I often forget things to do». Hva nå enn det skal måle. Som allerede nevnt er det ofte vanskelig å få noe fornuftig ut av en selvrapportering som dette, og man kan utvilsomt diskutere om spørreundersøkelsen faktisk måler svekket hukommelse. Vi får altså ikke noe godt svar fra denne studien, og svaret er trolig mye mer nyansert enn det som presenteres i innlegget til Bøe Pedersen.

Influensere som sprer myter og falske nyheter

Den 14. juni skrev Dagbladet om influenseren Jenny Bryhni, som hadde funnet «en urovekkende beskjed i en genser hun kjøpte fra Shein». Etter at hun fant meldingen mener hun at det er viktig å «spre ordet» og «boikotte Shein».

Et rop om hjelp?

På vaskelappen fra Shein står det følgende på dårlig engelsk:

«Due the water saving technology, need your help washing with the soft detergent at the first time to make the goods softer». 

Legger man litt godvilje til så betyr det at du bør tilsette tøymykner ved første vask for at klærne skal bli mykere. Men det er altså «need your help» Jenny, og andre influensere, har klart å få til å handle om at arbeidere innstendig ber om hjelp. Hun uttrykker i sin video at arbeiderne «åpenbart ikke har det bra», og at «hjertet synker helt». Hun sier til følgerne sine at «vi må ta ansvar» og «spre ordet».

Dette er en konspirasjonsteori som allerede har eksistert siden mai. Men selv om både Snopes og Shein selv har avkreftet innholdet, velger altså Jenny og Dagbladet å fortsette å spre denne påstanden. Det kan godt hende at arbeiderne ved Shein jobber under dårlige kår, men denne lappen er altså på ingen måte noen dokumentasjon på nettopp det. Her kunne også Dagbladet gjort en bedre jobb med å opptre mer kritisk til påstandene. Det er utvilsomt mange som arbeider under dårlige forhold både i Kina og mange andre land, men det er utrolig viktig at man forholder seg til fakta i slike tilfeller. Hvis ikke vil det bare bidra til feilinformasjon og skape mistillit.

Behov for kritisk tenkning

At slike videoer sprer seg så raskt, og omtales i store nettaviser er ganske urovekkende. Spesielt med tanke på at mange unge i dag bruker TikTok i stedet for Google for å søke etter informasjon. Derfor er det viktig at også influensere som følges av barn og unge tar et ansvar når de deler informasjon. Og ikke minst viser disse eksemplene hvor viktig det er at barn og unge lærer kritisk tenkning i skolen, og at dette prioriteres i undervisningen.

I Kunnskapsløftet (LK20) kan vi lese at opplæringen «…skal skape en forståelse av at metodene for å undersøke virkeligheten må tilpasses det vi ønsker å studere, og at valg av metode påvirker det vi ser». Det er derfor viktig at vi gir elevene en stor verktøykasse for å drive kildekritikk, og at de også lærer at TikTok er en stor kilde for feilinformasjon.

Falske nyheter om koronaviruset

Falske nyheter og informasjon om koronaviruset sprer seg raskt i sosiale medier. Nå verserer det flere forskjellige tekster som tilsynelatende skal se ut til å være råd fra en italiensk lege.

Tekstene er trolig direkte oversatt fra engelsk eller italiensk og én av de begynner slik:

«RÅD OM CORONAVIRUS FRA ITALIENSK LEGE

Dette er et utdrag fra en anbefaling fra den italienske legen Dr. Lidia Rota Vender om hvordan man skal forholde seg til Corona-viruset. Hun er spesialist i hematologi (læren om blodet og dets sykdommer) og hjertekarsykdommer. Rådene er noe annerledes enn de vi får her i Norge, så bruk eget skjønn:»

Ved et raskt søk så finner man raskt bekreftelse på at Dr. Lidia Rota Vender faktisk er lege, hematolog og styremedlem i ALT – en italiensk forening som jobber for å bekjempe trombomse og kardiovaskulære sykdommer. Men faktainformasjonen stopper egentlig der, og det er lite som tyder på at vedkommende har sagt det som hevdes i teksten.

Merkelige og usanne råd

Én av påstandene er at koronaviruset ikke gir «…forkjølelsessymptomer som tett og rennende nese og katarrhoste, men tørr hoste». Leser man derimot rådene fra Helse-Norge så ser man at symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa. Og WHO skriver at de vanligste symptomene er feber, slitenhet og tørrhoste, og at noen som blir infisert kan oppleve verking og smerte, tett nese, rennende nese, sår hals og diaré.

«Unngå kalde drikker og isbiter», lyder et annet tips. Helt uten kildehenvisning eller dokumentasjon. Akkurat som tipset om at viruset dør om det «…blir utsatt for temperaturer over 26-27 grader», og at vi derfor bør drikke masse varm drikke fordi det «nøytraliserer» viruset. Siden menneskekroppens temperatur ligger på rundt 37,5 grader bør vi vel ifølge rådene ikke bekymre oss i det hele tatt?

Det oppfordres i tillegg til å ta i bruk ansiktsmaske – og at det ikke trenger å være en spesialmaske. Ifølge Folkehelseinstituttet er det derimot lite som tyder på at munnbind har noen effekt utenfor helsetjenesten.

Dette er bare noen av de mange tvilsomme «helserådene» som er fabrikkert for å tilsynelatende komme fra en ekte lege.

Opphavet til meldingen

Det er ofte vanskelig å finne opphavet til slike meldinger, og ofte gjør avsenderen alt for å ikke være sporbar. Det vanlige er å oppfordre til å kopiere og lime inn teksten i stedet for å dele. I dette tilfellet kan det se ut til at meldingen opprinnelig stammer fra WhatsApp, og er en kombinasjon av ekte og falsk informasjon.

Det ironiske er at budskapet i meldingen er at: «Man stopper ikke viruset med panikk, men med intelligens».

Ikke del falsk informasjon

Vær alltid kritisk og skeptisk til kjedemeldinger i sosiale medier. Å dele falsk informasjon om helserelaterte forhold kan i verste fall være farlig. Du vet heller aldri hva som er hensikten til den som opprinnelig deler informasjonen. Søk heller informasjon fra troverdige kilder, og følg rådene fra myndighetene.

Eksempler er:
FHI
WHO
CDC

Kildekritikk i sosiale medier

På Facebook verserer det nå et innlegg om dopingsaken rundt Therese Johaug. I gruppen Therese Johaug fanklubb er det delt et innlegg med et bilde som tilsynelatende skal bevise at pakken med salve ikke var dopingmerket. Mens jeg skriver dette er innlegget ukritisk delt videre over 3000 ganger. Opphavet til bildet er denne tweeten:

 

 

Ved første øyekast ser bildet troverdig ut, men nå i dag er det enkelt for hvem som helst å fabrikere slike bilder. Og når jeg vet hvor enkelt det er, blir jeg umiddelbart skeptisk. På grunn av min mistanke, valgte jeg å gjennomføre et reversert bildesøk i Google for å finne den opprinnelige kilden til bildet.  Her er resultatene jeg fikk opp:

 

sokeresultat-pakning

 

Bildet er tatt av en person ved navn Filippo Monteforte, og det er NTB scanpix som eier rettighetene. Man ser klart og tydelig at det er samme bilde, men at dopingmerket altså har blitt redigert bort fra originalbildet. Husk at du alltid bør være kritisk til det du ser på nettet!

Kjedemeldinger om Facebook sine retningslinjer

I de siste dagene har denne kjedemeldingen florert på Facebook:

Jeg gjør som flere andre og erklærer herved:
På denne dagen, 28. november 2014, som svar på de nye Facebook-retningslinjer og under artikler L.111, 112 og 113 av koden av intellektuell eiendom, erklærer jeg at mine rettigheter knyttes til alle mine personlige data, tegninger, malerier, bilder, tekster osv publisert på profilen min og mine sider, både det som allerede er publisert, og det som måtte bli publisert senere.
For kommersiell bruk av det foregående kreves mitt skriftlige samtykke til enhver tid.
Dette tillater meg å plassere meg under beskyttelse av opphavsrett.
Med dette erklærer jeg overfor Facebook at det er strengt forbudt å avsløre, kopiere, distribuere, kringkaste ting fra min profil og / eller dens innhold. Handlingene som er nevnt ovenfor, gjelder både ansatte, studenter, agenter og / eller andre ansatte i regi av Facebook, samt deres samarbeidspartnere, eiere og kunder.
Innholdet i profilen min omfatter privat informasjon.
Brudd på personvernet er straffbart.
Facebook er nå en åpen kapitalenhet. Alle medlemmer er invitert til å legge ut en melding av denne typen, eller hvis du foretrekker det, kan du kopiere og lime inn denne versjonen. Hvis du ikke har publisert dette utsagnet minst én gang, vil du stilltiende tillate bruk av elementer fra din profil/statuser/oppdateringer.

Altså ved å skrive en statusmelding, mener flere at de automatisk fristilles fra Facebook sine retningslinjer, som vi godkjenner når vi registrerer oss på dette sosiale mediet. Dette er ikke annet enn en tradisjonell kjedemelding, og som kjedemeldinger flest er det alltid noen som biter på. Så nei, du blir på ingen måte fristilt fra Facebook sine retningslinjer på noen annen måte enn å slette kontoen din.

Husk å vise nettvett og utøv god kildekritkk! Du vet aldri hvilken hensikt opphavet til meldingen har.