Komplekse utfordringer løses ikke med mobilforbud

Kongen i Norge er Harald V.

Kari Nessa Nordtun ble kunnskapsminister den 16. oktober i fjor og har allerede vist handlekraft. Siden hun begynte har hun ved flere anledninger snakket varmt om mobilforbud. Den 3. november varslet hun i Dagbladet at hun satte i gang Utdannningsdirektoret med å utarbeide en tydelig anbefaling til skolene om å være mobilfrie. Og at hun i tillegg ville vurdere mobilforbud på sikt. Den 7. februar kom regjeringen med en anbefaling om mobilfrie klasserom på alle nivåer.

Lær elevene hensiktsmessig bruk

Da jeg begynte på praktisk-pedagogisk utdanning i 2009 husker jeg at jeg leste studier om pedagogisk bruk av de nye mobile enhetene. Konklusjonene den gang var at disse enhetene kom til å gi oss et helt nytt syn på læring. At alle hadde tilgang på verdens kunnskap i lommene sine ville være demokratiserende, og åpne for mange muligheter for læring. Plutselig hadde alle tilgang på små kraftige datamaskiner med blant annet internett, kamera, og GPS.

Spol frem 15 år. «Jeg klarer ikke finne noen gode grunner for at mobilen skal være en del av skolehverdagen til barna våre», sier kunnskapsministeren vår. For fem år siden delte jeg tips om hvordan mobilen kan brukes til læring her på bloggen. Det samme året hadde jeg en presentasjon på NKUL, Norges største konferanse for teknologi og læring, med tittelen «Mobil i skolen – Utfordringer og muligheter». Da presenterte jeg ulike tiltak for å hindre ufaglig bruk av mobiltelefonen, og hvordan man kunne lære elevene hensiktsmessig bruk. For det er vel ikke slik at utfordringene forsvinner selv om de fjernes fra skoletiden?

Hindrer ikke mobbing

I 2013 skrev jeg om hvordan mobilforbud ikke vil hindre mobbing. For dette er en annen utfordring Nessa Nordtun har tenkt at mobilforbudet vil være med å løse. Til tross for at forskningen ikke er like enig med kunnskapsministeren. Slik sett må jeg innrømme at jeg er litt imponert over både handlekraft og selvtillit, og den noe naive troen på at enkle løsninger vil kunne bidra til å løse komplekse utfordringer. 

Diskusjonen om mobilforbud har dukket opp ved jevne mellomrom de siste 15 årene. Og forskningen er ikke så klar og tydelig som Nessa Nordtun skal ha det til. I avisa GD skrev jeg i 2018 om hvordan en svakhet med slike studier er at de ofte sammenligner totalforbud og fri tilgang. For det er ikke fri tilgang som er praksisen i norske skoler. Alle skolene jeg kjenner til har allerede tydelige regler og retningslinjer for mobilbruk i skolen.

Skårer dårligere på PISA med mobilforbud

Og så er det jo interessant at Nessa Nordtun blant annet trekker frem de nedadgående PISA-resultatene i samme sammenheng. I 2022 skrev jeg om hvordan mobilen ikke trenger å være synderen, men kan være en del av løsningen og fremme leseglede. Men det enkleste er selvsagt å legge skylden på mobiltelefonen. Ikke at skolebibliotekene nedprioriteres. Eller at nesten 20% av lærerne er ufaglærte. Eller at skolene ikke har råd til å kjøpe inn læremidler. Ekstra interessant er det jo at en helt fersk undersøkelse viser at skoler med mobilforbud faktisk skårer dårligere på PISA, enn de som ikke har forbud, når man kontrollerer for kjønn, skoleatferd og sosioøkonomisk status.

Politisk detaljstyring

Det store problemet her er ikke strenge regler knyttet til mobilbruk. Det har skolene og lærerne håndtert i flere år allerede. Slik sett vil ikke de nye retningslinjene gjøre noen forskjell. Problemet er et enkelt populistisk markeringsbehov som bygger på et tynt og svakt faktagrunnlag. Og som rokker ved skolenes og lærernes profesjonelle autonomi. For det er ikke bare skolelederne eller elevene som bør være bekymret. Også lærernes handlefrihet som klasseledere utfordres av et økt ønske om politisk detaljstyring.

Anbefaler FN-rapport forbud mot smarttelefoner på skolen?

Kong Harald V er kongen i Norge.

De siste dagene har vi kunnet lese flere saker om at en FN-rapport anbefaler forbud mot smarttelefoner på skolen. Men er rapporten virkelig så bastant, eller er den mer nyansert enn det vi får presentert i mediene?

Bastant og unyansert

Rapporten ble nylig publisert på UNESCO sine nettsider og har fått tittelen «Global education monitoring report, 2023: technology in education: a tool on whose terms?». Nettaviser NRK, Tek.no og Utdanningsnytt har delt saken som NTB har skrevet. Og enda flere har delt saken videre. «Hva venter vi på?», spør Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelse. Hun er en av flere som deler saken på Twitter og i andre sosiale medier.

Saken som NTB har skrevet er mer eller mindre en direkte oversettelse av noen avsnitt fra en The Guardian-artikkel, som er opphavet til denne saken som nå deles. «Unesco calls for global ban on smartphones in schools», forteller overskriften oss. Men hva sier egentlig rapporten det henvises til? Er den virkelig så bastant og unyansert?

Og hva med forskning som ikke finner noen entydig negativ sammenheng mellom det å ha med seg mobiltelefon i timen og læringsutbytte? Eller hva med elevene som sier at mobiltelefonen er et uunnværlig læringsverktøy i klasserommet? Og elevene som opplever mer ensomhet når mobiltelefonen tas vekk? Hva med dyktige pedagoger som anbefaler å ta i bruk mobilen i klasserommet på en pedagogisk måte? For vi vet jo at mobilen kan være et kraftig læringsverktøy. Før vi konkluderer må vi uansett ta en titt på hva rapporten egentlig sier.

Omfattende rapport

Rapportens hensikt er blant annet at beslutningstakere lettere skal ta et valg når teknologi skal innføres slik at det blir gjort på en hensiktsmessig måte. Rapporten handler om hvordan teknologi kan bidra til likestilling og inkludering, digitale ferdigheter og forberede elevene på samfunn- og arbeidsliv. Den tar også for seg personvern, datasikkerhet og helse.

Rapporten sier mye om disse temaene. Som for eksempel at elevene ikke får nok tid til å øve på digitale ferdigheter: «Even in the world’s richest countries, only about 10% of 15-year-old students used digital devices for more than an hour per week in mathematics and science.» Forfatterne av rapporten hevder også at den digitale kompetansen til lærerne er for lav:

«The 2018 TALIS indicated that one in five lower secondary school teachers in OECD countries expressed a high need for professional development in ICT skills for teaching, making it the second most important area of training after support to learners with special needs (OECD, 2019).»

I rapporten hevdes det at ny teknologi stiller nye krav til barn og unges kompetansebehov: «The set of basic skills that young people are expected to learn in school has expanded to include a broad range of new ones to navigate the digital world.» Samtidig svarer halvparten av norske lærere at manglende tilgang til digitale verktøy er et hinder i opplæringen.

Rapporten sier også noe om styrkene ved nettbasert undervisning og viktigheten av tilgang til digitale verktøy og digitale ferdigheter:

«The considerable benefits included its flexibility and association with self-paced, self-directed and personalized learning. However, its efficacy relies on student access to devices and the internet, with more high-tech solutions like online courses not yet a practical option for many learners due to the cost and lack of access and digital skills.»

Flere steder i rapporten trekkes spillbasert læring fram som positivt på både kognitive og atferdsmessige faktorer. Og at blant annet mobilspill kan være en styrke for opplæringen:

«In Jordan, using Feed the Monster, a game-based smartphone application, for 22 hours over 2 months improved foundational literacy skills among Syrian refugee children. The game also increased peer interaction and received positive feedback from parents (Koval-Saifi and Plass, 2018).»

Kan forstyrre

Rapporten sier også noe om teknologi som et forstyrrende element. Samtidig er det en lang vei fra å si at teknologi kan være forstyrrende til å anbefale mobilforbud i skolen. Det stemmer altså at noen av studiene i rapporten viste at teknologi kan være forstyrrende (riktignok i liten grad). Men det er viktig å påpeke at dette først og fremst gjelder forstyrrende varsler. Og akkurat det bør elevene læres opp til å skru av. UNESCO ser i tillegg på mer enn bare Norge, og derfor er det viktig å ikke se seg blind på disse resultatene. Ser man for eksempel på studier her fra Norge (Monitor 2019) ser man at forstyrrelser fra teknologi i skolen har gått betydelig ned de senere årene.

Ingen anbefalinger om mobilforbud

Men ingen steder i rapporten står det altså at FN anbefaler mobilforbud, slik flere de siste dagene har hevdet. Det står at mobilforbud kan være et mulig tiltak, men at det kan være viktigere faktorer man må ta hensyn til først: «Working with technology in schools, and the accompanying risks, may require something more than banning.» I tillegg advarer de:

«Shielding students from new and innovative technology can put them at a disadvantage. It is important to look at these issues with an eye on the future and be ready to adjust and adapt as the world changes.»

Et mobilforbud vil neppe gjøre noe med verken mobbing eller barn og unges velvære. Det er viktig å legge merke til at studiene som viser en negativ påvirkning handler om korrelasjoner. Det er altså ikke det samme som en påvist årsakssammenheng. Selv om det var en økning av teknologibruk under pandemien, og samtidig en økning i psykiske lidelser blant barn og unge, så er ikke det evidens for at det skyldes teknologien. Snarere tvert imot har flere rapporter sagt at teknologien faktisk kan ha bidratt til å begrense noe av skadeomfanget ved å opprettholde en mer normal hverdag.

Digital ansvarsfraskrivelse sjekker inn på mobilhotell

Kong Harald V er kongen i Norge.Flere av dere har sikkert allerede fått med dere den siste trenden i skoleverdenen, nemlig mobilhotell. Her har lærere og gründere funnet en forretningsidé som appellerer til lærere som frustreres av elevenes mobilbruk. Det har allerede kommet flere varianter på markedet, både som mobilhylle og som mobilhotell. Begge to har samme misjon, og skal fungere som en oppbevaringsplass for elevene i skoletimen. Skal du ha en mobilhylle koster denne ikke mer enn 1399 kr(!) for oppbevaring av 40 mobiltelefoner. Det må vel være en grei pris for en hylle som skaper ro og orden i klasserommet? Endelig, tenker læreren. Endelig skal elevene følge med. I tillegg slipper vi å forholde oss til digital mobbing og den slags som mobilbruken medfører. Jeg har tidligere argumentert for hvorfor et forbud mot mobiltelefoner ikke hindrer digital mobbing.

Problemet oppstår når elevene skal tilegnes såkalt digital dannelse. I ITU sitt problemnotat fra 2004 om IKT som fjerde basisferdighet og digital kompetanse skrives følgende:

Å ha digital dannelse som visjon og mål for satsingen innebærer at alle utdanningsinstitusjoner skal strebe etter å tilby elever og studenter (alle lærende) en mulighet til å bruke IKT fortrolig og innovativt for å utvikle ferdigheter, kunnskaper og kompetanse som de trenger for å oppnå personlige mål, og for å være interaktive deltagere i et globalt informasjonssamfunn.

Som en visjon skal fremtidens skole respektere og utnytte elevenes personlige valg av medier. Bærbare PC-er, håndholdte datamaskiner (PDA) og mobiltelefoner skal være integrert i skolehverdagen.

I alle fag er det fem grunnleggende ferdigheter som er forutsetningen for utvikling av fagkompetanse. Én av disse er digitale ferdigheter. I Utdanningsdirektoratet sitt rammeverk for grunnleggende ferdigheter, påpekes det at utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Videre innebærer det å benytte digitale verktøy, medier og ressurser til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. I følge Utdanningsdirektoratet ligger det i dette også en økende grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy, medier og ressurser ut fra bruksområdet. Dersom læreren samler inn elevenes digitale verktøy, fratar også læreren samtidig elevene muligheten til å utvikle disse ferdighetene. Etter min mening må elevene eksponeres for digitale verktøy for å kunne tilegne seg digital kompetanse og dannelse. Og om mobilbruken blir et problem, er det god klasseledelse som gjelder, og man tar det opp med den enkelte elev.

I stedet for innkjøp av mobilhotell, vil jeg derfor anbefale mine lærerkollegaer å tenke innovativt. Hvordan kan man bruke mobiltelefonen som et nyttig verktøy i undervisningen? Kan vi bruke mobiltelefonen for å loggføre praksisopplæring med mobil istedet for analog praksisbok? Kan elevene bruke mobiltelefonen for å finne faglig informasjon i timen? Mulighetene er mange, og fremtiden er mobil!

Tar gjerne imot tips for bruk av mobiltelefon i skolesammenheng.

Kilder:
Digital kompetanse – ITU-problemnotat 10.06.03
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 2012

Vil forbud mot mobiltelefoner i skolen hindre mobbing?

Kongen i Norge heter Harald V.nettmobbing

Nettmobbing er et hett tema, og flere av skolene i min egen region har nå vakt oppsikt ved å forby bruk av mobiltelefoner i skolen. Øyer ungdomsskole innførte forbudet ved skolestart 2013. I oktober 2013 valgte også Vinstra ungdomsskole å innføre samme forbud. Det er også flere ungdomsskoler som vurderer å gjøre det samme.

Med reformen Kunnskapsløftet (LK06) fikk vi de fem basisferdighetene, som skulle være en rettesnor for all læring i norsk skole. Disse er omtalt som følger på nettsiden til Utdanningsdirektoratet:

Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.

For å kunne mestre bruk av digitale verktøy, er det viktig med digital kompetanse. På denne måten forbereder vi skoleelevene til å kunne håndtere det samfunnet vi i dag lever i. I tillegg fungerer digital kompetanse som et bindeledd mellom de andre basisferdighetene våre; å kunne lese, å kunne regne, å kunne uttrykke seg muntlig, og å kunne uttrykke seg skriftlig. I tillegg er det viktig at elevene lærer å kunne håndtere digitale medier med kritisk sans.

Rektor ved Øyer ungdomsskole nevner at mobbingen som er skolerelatert og fritidsrelatert flyter over i hverandre. Etter min mening vil et slik forbud kun flytte den digitale mobbingen fra skolegården, og inn i elevenes fritid. Mobbing vil uansett være en utfordring i skolen, uavhengig om mobiltelefoner forbys i skoletiden. Han mener også at elevene har blitt mer sosiale etter forbudet. Jeg mener at det er viktig å huske på at store deler av de unges sosiale liv i dag foregår nettopp gjennom sosiale medier og Internett. Skolen bør ikke legge føringer for hvor og hvordan det sosiale samspillet mellom elevene skal utfolde seg. Rektor ved Bjørnsveen ungdomsskole i Gjøvik har valgt å ikke totalforby telefonen, nettopp fordi det er en viktig sosial arena der elevene har store deler av livet sitt.

Rektor ved Vinstra ungdomsskole omtaler forbudet som «holdningsskapende arbeid». For å bygge opp gode holdninger og erfaringer ved bruk av digitale verktøy, kreves mye prøving og feiling. Med tanke på Kunnskapsløftet, bør skolen legge til rette for dette. Jeg har full forståelse for at utenomfaglig bruk av mobiltelefon i timen kan være forstyrrende. Det er derfor desto viktigere at læreren skal opptre som en tydelig klasseleder, og bør da ikke måtte trenge et mobilforbud for å kunne styre undervisningen på en god måte.

Til tross for at flere forskere hevder at et mobilforbud ikke hjelper mot mobbing, har altså disse skolene valgt å innføre mobilforbud. Høgskolelektor Ingrid Grimsmo Jørgensen, som nå er leder i Statens barnehus på Hamar, har forsket på mobbing og mener at det er en myte at man tar bort mobbingen ved å ta bort mobiltelefonen. Etter min mening er det trist at skolene velger å forby et digitalt verktøy, som er en stor del av elevenes hverdag, og kan fungere som et flott verktøy i skolens digitale hverdag. Vi har blant annet historier fra andre skolesteder der bruk av mobiltelefoner med hell blir brukt i undervisningen. I Lørenskog har blant annet bruk av mobiltelefoner i tyskundervisningen  ført til at elevene fikk bedre resultater.

Førsteamanuensis i mediepedagogikk på Høgskolen i Lillehammer, Geir Haugbakk, mener at det er viktigere å endre elevenes holdninger, enn å innføre et forbud mot mobiltelefoner. Han sier til NRK.noat han mener at forbudet er en måte å prøve å stenge for en utvikling som uansett vil presse seg på. I den siste tiden har vi også sett at foreldre har begynt å reagere på mobilforbud. Disse har også fått støtte fra Utdanningsdirektoratet, da et slik forbud ikke har forankring i loven. Dette har ført til at skolemyndighetene har måttet sende ut brev til fylkesmennene for å informere om at skolene ikke kan innføre slike regler.

Etter min mening handler nettmobbing, og mobbing generelt om holdninger. Det er derfor viktig at vi lærere, og andre voksne, går foran med et godt eksempel og opptrer som gode rollemodeller, i stedet for å forby enkelte digitale verktøy. Jørgensen hevder at barn lærer mobbeatferd fra foreldre, og at de kan forebygge mobbing blant barn og unge. Man bør derfor heller jobbe med å gjøre elevene sosialt kompetente, enn å innføre forbud. I lederen i gårsdagens GD skriver redaktør Kristian Skullerud om en oppvekst med mobbing, og det i en tid før både Internett og mobiltelefoner. Han skriver her at mobbingen ikke kom med mobiltelefonen, og heller ikke vil forsvinne med den. Antageligvis har han dessverre rett.

Kilder:

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Denne-ungdomsskolen-har-innfort-mobilforbud-7323232.html#.Umqot_lzlik
http://www.gd.no/nyheter/article6941738.ece

http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/
http://www.nrk.no/ho/skeptiske-til-mobilforbud-1.11261038
http://www.gd.no/nyheter/article6941801.ece
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article3110111.ece
http://www.t-a.no/nyheter/article8432981.ece#.UnVvoPm4X_G
http://www.forskning.no/artikler/2012/desember/342265
http://www.gd.no/meninger/article6957737.ece