Kategori: Digital kompetanse

Elever med på å utforme fremtidens klasserom

I disse dager er klassen min, IKT-servicefag ved Nord-Gudbrandsdal VGS avd. Otta, pilotklasse i et europeisk prosjekt som har tittelen iTEC, og i Norge så er det Senter for IKT i utdanningen som har regien for dette prosjektet. Følgende målsetting er hentet fra deres nettsider:

544465_557222724298903_1186805201_n

iTEC (Innovative Technologies for an Engaging Classroom) er et fireårig prosjekt i regi av European Schoolnet, en sammenslutning av europeiske utdanningsministerier. Senter for IKT i utdanningen koordinerer prosjektet i Norge. I fem sykluser skal det piloteres større og mindre IKT-baserte undervisningsopplegg i tusen europeiske klasserom. ¹

Klassene som deltar har stor frihet, og lærerne utformer undervisningsmateriell selv, med muligheter for veiledning fra IKT-senteret. Forskningsdimensjonen i iTEC er stor, og det samles inn refleksjoner, intervjuer, og erfaring til Manchester Metropolitan University.

Klassen min er nå med i syklus 4, og vi ser nå på hvordan vi kan nyttiggjøre dataspill og spilldesign ifb. med læring. Elevene planlegger, idémyldrer, og utformer sine egne lærespill mot målgrupper. I denne jobben har også bruk av digitale verktøy stor betydning. Elevene må beherske samskriving, blogg, tankekart og utviklerverktøy. I tillegg må elevene kunne produsere for en spesifikk målgruppe. Med andre ord gode og viktige erfaringer, som forhåpentlig kan bidra til å kunne skape fremtidens klasserom. Du kan følge prosessen på elevenes egen blogg: iktotta.no.

Kilder:
¹ http://iktsenteret.no/prosjekter/fremtidens-klasserom-itec#.Uan5uED0Eyg

Å være Facebook-venn med elever

Mange kan oppleve at det er vanskelig å avvise elever på Facebook
Mange kan oppleve at det er vanskelig å avvise elever på Facebook

Det å være Facebook-venn med elever har i flere år vært et omdiskutert tema blant lærere. Mange hevder at dette er uproblematisk, mens andre oppfordrer medlærere til å legge til elevene sine i sosiale medier. Det argumenteres med at læreren må «være tilstede», og holde en viss oversikt over hva elevene foretar seg. Faktisk viser tall fra en spørreundersøkelse av Berit Skog ved NTNU at 37% i alderen 16-17 år har lærere som Facebookvenner.

Følgende kjøreregel står nevnt i Oppland fylkeskommunes «retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier»:

«Lærere og andre med tett brukerkontakt bør ikke ha et såkalt venneforhold til elever/brukere/pårørende i sosiale medier som Facebook og lignende. Oppland fylkeskommune anbefaler lærere å bruke offisiell lærerside til bruk i jobbsammenheng. »

Kjøreregelen til Oppland fylkeskommune er svært klar, og er etter min mening en god kjøreregel. Flere begynner nå å ta i bruk tilsvarende retningslinjer. Mandal kommune har til og med gått såpass langt at de har valgt å forby elev-lærer-vennskap på Facebook.  Dette gjør de for å skjerme både barn og voksne. De får blant annet støtte fra Utdanningsforbundet lokalt. Medieforsker Ida Aalen advarer også lærere som inngår såkalte venneforhold med elever på Facebook, fordi det kan by på nye problemstillinger og utfordringer. Selv om du selv føler at du ikke skriver noe galt, har andre tilgang til å skrive på veggen din. I tillegg vil det kunne by på problemer, om du f.eks. godtar venneforespørsel fra én elev, mens det er andre elever du kanskje ikke ønsker å ha på vennelisten din.

Det er mange måter du kan bli godt kjent med elevene dine på, og via sosiale medier er, etter min mening, ikke en av de. Du skal ikke være en overvåkende makt, men skal lære elevene digital kompetanse i klasserommet, og ikke i den private sfæren. Her har du som voksen, og lærer, et ansvar for å beskytte eleven mot seg selv. Kanskje du ikke har noe å skjule for eleven, men det kan fort dukke opp meldinger, bilder, tags osv. som setter både deg som lærer og eleven i en uheldig situasjon.

I verste fall kan det også komme opp problemstillinger knyttet til skikkethet rundt elevvurdering. Som lærer må man være såpass profesjonell at man skal sette vurdering uavhengige av utenomfaglige faktorer. Likevel vil det ikke levne noen tvil i spørsmålet om vurdering, dersom læreren avstår fra å være «venn» med eleven, og kun har et profesjonelt lærer-elev forhold. På starten av skoleåret forteller jeg alltid elevene mine at de gjerne kan sende meg venneforespørsel, men at denne godkjennes først når standpunktkarakter er satt. På denne måten unngår jeg å avvise elevene, og får en åpen dialog rundt utfordringer og muligheter med sosiale medier. Vi har en egen Facebook-gruppe for nåværende og tidligere elever hvor det deles jobbannonser, tips osv. Her er både jeg og elevene medlemmer, uten å måtte være i venneforhold. Se min veiledning for å opprette Facebook-grupper.

Om noen likevel velger å inngå slike venneforhold med elevene sine på Facebook, er det lurt å sette riktige personverninnstillinger, og være nøye med å legge folk i lister.

Nettstudier på HarvardX

I fjor høst kom jeg over et svært interessant prosjekt. Dette prosjektet har tittelen edX, og ble i april 2012 startet som et samarbeid mellom Harvard University og Massachusetts Institute of Technology (MIT). Målet er å skape læringsverktøy som også gir studentene en interaktiv opplevelse. I tillegg er dette et stort og påkostet prosjekt hvor det forskes på læring og fjernundervisning. Dette er med andre ord fjernundervisning i verdensskala, og kalles på fagspråket MOOC (eng.: massive open online course).

Jeg var allerede igang med fulltidsstudier ved siden av jobben, så jeg var noe betenkt med å kaste meg på et MOOC.  Det at Harvard er et såpass annerkjent universitet, og at kurset var gratis, bidro til at jeg ikke kunne la denne sjansen gå forbi. I tillegg ville jeg også slå et slag for fellesskapet og bidra til god forskning.

Jeg registrerte meg på edX sin nettside, og fant fort et kurs av interesse. Valget falt på Harvard’s mer eller mindre legendariske IT-kurs ‘CS50x – Introduction to computer science‘. Dette kurset bestod av syv obligatoriske innleveringer. Temaene var som følger:

  1. Enkel spilldesign
  2. Grunnleggende C-programmering
  3. Kryptografi
  4. Programmere Scramble i C
  5. Filhåndtering, datastrukturer, fil I/O osv.
  6. Programmering av ordbok (datastrukturer)
  7. Komprimering
  8. Utvikling av nettbasert aksjesystem

I tillegg var det et endelig prosjekt, der jeg valgte tema selv. Sluttprosjektet måtte også forsvares ved hjelp av en videopresentasjon.

Nettstudiene på edX er organisert slik at alt undervisningsmateriell legges ut første dag. Det legges ut et forslag til fremdriftsplan, men du velger selv eget tempo og rekkefølge. Det flotte er at man har full fleksibilitet, og kan se videoforelesninger når man måtte ønske det. Likevel valgte jeg å forholde meg til den foreslåtte fremdriftsplanen i størst mulig grad.  Det at foreleserne er noen av de beste i verden innen sine felt, er et privilegium i seg selv. Forelesningene er ikke bare lærerike, men også svært inspirerende. I tillegg til forelesninger, legges det også ut «walkthroughs» til innleveringer. Her får man blant annet tips til hvordan man bør ta fatt på oppgavene som skal leveres inn.

Studiet ble avsluttet 15. april, så når jeg skriver dette innlegget har jeg akkurat mottatt papirene mine fra Harvard. Jeg må innrømme at det føles litt kult å ha i CV’ en at jeg har studert ved Harvard, om enn bare et kurs! Det er på tide at de norske høgskolene følger etter, for det er tydelig at amerikanerne her har klart å tenke fremtidsrettet. Prøv selv på www.edx.org!

Certificate

Dataspill og læring

Dataspill og læring er et felt som engasjerer meg. Gamingkulturen har en stund vært en del av en ny mediekultur, som i media omtales både på godt og vondt. Men kanskje mest vondt? NRK skriver om skrekkscenarioer som at «Dataspel gjev sløve elevar« ¹ og Dagsavisen som skriver om elever som «Slutter på skolen for å spille dataspill» ². Men dette er bare to av svært mange artikler som omhandler nettopp dette temaet, og som viser et negativt bilde på ungdommens forhold til dataspill. Til tross for at det finnes svært lite forskning som tilsier at dette er tilfelle, er det fortsatt en vedvarende holdning om at dataspill er med på å skape antisosiale og voldelige ungdommer ³. Det er først nå i de senere årene at dataspill begynner å finne veien inn i de norske klasserommene.

Jeg begynte selv med dataspill i ung alder, og har fått opplevd både læring og positive erfaringer ved bruk av dette mediet. Jeg har selv fått erfare dataspillenes motiverende egenskaper, også hos elever. Jeg møter stadig holdninger om at dataspill skaper vold, frafall o.l., men det er som sagt lite forskning som tyder på dette. Det finnes bl.a. forskning som sier at actionspill gir bedre syn og reaksjonsevne ?. Selv om det meldes i mediene om overdrevet dataspilling, men jeg mener at dataspill i seg selv i svært liten grad er selve årsaken til problemet, og at det som oftest er andre faktorer som spiller inn.

Med dataspill og læring mener jeg ikke kun å ta i bruk dataspill i undervisningssammenheng, men om er en åpenhet i forhold til dette. Jeg synes at vi bør være ydmyke i forhold til den innflytelsen og motiverende effekten dataspill har på elevene våre. Den amerikanske professoren, forskeren og pionéren innen dataspill og læring, James Paul Gee kommer med et godt poeng når han påpeker at elevene synes at skolen er kjedelig, men at de samtidig bruker penger og energi på dataspill med lange og komplekse utfordringer ?. Gee mener også at det er spillenes evne til å trigge læring som motiverer elevene, og at gode spill har evnen til å la spillerne få erfaringer de ikke kunne fått i det virkelige liv ?. 

Men spørsmålet blir nå: hva kan vi som pedagoger lære av dataspill? Hvordan klarer dataspill å motivere elevene som ikke nødvendivis stimuleres av tradisjonelle undervisningsmetoder?

Én ting er i hvert fall sikkert, og det er at dataspill tilfører elevene læring, motivasjon og mestringsfølelse, på elevenes egne premisser og i deres egen arena.

Kilder:
¹http://www.nrk.no/sognogfjordane/dataspel-gjev-slove-elevar-1.4741523
² http://www.dagsavisen.no/samfunn/slutter-pa-skolen-for-a-spille-spill/
³ Mizuko, I., Baumer, S., Bittanti, M., Boyd, D., Cody, R., Herr-Stephenson, B. … Tripp, L. (2010). Hanging Out, Messing Around, and Geeking Out. The MIT Press.
? http://www.rochester.edu/news/show.php?id=2764
? Gee, J. P. (2008). Good Videogames, The Human Mind, and Good Learning. I Willoughby, T. & Wood, E. (2008). Children’s Learning in a Digital World (1. utg., s. 40-63). Blackwell Publishing.
?  Gee, J. P. (s.a.). Good Video Games and Good Learning. University of Wisconsin-Madison.