Anbefaler FN-rapport forbud mot smarttelefoner på skolen?

Kongen i Norge er kong Harald V.

De siste dagene har vi kunnet lese flere saker om at en FN-rapport anbefaler forbud mot smarttelefoner på skolen. Men er rapporten virkelig så bastant, eller er den mer nyansert enn det vi får presentert i mediene?

Bastant og unyansert

Rapporten ble nylig publisert på UNESCO sine nettsider og har fått tittelen «Global education monitoring report, 2023: technology in education: a tool on whose terms?». Nettaviser NRK, Tek.no og Utdanningsnytt har delt saken som NTB har skrevet. Og enda flere har delt saken videre. «Hva venter vi på?», spør Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelse. Hun er en av flere som deler saken på Twitter og i andre sosiale medier.

Saken som NTB har skrevet er mer eller mindre en direkte oversettelse av noen avsnitt fra en The Guardian-artikkel, som er opphavet til denne saken som nå deles. «Unesco calls for global ban on smartphones in schools», forteller overskriften oss. Men hva sier egentlig rapporten det henvises til? Er den virkelig så bastant og unyansert?

Og hva med forskning som ikke finner noen entydig negativ sammenheng mellom det å ha med seg mobiltelefon i timen og læringsutbytte? Eller hva med elevene som sier at mobiltelefonen er et uunnværlig læringsverktøy i klasserommet? Og elevene som opplever mer ensomhet når mobiltelefonen tas vekk? Hva med dyktige pedagoger som anbefaler å ta i bruk mobilen i klasserommet på en pedagogisk måte? For vi vet jo at mobilen kan være et kraftig læringsverktøy. Før vi konkluderer må vi uansett ta en titt på hva rapporten egentlig sier.

Omfattende rapport

Rapportens hensikt er blant annet at beslutningstakere lettere skal ta et valg når teknologi skal innføres slik at det blir gjort på en hensiktsmessig måte. Rapporten handler om hvordan teknologi kan bidra til likestilling og inkludering, digitale ferdigheter og forberede elevene på samfunn- og arbeidsliv. Den tar også for seg personvern, datasikkerhet og helse.

Rapporten sier mye om disse temaene. Som for eksempel at elevene ikke får nok tid til å øve på digitale ferdigheter: «Even in the world’s richest countries, only about 10% of 15-year-old students used digital devices for more than an hour per week in mathematics and science.» Forfatterne av rapporten hevder også at den digitale kompetansen til lærerne er for lav:

«The 2018 TALIS indicated that one in five lower secondary school teachers in OECD countries expressed a high need for professional development in ICT skills for teaching, making it the second most important area of training after support to learners with special needs (OECD, 2019).»

I rapporten hevdes det at ny teknologi stiller nye krav til barn og unges kompetansebehov: «The set of basic skills that young people are expected to learn in school has expanded to include a broad range of new ones to navigate the digital world.» Samtidig svarer halvparten av norske lærere at manglende tilgang til digitale verktøy er et hinder i opplæringen.

Rapporten sier også noe om styrkene ved nettbasert undervisning og viktigheten av tilgang til digitale verktøy og digitale ferdigheter:

«The considerable benefits included its flexibility and association with self-paced, self-directed and personalized learning. However, its efficacy relies on student access to devices and the internet, with more high-tech solutions like online courses not yet a practical option for many learners due to the cost and lack of access and digital skills.»

Flere steder i rapporten trekkes spillbasert læring fram som positivt på både kognitive og atferdsmessige faktorer. Og at blant annet mobilspill kan være en styrke for opplæringen:

«In Jordan, using Feed the Monster, a game-based smartphone application, for 22 hours over 2 months improved foundational literacy skills among Syrian refugee children. The game also increased peer interaction and received positive feedback from parents (Koval-Saifi and Plass, 2018).»

Kan forstyrre

Rapporten sier også noe om teknologi som et forstyrrende element. Samtidig er det en lang vei fra å si at teknologi kan være forstyrrende til å anbefale mobilforbud i skolen. Det stemmer altså at noen av studiene i rapporten viste at teknologi kan være forstyrrende (riktignok i liten grad). Men det er viktig å påpeke at dette først og fremst gjelder forstyrrende varsler. Og akkurat det bør elevene læres opp til å skru av. UNESCO ser i tillegg på mer enn bare Norge, og derfor er det viktig å ikke se seg blind på disse resultatene. Ser man for eksempel på studier her fra Norge (Monitor 2019) ser man at forstyrrelser fra teknologi i skolen har gått betydelig ned de senere årene.

Ingen anbefalinger om mobilforbud

Men ingen steder i rapporten står det altså at FN anbefaler mobilforbud, slik flere de siste dagene har hevdet. Det står at mobilforbud kan være et mulig tiltak, men at det kan være viktigere faktorer man må ta hensyn til først: «Working with technology in schools, and the accompanying risks, may require something more than banning.» I tillegg advarer de:

«Shielding students from new and innovative technology can put them at a disadvantage. It is important to look at these issues with an eye on the future and be ready to adjust and adapt as the world changes.»

Et mobilforbud vil neppe gjøre noe med verken mobbing eller barn og unges velvære. Det er viktig å legge merke til at studiene som viser en negativ påvirkning handler om korrelasjoner. Det er altså ikke det samme som en påvist årsakssammenheng. Selv om det var en økning av teknologibruk under pandemien, og samtidig en økning i psykiske lidelser blant barn og unge, så er ikke det evidens for at det skyldes teknologien. Snarere tvert imot har flere rapporter sagt at teknologien faktisk kan ha bidratt til å begrense noe av skadeomfanget ved å opprettholde en mer normal hverdag.

Hva har strålefare og syltede grønnsaker til felles?

Kong Harald V er kongen i Norge.

Nylig skrev jeg et innlegg som jeg publiserte her på bloggen, og på Forskersonen, om sosiale medier og depresjon blant barn og unge. Ikke lenge etter hadde Folkets Strålevern publisert innlegget på Facebook med en kritisk kommentar fra Bjørn Gabrielsen, forfatter av boken Skjermslaver. Det var tydelig at de ikke hadde forstått innholdet i innlegget. Men når jeg skulle rydde opp i misforståelsene, forsøkte Folkets Strålevern å gi meg en innføring i strålefare.

Utdaterte og håndplukkede kilder

Folkets Strålevern avsluttet diskusjonen med å henvise meg til deres egen kildesamling med håndplukkede “beviser” for strålefare, med kommentaren om at jeg sikkert finner noen feil jeg kan påpeke. Og jammen fikk de rett.

Jeg tok selvsagt utfordringen på strak arm. Men siden det ville tatt meg altfor lang tid å gå grundig nok gjennom over 40 sider med lenker, har jeg valgt å gå ekstra grundig igjennom de to første påstandene og kildene i listen deres. Men jeg har sett gjennom hele dokumentet, og det er flere ting jeg merker meg. Mange av kildene er utdaterte, flere av de er anekdotiske bevis (utsagn fra intervjuer), og i flere av de forskjellige kildene er det ofte de samme personene som kommer med uttalelser.

Dokumentet i sin helhet bærer preg av såkalt cherry picking, altså at man forsøker å finne forskning som underbygger ens eget syn, uten noen som helst interesse for å vise det hele nyanserte bildet. Dessuten er flere av påstandene av en konspiratorisk art, som at det er ‘noen’ som sitter på kunnskap de ikke vil dele med resten av befolkningen. Kunnskap som selvsagt Folkets Strålevern har tilgang på.

Næringen selv, forsikringsselskaper og deler av forvaltningen sitter på kunnskapen som holdes skjult for befolkningen, og flere samfunnsaktører har allerede begynt å sikre seg mot fremtidige erstatningssøksmål.

Et godt eksempel på en konspirasjonsteori fra kildelisten til Folkets Strålevern om at det er «noen» som sitter på kritisk informasjon de ikke deler med befolkningen.

Nettbrett og strålefare

I kildelisten hevder de innledningsvis at “Apples brukerhåndbøker inneholder informasjon om hvordan du kan redusere eksponeringen”. Dette er en del av Apples juridiske informasjon. Dette er helt vanlig blant spesielt amerikanske selskaper for å unngå å bli saksøkt av for eksempel kunder som hevder at produktene deres avgir farlig stråling. De tydeliggjør også at strålenivåene er innenfor det som er trygt: “iPad has been tested and meets applicable limits for radio frequency (RF) exposure.” Men det er selvsagt ikke informasjon Folkets Strålevern oppfatter som interessant nok til å ta med i kildelisten sin. For de har en tendens til å trekke ut det som passer deres eget dommedagsnarrativ, og hopper bukk over konklusjonene. 

Samme kreftfare som syltede grønnsaker

Forfatterne henviser til at det internasjonale kreftforskningsbyåret (IARC/WHO) klassifiserte kreftfaren ved stråling til gruppe 2B, og at flere av deltakerne i panelet i dag ønsker strengere klassifisering. Umiddelbart tenker du kanskje at det at kreftfaren ved stråling blir klassifisert til gruppe 2B høres skummelt ut. Men nå skal det også sies at blant annet talkum, aloe vera og syltede grønnsaker har fått samme klassifisering. Gruppe 1 er kreftfarlige stoffer, gruppe 2A er stoffer som sannsynligvis er kreftfarlige, og gruppe 2B er stoffer som muligens kan være kreftfarlige.

Med utsagnet om at “flere av deltakerne” ønsker strengere klassifisering, mener de antageligvis de 3 av over 70 deltakere. Det er i hvert fall en svært liten del av deltakerne de nevner i sin gjennomgang. Blant annet viser forfatterne av kildesamlingen til kreftforskeren Lennart Hardell. Men de glemmer helt å nyansere med at Hardell er en svært omstridt forsker, og at han har blitt omtalt som “svensk mester i kreftalarmer”. Han har for øvrig heller ikke blitt tildelt forskningsoppdrag fra Kreftfondets tildelinger siden 1996.

Ingen helseskader påvist

Ifølge forfatterne av kildesamlingen kom Europarådets parlamentarikerforsamling i 2011 med en resolusjon som oppfordret sine medlemsland om å innføre føre-var-tiltak. Men det mangler litt nyanser til denne påstanden. Denne oppfordringen kom basert på et forslag fra politikeren Jean Huss, som var politiker for det luxembourgske miljøpartiet Déi Gréng (De Grønne). Den samme politikeren som nylig erklærte seg selv som medisinsk ekspert, og omtalte den pågående pandemien som “den såkalte pandemien”. Den seneste tiden har han kanskje gjort seg mest bemerket som antivakser.

Ifølgte han selv så støttet WHO hans syn, men WHO er i dag klare når det gjelder for eksempel strålefare ved mobilbruk: “To date, no adverse health effects have been established as being caused by mobile phone use.” De har også måttet lage et informasjonsark på grunn av myter og konspirasjonsteorier knyttet til 5G og korona

Basert på kontroversiell rapport

Oppfordringen fra Europarådets parlamentarikerforsamling var ifølge en pressemelding basert på BioInitiative-rapporten. Dette er en rapport som ikke er fagfellevurdert, og prosjektet ledes av blant annet Cindy Sage, som er en kjent aktivist innen stråling. I gruppen sitter også Lennart Hardell, som jeg allerede har omtalt tidligere i dette innlegget. Rapporten er kritisert av blant annet det nederlandske helserådet, Australian Centre for Radiofrequency Bioeffects Research (ACRBR), Europakommisjonens EMF-NET, COMAR (komité ved IEEE), samt flere andre anerkjente forskermiljøer.

Overall we think that the BioInitiative Report does not progress science, and would agree with the Health Council of the Netherlands that the BioInitiative Report is “not an objective and balanced reflection of the current state of scientific knowledge”. As it stands it merely provides a set of views that are not consistent with the consensus of science, and it does not provide an analysis that is rigorous-enough to raise doubts about the scientific consensus. 

ACRBR, 2008

Med andre ord ser det ut til at oppfordringen fra Europarådets parlamentarikerforsamling ikke fikk gehør fordi grunnlaget var for svakt, og fordi det ikke samsvarte med konsensus i forskermiljøene. Akkurat som det meste av kildegrunnlaget til Folkets Strålevern. Ønsker du sann og pålitelig informasjon bør du alltid søke i pålitelige kilder, som for eksempel Direktoratet for stråling og atomsikkerhet.