Presentasjon om spill og læring

Har i dag presentasjon om «Spill og læring» på Senter for IKT i utdanningen. Her skal jeg presentere bruk av spillutvikling for å fremme læring, og bruk av Oculus Rift på Transport og logistikk.

Program for dagen: http://iktsenteret.no/kalender/innovasjon-i-klasserommet#.VNFdTNKG8rU

Presentasjonen kan sees her:

Kjedemeldinger om Facebook sine retningslinjer

I de siste dagene har denne kjedemeldingen florert på Facebook:

Jeg gjør som flere andre og erklærer herved:
På denne dagen, 28. november 2014, som svar på de nye Facebook-retningslinjer og under artikler L.111, 112 og 113 av koden av intellektuell eiendom, erklærer jeg at mine rettigheter knyttes til alle mine personlige data, tegninger, malerier, bilder, tekster osv publisert på profilen min og mine sider, både det som allerede er publisert, og det som måtte bli publisert senere.
For kommersiell bruk av det foregående kreves mitt skriftlige samtykke til enhver tid.
Dette tillater meg å plassere meg under beskyttelse av opphavsrett.
Med dette erklærer jeg overfor Facebook at det er strengt forbudt å avsløre, kopiere, distribuere, kringkaste ting fra min profil og / eller dens innhold. Handlingene som er nevnt ovenfor, gjelder både ansatte, studenter, agenter og / eller andre ansatte i regi av Facebook, samt deres samarbeidspartnere, eiere og kunder.
Innholdet i profilen min omfatter privat informasjon.
Brudd på personvernet er straffbart.
Facebook er nå en åpen kapitalenhet. Alle medlemmer er invitert til å legge ut en melding av denne typen, eller hvis du foretrekker det, kan du kopiere og lime inn denne versjonen. Hvis du ikke har publisert dette utsagnet minst én gang, vil du stilltiende tillate bruk av elementer fra din profil/statuser/oppdateringer.

Altså ved å skrive en statusmelding, mener flere at de automatisk fristilles fra Facebook sine retningslinjer, som vi godkjenner når vi registrerer oss på dette sosiale mediet. Dette er ikke annet enn en tradisjonell kjedemelding, og som kjedemeldinger flest er det alltid noen som biter på. Så nei, du blir på ingen måte fristilt fra Facebook sine retningslinjer på noen annen måte enn å slette kontoen din.

Husk å vise nettvett og utøv god kildekritkk! Du vet aldri hvilken hensikt opphavet til meldingen har.

Læring med LEGO

Helt siden jeg var liten har jeg vært stor fan av LEGO, og jeg har alltid ment at disse byggeklossene er perfekte for å stimulere kreativitet og problemløsing. Utover dette er det svært mange positive sider ved bruk av LEGO, som for eksempel sosiale ferdigheter når man samarbeider.

Her var arbeidsplassen min denne dagen
Her var arbeidsplassen min denne dagen

LEGO Mindstorms er byggesett fra LEGO Education-serien, der man kan bygge avanserte roboter og tekniske maskiner ved hjelp av små programmerbare maskiner. Her blandes altså det beste fra to verdenes: byggeklosser og programmering. Når jeg gjennom mitt masterstudie ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fikk tilbud om å være med til LEGO-laben til Birger Brevik på Høgskolen sin avdeling på Kjeller, kunne jeg med andre ord ikke si nei. Birger skrev sin PhD om byggeklossene, med tittelen «LEGO & Læring. En kvalitativ studie av elektrofaglæreres bruk av LEGO Mindstorms som læringsverktøy i norsk videregående skole».

Dagen ble brukt til å teste ut ulike løsninger og fremgangsmåter for LEGO-robotene. Vi hadde tilgang på gyrosensorer, ultralyd (måle avstand), fargesensor, og mange andre sensorer til å fange opp ulik informasjon. Ulike oppdrag ble gjennomført der vi måtte få robotene våre til å kjøre, hente, løfte, slå, snurre osv.

Klarer månebilen å hente månemennene?
Klarer månebilen å hente månemennene?

Det er utall bruksområder for LEGO Mindstorms i skolen. Man kan bruke det i TIP (Teknikk og industriell produksjon) for å blant annet demonstrere produksjonsmaskiner. I tillegg kan de brukes i fag som matte, naturfag, samfunnsfag og teknologi. Dagen var svært inspirerende og jeg kan virkelig anbefale LEGO Mindstorms til lærere som ønsker å tilføye litt ekstra kreativitet til undervisningen. For det er som Birger sa selv: Det er fantasien som setter begrensningene.

Redningen har ankommet
Redningen har ankommet

Digital ansvarsfraskrivelse sjekker inn på mobilhotell

Flere av dere har sikkert allerede fått med dere den siste trenden i skoleverdenen, nemlig mobilhotell. Her har lærere og gründere funnet en forretningsidé som appellerer til lærere som frustreres av elevenes mobilbruk. Det har allerede kommet flere varianter på markedet, både som mobilhylle og som mobilhotell. Begge to har samme misjon, og skal fungere som en oppbevaringsplass for elevene i skoletimen. Skal du ha en mobilhylle koster denne ikke mer enn 1399 kr(!) for oppbevaring av 40 mobiltelefoner. Det må vel være en grei pris for en hylle som skaper ro og orden i klasserommet? Endelig, tenker læreren. Endelig skal elevene følge med. I tillegg slipper vi å forholde oss til digital mobbing og den slags som mobilbruken medfører. Jeg har tidligere argumentert for hvorfor et forbud mot mobiltelefoner ikke hindrer digital mobbing.

Problemet oppstår når elevene skal tilegnes såkalt digital dannelse. I ITU sitt problemnotat fra 2004 om IKT som fjerde basisferdighet og digital kompetanse skrives følgende:

Å ha digital dannelse som visjon og mål for satsingen innebærer at alle utdanningsinstitusjoner skal strebe etter å tilby elever og studenter (alle lærende) en mulighet til å bruke IKT fortrolig og innovativt for å utvikle ferdigheter, kunnskaper og kompetanse som de trenger for å oppnå personlige mål, og for å være interaktive deltagere i et globalt informasjonssamfunn.

Som en visjon skal fremtidens skole respektere og utnytte elevenes personlige valg av medier. Bærbare PC-er, håndholdte datamaskiner (PDA) og mobiltelefoner skal være integrert i skolehverdagen.

I alle fag er det fem grunnleggende ferdigheter som er forutsetningen for utvikling av fagkompetanse. Én av disse er digitale ferdigheter. I Utdanningsdirektoratet sitt rammeverk for grunnleggende ferdigheter, påpekes det at utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Videre innebærer det å benytte digitale verktøy, medier og ressurser til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. I følge Utdanningsdirektoratet ligger det i dette også en økende grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy, medier og ressurser ut fra bruksområdet. Dersom læreren samler inn elevenes digitale verktøy, fratar også læreren samtidig elevene muligheten til å utvikle disse ferdighetene. Etter min mening må elevene eksponeres for digitale verktøy for å kunne tilegne seg digital kompetanse og dannelse. Og om mobilbruken blir et problem, er det god klasseledelse som gjelder, og man tar det opp med den enkelte elev.

I stedet for innkjøp av mobilhotell, vil jeg derfor anbefale mine lærerkollegaer å tenke innovativt. Hvordan kan man bruke mobiltelefonen som et nyttig verktøy i undervisningen? Kan vi bruke mobiltelefonen for å loggføre praksisopplæring med mobil istedet for analog praksisbok? Kan elevene bruke mobiltelefonen for å finne faglig informasjon i timen? Mulighetene er mange, og fremtiden er mobil!

Tar gjerne imot tips for bruk av mobiltelefon i skolesammenheng.

Kilder:
Digital kompetanse – ITU-problemnotat 10.06.03
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 2012

Spam på nasjonalt nivå

Det er umulig å ikke ha fått med seg VGs siste markedsføringstunt for å trekke oppmerksomhet rundt arrangementet sitt, VG-lista Topp 20. Arrangementet skal foregå i Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen, Tromsø, og én ekstra by skal også få muligheten til å få besøk. Det er hele 74 byer som konkurrerer om å bli den siste byen, og konkurransen foregår på sosiale medier.

Jeg skriver dette innlegg på bakgrunn av min utdanning innen markedsføring, men man trenger ikke å ha en slik bakgrunn for å se at kampanjen til VG lykkes på flere plan. Det bekymringsfulle er derimot alle som biter på. Av hele 74 byer, er det altså én by som vinner. Og reglene er enkle: den byen som skaper mest oppmerksomhet i sosiale medier, får VG-lista til sin by. Dersom ordfører, korps, idrettslag og skoler bidrar fra alle byer, sier det seg selv at nedslagsfeltet blir stort. Og engasjementet er massivt. Folk bruker til og med hashtagene på sine egne lukkede profiler, der disse ikke engang teller med i konkurransen. Og hashtagen benyttes ukritisk, og bidrar til å skape støy i nyhetsstrømmene på de sosiale mediene. Her er målet altså å spamme Internett mest mulig, og det i regi av VG.

Selv om VG ikke oppfordrer til dette, ser jeg flere tilfeller av brudd på retningslinjene til de sosiale mediene fra de enkelte som deler. VG-lista sin kampanje bryter altså ikke retningslinjene for markedsføring og konkurranser, men det er liten tvil om at den er på grensen til uetisk når man ser hva folket gjør for å delta. Dette er et godt gjennomtenkt markedsføringstunt som baserer seg på folkets entusiasme og lokalpatriotisme.

Jeg har nå også begynt å se tendensene til at skoler, og andre offentlige instanser, har begynt å delta i denne kampanjen. Elever som danser, synger osv. for VG-lista blir lagt ut og delt på sosiale medier. De fleste vil nok synes at dette er uskyldig moro, men som lærer, er det bekymringsfullt å se hvor lette bytter vi blir for markedskreftene. Opplæringsloven  § 9-6 sier at skoleeier skal sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame som er egnet for kommersielt press eller i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier. Skolen har derfor et stort ansvar med å bevisstgjøre barn og unge, slik at de utvikler kritisk evne i forhold til reklame og markedsføring. Dette er spesielt viktig siden vi i dag lever i en verden der vi konstant utsettes for markedsføringskrefter og inntrykk. Skolen skal altså formidle kunnskap og bevisste holdninger til forbruk, kommersialisering og kjøpepress. Hvilke forbilder er vi dersom vi selv gir etter for disse markedskreftene?

Kilder:
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_10#§9-6
http://www.udir.no/Regelverk/Tolkning-av-regelverket/Skoleeiers-ansvar/Reklame-i-skolen-paragraf9-6-veileder/

En oppsummering av NKUL 2014

Da er årets NKUL over, og det er ingen tvil om at dette er en begivenhet som skolene trenger. Her samles pedagoger, rådgivere, IKT-ansvarlige, skoleledelse, leverandører, forlag, og det meste som rører seg innen skoleutvikling. Messen preges selvsagt noe av kommersielle aktører, men dette er langt fra en vanlige salgsmesse. NKUL hadde i år et interessant program og det var flere foredrag som falt i smak.

Senter for IKT i utdanningen sin stand med bl.a. demonstrasjon av Oculus Rift
Senter for IKT i utdanningen sin stand med bl.a. demonstrasjon av Oculus Rift

Konferansen ble åpnet med foredrag av Trond Giske. Etter dette fikk konferansen er svært god start, siden jeg hadde meldt meg på første foredrag med Roger Antonsen som argumenterte for kodekunnskap. Maken til kode- og matteglede skal man lete lenge etter. En entusiasme som er særdeles smittende! Det skulle vise seg at koding skulle gå igjen ved flere anledninger på konferansen.

Karoline Tømte fra Senter for IKT i utdanningen snakket om personvern, og om den nylig oppdaterte ressurssiden dubestemmer.no. Med en så enorm utvikling innen bruk av digitale verktøy i skolen, er det ingen tvil om at fokus på personvern vil få en viktigere rolle.

NDLA hadde selvsagt stand på årets konferanse.
NDLA hadde selvsagt stand på årets konferanse.

Av andre foredrag så bør det også nevnes simuleringene fra PhET som lanseres på norsk i samarbeid med NDLA. I tillegg snakket Marte Blikstad-Balas, som det siste året har gjort seg bemerket for sin forskning, om integrering av IKT i ulike fag. Faltin Karlsen ved NITH snakket om spill og unge – et foredrag som bør være obligatorisk for alle foreldre. I tillegg var det flere utstillere som hadde stands. Eksempelvis hadde du, på Senter for IKT i utdanningen sin stand, muligheter for å teste ut Oculus Rift-briller, der du kan gå inn i en virtuell virkelighet.

Øystein Imsen fra PedSmia med fokus på spill og koding
Øystein Imsen fra PedSmia med fokus på spill og koding

Som en avslutning for hele konferansen hadde Arne Krokan et plenumsforedrag der han viste oss visjoner fra sin spåkule. Temaet var «Enn om læreren ikke er den viktigste ressursen for elevens læring?» – et spørsmål som sikkert kan skremme enkelte lærere.  Det jeg fikk inntrykk av satte dypest spor i år, var koding og simuleringer. Dette gikk igjen i både foredrag, og samtalene utenom foredragene. Og ekstra morsomt var det da at Simen Sommerfelt fra Lær Kidsa Koding vant årets hederspris.

Det beste med NKUL er uansett ikke selve foredragene for mitt vedkommende. Det å møte så mange personer som brenner for IKT-bruk i skolen, er veldig givende. Jeg har hatt flere givende møter og diskusjoner gjennom disse dagene, både med gamle bekjente, men også nye. Foredragene jeg gikk glipp av kan jeg uansett se på NKUL sine nettsider når disse blir lagt ut. Vi sees neste år!

Måtte selvsagt slå et slag for mer #spilliskolen
Måtte selvsagt slå et slag for mer #spilliskolen

 

Ungdommen nå til dags? – Om fravær i skolen og voksnes retorikk i fraværsdebatten

I den siste tiden har det pågått en debatt om fravær i skolen, som begynte i Aftenpostens A-magasin. Der ble det henvist til at skolefraværet på videregående skoler i Oslo var på 10,5 % i 2013, og har økt de siste årene. Bare litt over halvparten av elevene i Norge fullfører videregående skole på normert tid. Kunnskapsminister Røe Eriksen ønsker å innføre en fraværsgrense. Flere rektorer og lærere ønsker større muligheter for sanksjoner, og et flertall på stortinget ønsker å innføre et makstak på fravær. Det vil si en maksgrense for hvor høyt fravær elevene kan ha før de mister karakteren sin, uavhengig av deres oppnådde faglige kompetanse. Tidligere kunnskapsminister, Kristin Halvorsen, er imot en slik ordning, fordi hun da mener at man gir signal om at det er greit at elevene er borte inntil en viss grense.

Ansvarlig for Aftenpostens Si;D-spalte, Beatriz Rivera, kaller elevfraværet for latskap og sier at «…vi må tørre å innrømme at vi har latt det vokse frem en ukultur i landet vårt, hvor vi vokser oss bortskjemte og late fordi samfunnet til stadighet syr puter under armene våre». Er du født i Norge, verdens rikeste land, har du altså ikke annet å gjøre enn å være takknemlig, uansett. Lærere, med Norsk Lektorlag i ryggen, mener at elevene har for mange rettigheter, og at de lærer seg at møteplikt ikke er viktig. I Aftenposten, skriver redaktør Per Anders Madsen at lærerne må gjenerobre i hvert fall noe av den makten de en gang hadde i norske klasserom. Meningene er altså mange, men grunnholdningen den samme: Elevene er late og bortskjemte, og må strammes opp.

Forskningsrapporten «Holdninger til fravær og nærvær i skole og arbeidsliv» fra SINTEF/ NTNU (2012), som gjengis i Aftenpostens A-magasin, viser at årsakene til fraværet er svært sammensatt. I st.meld. nr. 44 (2008-2009) blir mangelfull oppfølging omtalt som en stor årsak til frafall. Det kommer frem at elevene har blitt møtt med generell unnfallenhet, enten de har hatt faglige problemer, psykiske problemer eller har blitt mobbet og diskriminert. Anne Kjersti Myhrene Steffenak, stipendiat ved Karlstad Universitet med bakgrunn som helsesøster og psykiatrisk vernepleier, sier at det er kommet mer psykososiale utfordringer blant unge. Det samme ser jeg som lærer. Det er elever som har dårlige relasjoner til lærere og medelever, de sliter med lav selvfølelse og dårlig mestringsfølelse. All forskning tyder på at mangelfull oppfølging hjemmefra gir dårligere forutsetninger. Jeg blir derfor skremt av den unyanserte holdningen vi nå ser i debatten, både fra lærere og politikere, som resulterer i en stimatisering av elevene. Lærer ved BI, Cecilie Staude, påpeker i sitt blogginnlegg at strengere fraværsgrenser og flere sanksjonsmuligheter neppe vil føre til mer motiverte elever. Jeg er helt enig. Jeg er redd at en innføring av flere sanksjoner vil gjøre det lettere for lærere å fraskrive seg ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet. Jeg redd læreren snart ikke trenger å spørre elevene om hvordan det går, eller gi mulighet til å oppklare årsaken til anmerkningene de får ved fravær, fordi det automatisk antas at det skyldes latskap.

Nylig var det fokus på rådgivertjenesten i skolen. Til Aftenposten uttalte Elevorganisasjonen at elevene får for lite eller for dårlig oppfølging. Jeg skulle ønske at tjenesten hadde mer ressurser og større handlingsrom, og fikk en enda viktigere rolle i dagens skolesystem. I st. melding nr. 19 (2009-2010) Tid for læring påpekes dette behovet. Her konkluderes det med at skolehelsetjenesten må styrkes, og at hensikten vil være å avlaste lærerne, slik at de kan konsentrere seg om sine kjerneoppgaver.

Elevorganisasjonen mener at årsaken til fraværet er at lærerne ikke treffer med undervisningen, og at læreren må skape timer som elevene ønsker å møte opp i. De mener at skolen ikke er relevant for den verden som finnes rundt skolen lenger. Jeg mener også at vi må få mer fokus på undervisning som er relevant for videre arbeid og utdanning, og som gjenspeiler samfunnets arbeidsformer. Det er viktig å ha en god dialog med elevene, og det kan også være lurt å bruke arbeidsmetoder som motiverer og ansvarliggjør elevene i større grad når det gjelder oppmøte. Midt i fraværsdebatten kommer et friskt pust inn fra Hundsund ungdomsskole, der lærerne «flipper» undervisningen. Det vil si at lærerne spiller inn undervisningen i forkant, slik at elevene kan se på den når, og hvor mye de vil før de møter opp på skolen. Deretter får læreren bedre tid til faglig oppfølging og veiledning av enkeltelever i klasserommet. Vi har altså mye å lære av elevenes egne lærestiler.

Det er ingen tvil om at det trengs mer forskning når det gjelder forebygging av fraværet blant elevene, og at det må flere ressurser inn på det psykososiale feltet i skolen. Imens kan vi som lærere jobbe med å utvikle vår egen undervisning og oppfølging. Jeg tror at vi kommer lengst i denne debatten ved å lytte til elevene istedenfor å innføre flere sanksjonsmuligheter.

En oppsummering av Bett Show 2014

Microsoft
Microsoft sin stand

Da er jeg hjemme i Norge igjen, etter 4 innholdsrike dager på Bett Show i London. Den store gjengangeren blant utstillere i år var ulike former for touch-skjermer og interaktive tavler. Noen av de store utstillerne i år var blant annet Google, Microsoft og Lego Education. Alle disse hadde flotte stands der de gjennomførte egne foredrag kontinuerlig gjennom hele messen, i tillegg til demonstrasjoner av det siste innen opplæringsteknologi.

Siden Microsoft nå eier Skype, var det naturlig at dette fikk noe oppmerksomhet på messen. Jeg fikk en kjapp gjennomgang på hvordan de ser for seg at Skype kan brukes i undervisningen, og fikk opplyst at de har opprettet en nettside for dette formålet. Denne kan besøkes på education.skype.com. I tillegg hadde de mye fokus på bruk av Windows 8 og Office-pakken i undervisningen.

Demonstrasjon av Chromebook

Google hadde mest fokus på sin Chromebook. Denne gikk også igjen på Samsung sin stand. Chromebook gir mange muligheter i forhold til nettskylagring, samskriving, og generelt effektivt samarbeid. Batterilevetid og rask oppstart var noe av fordelene som ble presentert. På sin stand brukte Google sine egne lærere for å presentere sine visjoner for fremtiden, og gjennomgang av bruk av Google Apps i opplæring. Jeg skulle gjerne hatt tid til å sett flere av disse, men fikk blant annet hørt erfaringer fra lærere som har tatt Chromebook i bruk. Raske enheter med nettskylagring virker fristende.

Gjør vi nok for å engasjere elevene til å utvikle de riktige ferdighetene for deres fremtid?
Gjør vi nok for å engasjere elevene til å utvikle de riktige ferdighetene for deres fremtid?

Messen hadde flere parallelle foredrag hele tiden, og man måtte virkelig henge med i svingene for å få god oversikt over disse. Blant annet hadde Flipped Classroom-pionerene Jon Bergmann og Aaron Sams foredrag om omvendt undervisning. Det var også et stort utvalg av foredrag fra lærere som bruker digitale verktøy på en innovativ måte i klasserommet. Jeg var også på et par debattpaneler, der store aktører i teknologibransjen deltok for å dele sine visjoner om læringsteknologi. Jeg skulle gjerne ha deltatt på flere av disse, men tiden ble noe knapp.

Kolleger fra Nord-Gudbrandsdal VGS får demonstrert touchskjermer
Kolleger fra Nord-Gudbrandsdal VGS får demonstrert touchskjermer

Som nevnt var touchskjermer det som gikk igjen hos flere utstillere. SMART var blant annet tilstede med sine SMARTBoard-tavler, og store leverandører som Samsung og lignende var også på plass med sine skjermer. På denne måten får man større grad av interaksjon på skjermen, med ulike former for spill og aktiviteter. Det finnes flere ulike interaktive tavler. De tradisjonelle tavlene med projektor og touch er fortsatt mye brukt. Men det nye nå er projektor med innebygd infrarød avlesing. Det vil si at du kan projisere bildet direkte på en vanlig hvit vegg, og peking på skjermen avleses med infrarødt lys. Mye har likevel forandret seg siden de første SMARTBoard-tavlene, og det nyeste er nå at tavlene er vanlige store flatskjermer, og har innebygget funksjonalitet i form av applikasjoner og lignende.

Fikk min visjon på ‘wall of ideas’. Spillifisering.

Det som kanskje var mest gledelig å se var at spill som metode begynner å få den anerkjennelsen som det fortjener. I tillegg til noen foredrag, var det flere stands som demonstrerte bruk av spill i undervisningen. Blant annet var Sony der med Playstation. Alt i alt var messen svært givende, og mye aktuell teknologi ble presentert. Samtidig hadde jeg nok kanskje forventet å få flere overraskelser enn jeg gjorde. Mye av det som ble vist frem, går igjen i rapporten om fremtidens skole, som Senter for IKT i utdanningen nylig la frem. Det jeg ønsker å se mer av fremover er mer læringsspill, kombinert med læringsanalyse. Det blir spennende å følge utviklingen for fremtidens klasserom, og jeg anbefaler alle å ta turen til Bett 2015.

Bett Show 2014 – London

Bett 2014Da er jeg klar for min første tur til Bett Show i London. Dette er verdens største utdanningsmesse med fokus på teknologi, og arrangeres 22.-25. januar. Flere store, og viktige aktører er til stede, og jeg må innrømme at jeg både er spent på innhold, men også hvorvidt tiden strekker til. For det er mye å se på, og mye å rekke over. Google, Microsoft, Intel og Lego Education er bare noen av de store aktørene som er på plass for å vise deg siste nytt innen opplæringsteknologi.

Mange nordmenn tar turen over, og jeg regner med at jeg kommer til å møte både nye og gamle kjenninger der borte. For oss nordmenn, har vi Scandinavia@Bett, som arrangeres den 24.01 av Senter for IKT i utdanningen og svenske Datorn i Utbildningen. For å se program og melde deg på, klikk her. I tillegg arrangerer IKT-Norge en Bett-samling på kvelden den 23.01. Mer info og påmelding finnes her. Dette er altså fine muligheter for å få større kjennskap til hva som blant annet rører seg i Norge innen læring og teknologi, og ikke minst møte lærerkollegaer.

Jeg har også forsøkt å lage en liste over foredrag og seminarer på Bett Show 2014, som jeg synes ser interessante ut. Her har jeg plukket ut noen utvalgte seminarer/foredrag fra listen min som jeg ser mest frem til:

Dette er bare noen av høydepunktene. I tillegg er det også flere spennende foredrag rundt programmering i skolen, som også er i vinden om dagen. Det er ihvertfall ingen tvil om at det blir noen spennende dager i London. Jeg skal også forsøke å twitre så godt jeg kan disse dagene på @janlindso, og kanskje blir det et blogginnlegg med oppsummering etterpå også.

Sperre tilgangen til Internett i klasserommet

tilgangI løpet av den siste uken har på nytt debatten om digitale verktøy i skolen dukket opp. Debatten oppstod med utgangspunkt i doktorgradsavhandlingen til Marte Blikstad-Balas, som fikk dekning i Aftenposten¹. Blant annet Patrick Stark i Utdanningsetaten, legger frem stenging av Internett som et tiltak. Saken har også blitt debattert på Dagsnytt atten² på NRK med Marte Blikstad-Balas, prof. i IKT og læring, Lars Vavik, og Trond Ingebretsen fra Senter for IKT i utdanningen. Sistnevnte, sammen med kollega Vibeke Køvstad, fra Senter for IKT i utdanningen er skeptiske til stenging av Internett, og har også skrevet en kronikk om «læreren som digital rollemodell«³.

Jeg blir stadig overrasket over at flere foreslår sperring av nettilgangen i klasserommet. Dette legges frem som en mulig løsning i forhold til den mye omtalte problematikken rundt den utenomfaglige bruken av PC i skolen. Heldigvis jobber jeg selv på en skole der dette ikke blir brukt som en alternativ løsning?.

Det finnes to grunner til at jeg mener at dette ikke er en god løsning. For det første er det teknisk sett veldig vanskelig å begrense nettilgangen i dag. Vi har tekniske duppeditter som nettbrett, smart-telefoner, bærbare PC-er osv. rundt oss overalt, og dersom vi skal tro utviklingen, vil dette bare øke. Jeg skal unngå å bli altfor teknisk her, men de fleste av disse enhetene har innebygd bluetooth-tilkobling, som gjør det mulig å koble seg mot Internett gjennom disse enhetene. Kanskje finnes det også en trådløs sender i et av nabobyggene til skolen med åpent nett? Vi ser nå at BYOD (bring your own device), trolig vil bli en viktig del av den digitale utviklingen i skolen?. Da vil i tillegg skolen miste mye av myndigheten knyttet til å kunne endre/legge inn sperringer på disse maskinene. Det vil teknisk sett altså ikke være gjennomførbart å kunne sperre tilgangen. Det eneste man vil oppnå, er at elevene finner omveier rundt sperringen, som igjen vil kunne medføre at du risikerer å miste din troverdighet som klasseleder.

En annen grunn er at bruk av digitale verktøy i Kunnskapsløftet, er likestilt med de grunnleggende ferdighetene? å kunne lese, regne og uttrykke seg muntlig og skriftlig. Elevene må derfor lære å kunne bruke den nye teknologien på en selvstendig og funksjonell måte, og de må kunne gjøre gode valg. Som lærer og klasseleder, er det ens plikt å gi elevene denne opplæringen. Og den opplæringen blir vanskelig å gjennomføre, dersom elevene ikke har denne tilgangen. Elevene skal forberedes til samfunn og arbeidsliv, og der vil det ikke være noen som passer på nettilgangen. Vi gjør med andre ord både oss selv, og elevene, en bjørnetjeneste. Tilgangen til digitale verktøy må vi som klasseledere selv styre. Det er vi som må avgjøre når det er hensiktigsmessig, og ikke, å bruke digitale verktøy som en del av en læreprosess. På denne måten, vil elevene kunne møte fremtiden med de digitale ferdighetene samfunnet krever.

Kilder:

¹ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/PC-bruk-i-timene-Facebook_-spill_-blogger_-chat_-nettaviser-og-litt-fag-7432441.html#.UthCoxCwb5Q
² http://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/nnfa56011414/14-01-2014
³ http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Lareren-som-digital-rollemodell–7436205.html
http://www.gd.no/nyheter/article5938077.ece
http://blog.lindso.no/teknologiske-fremtidsutsikter-for-norsk-skole-2013-2018/
?  http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/