Digitale verktøy Arkiver - Side 3 av 3

E-portfolio with Google Classroom

A learning platform with multiple possibilities

Google Classroom is a LMS (learning management system), or more precisely, a blended learning platform for schools. It’s a part of Google Apps for Education, and was first launched in August 2014.

Google is known for developing groundbreaking web based tools, like Docs, Calendar, Gmail etc. Classroom is somewhat an alternative to other renowned learning management systems such as Fronter, Itslearning and Canvas, but is at the same time different than the aforementioned platforms. Google Classroom is something in between traditional learning management systems and social medias in the way everything is connected.

In Google Classroom you have a stream (Google+), a calendar (Google Calendar), folders and files in the cloud (Google Drive). It is basically a combination of several online tools that Google has previously developed, connected together into a powerful platform to enhance learning. You can use Google Drive to create assignments, and students can work directly in their web browser with Google Docs, and turn in their responses in a folder in Google Drive. This way everything is saved in the cloud, and the students doesn’t risk losing any of their work. Reformatting your computer won’t be a valid excuse for not turning in your assignment anymore.

Signing up

To start using Google Classroom, you’ll need to sign up for Google Apps for Education. You will need a registered domain connected to your account, which need to be verified by Google. Preferably a domain name for an educational institution should be used, like for example your own school. The domain name will be used for the students e-mail addresses. The e-mail address will also act as the username for logging in to Classroom.

The integrated calendar is a powerful tool.

E-portfolio

Google Classroom is a unique tool to connect students and teachers in the cloud. As the platform is based on Google Drive for uploading documents and assignments, it is also facilitated to implement the e-portfolio method. Both teachers and students can create folders and documents that can be shared between each other. If the students work in groups, they can create their own shared folder. This way the groups’ work will be available to all the members of the group, even if one or more are absent. As everything happens in the cloud, everything can be done asynchronous.
With Google Drive’s options to create shared documents, it is possible to share folders and documents with the whole class. This way you can turn Google Classroom into a netfolio. According to Barbera (2009), students who use netfolio seem to demonstrate a greater perception of improvements in their work than the students who use e-portfolio. Students using netfolio also has a higher grade of revisions than those using e-portfolios, and they also had higher grades. This tells us that sharing the assessment folders with the whole class, might be beneficial to the whole class of students.

You can select from a variety of attachment types.

Student collaboration

Google Classroom doesn’t only support using e-portfolios, but with the power of Google Docs, the students can also work together in new ways thanks to the power of Google Docs. This text editor will let the students share documents with each other and participate in collaborative writing where they work in a document simultaneously.

Conclusion

Google Classroom can work as a fully functional LMS for assessing. It lacks some basic functions such as registering absence, but the other powerful features compensates.

References

Barbera, E. (2009). Mutual feedback in e‐portfolio assessment: an approach to the netfolio system. British Journal of Educational Technology, 40(2), 342-357. doi:10.1111/j.1467-8535.2007.00803.x

Læring med LEGO

Helt siden jeg var liten har jeg vært stor fan av LEGO, og jeg har alltid ment at disse byggeklossene er perfekte for å stimulere kreativitet og problemløsing. Utover dette er det svært mange positive sider ved bruk av LEGO, som for eksempel sosiale ferdigheter når man samarbeider.

LEGO Mindstorms er byggesett fra LEGO Education-serien, der man kan bygge avanserte roboter og tekniske maskiner ved hjelp av små programmerbare maskiner. Her blandes altså det beste fra to verdenes: byggeklosser og programmering. Når jeg gjennom mitt masterstudie ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fikk tilbud om å være med til LEGO-laben til Birger Brevik på Høgskolen sin avdeling på Kjeller, kunne jeg med andre ord ikke si nei. Birger skrev sin PhD om byggeklossene, med tittelen «LEGO & Læring. En kvalitativ studie av elektrofaglæreres bruk av LEGO Mindstorms som læringsverktøy i norsk videregående skole».

Dagen ble brukt til å teste ut ulike løsninger og fremgangsmåter for LEGO-robotene. Vi hadde tilgang på gyrosensorer, ultralyd (måle avstand), fargesensor, og mange andre sensorer til å fange opp ulik informasjon. Ulike oppdrag ble gjennomført der vi måtte få robotene våre til å kjøre, hente, løfte, slå, snurre osv.

Det er utall bruksområder for LEGO Mindstorms i skolen. Man kan bruke det i TIP (Teknikk og industriell produksjon) for å blant annet demonstrere produksjonsmaskiner. I tillegg kan de brukes i fag som matte, naturfag, samfunnsfag og teknologi. Dagen var svært inspirerende og jeg kan virkelig anbefale LEGO Mindstorms til lærere som ønsker å tilføye litt ekstra kreativitet til undervisningen. For det er som Birger sa selv: Det er fantasien som setter begrensningene.

Digital ansvarsfraskrivelse sjekker inn på mobilhotell

Flere av dere har sikkert allerede fått med dere den siste trenden i skoleverdenen, nemlig mobilhotell. Her har lærere og gründere funnet en forretningsidé som appellerer til lærere som frustreres av elevenes mobilbruk. Det har allerede kommet flere varianter på markedet, både som mobilhylle og som mobilhotell. Begge to har samme misjon, og skal fungere som en oppbevaringsplass for elevene i skoletimen. Skal du ha en mobilhylle koster denne ikke mer enn 1399 kr(!) for oppbevaring av 40 mobiltelefoner. Det må vel være en grei pris for en hylle som skaper ro og orden i klasserommet? Endelig, tenker læreren. Endelig skal elevene følge med. I tillegg slipper vi å forholde oss til digital mobbing og den slags som mobilbruken medfører. Jeg har tidligere argumentert for hvorfor et forbud mot mobiltelefoner ikke hindrer digital mobbing.

Problemet oppstår når elevene skal tilegnes såkalt digital dannelse. I ITU sitt problemnotat fra 2004 om IKT som fjerde basisferdighet og digital kompetanse skrives følgende:

Å ha digital dannelse som visjon og mål for satsingen innebærer at alle utdanningsinstitusjoner skal strebe etter å tilby elever og studenter (alle lærende) en mulighet til å bruke IKT fortrolig og innovativt for å utvikle ferdigheter, kunnskaper og kompetanse som de trenger for å oppnå personlige mål, og for å være interaktive deltagere i et globalt informasjonssamfunn.

Som en visjon skal fremtidens skole respektere og utnytte elevenes personlige valg av medier. Bærbare PC-er, håndholdte datamaskiner (PDA) og mobiltelefoner skal være integrert i skolehverdagen.

I alle fag er det fem grunnleggende ferdigheter som er forutsetningen for utvikling av fagkompetanse. Én av disse er digitale ferdigheter. I Utdanningsdirektoratet sitt rammeverk for grunnleggende ferdigheter, påpekes det at utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Videre innebærer det å benytte digitale verktøy, medier og ressurser til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. I følge Utdanningsdirektoratet ligger det i dette også en økende grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy, medier og ressurser ut fra bruksområdet. Dersom læreren samler inn elevenes digitale verktøy, fratar også læreren samtidig elevene muligheten til å utvikle disse ferdighetene. Etter min mening må elevene eksponeres for digitale verktøy for å kunne tilegne seg digital kompetanse og dannelse. Og om mobilbruken blir et problem, er det god klasseledelse som gjelder, og man tar det opp med den enkelte elev.

I stedet for innkjøp av mobilhotell, vil jeg derfor anbefale mine lærerkollegaer å tenke innovativt. Hvordan kan man bruke mobiltelefonen som et nyttig verktøy i undervisningen? Kan vi bruke mobiltelefonen for å loggføre praksisopplæring med mobil istedet for analog praksisbok? Kan elevene bruke mobiltelefonen for å finne faglig informasjon i timen? Mulighetene er mange, og fremtiden er mobil!

Tar gjerne imot tips for bruk av mobiltelefon i skolesammenheng.

Kilder:
Digital kompetanse – ITU-problemnotat 10.06.03
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 2012

En oppsummering av NKUL 2014

Da er årets NKUL over, og det er ingen tvil om at dette er en begivenhet som skolene trenger. Her samles pedagoger, rådgivere, IKT-ansvarlige, skoleledelse, leverandører, forlag, og det meste som rører seg innen skoleutvikling. Messen preges selvsagt noe av kommersielle aktører, men dette er langt fra en vanlige salgsmesse. NKUL hadde i år et interessant program og det var flere foredrag som falt i smak.

Senter for IKT i utdanningen sin stand med bl.a. demonstrasjon av Oculus Rift

Konferansen ble åpnet med foredrag av Trond Giske. Etter dette fikk konferansen er svært god start, siden jeg hadde meldt meg på første foredrag med Roger Antonsen som argumenterte for kodekunnskap. Maken til kode- og matteglede skal man lete lenge etter. En entusiasme som er særdeles smittende! Det skulle vise seg at koding skulle gå igjen ved flere anledninger på konferansen.

Karoline Tømte fra Senter for IKT i utdanningen snakket om personvern, og om den nylig oppdaterte ressurssiden dubestemmer.no. Med en så enorm utvikling innen bruk av digitale verktøy i skolen, er det ingen tvil om at fokus på personvern vil få en viktigere rolle.

NDLA hadde selvsagt stand på årets konferanse.

Av andre foredrag så bør det også nevnes simuleringene fra PhET som lanseres på norsk i samarbeid med NDLA. I tillegg snakket Marte Blikstad-Balas, som det siste året har gjort seg bemerket for sin forskning, om integrering av IKT i ulike fag. Faltin Karlsen ved NITH snakket om spill og unge – et foredrag som bør være obligatorisk for alle foreldre. I tillegg var det flere utstillere som hadde stands. Eksempelvis hadde du, på Senter for IKT i utdanningen sin stand, muligheter for å teste ut Oculus Rift-briller, der du kan gå inn i en virtuell virkelighet.

Øystein Imsen fra PedSmia med fokus på spill og koding

Som en avslutning for hele konferansen hadde Arne Krokan et plenumsforedrag der han viste oss visjoner fra sin spåkule. Temaet var «Enn om læreren ikke er den viktigste ressursen for elevens læring?» – et spørsmål som sikkert kan skremme enkelte lærere. Det jeg fikk inntrykk av satte dypest spor i år, var koding og simuleringer. Dette gikk igjen i både foredrag, og samtalene utenom foredragene. Og ekstra morsomt var det da at Simen Sommerfelt fra Lær Kidsa Koding vant årets hederspris.

Det beste med NKUL er uansett ikke selve foredragene for mitt vedkommende. Det å møte så mange personer som brenner for IKT-bruk i skolen, er veldig givende. Jeg har hatt flere givende møter og diskusjoner gjennom disse dagene, både med gamle bekjente, men også nye. Foredragene jeg gikk glipp av kan jeg uansett se på NKUL sine nettsider når disse blir lagt ut. Vi sees neste år!

Måtte selvsagt slå et slag for mer #spilliskolen

En oppsummering av Bett Show 2014

Da er jeg hjemme i Norge igjen, etter 4 innholdsrike dager på Bett Show i London. Den store gjengangeren blant utstillere i år var ulike former for touch-skjermer og interaktive tavler. Noen av de store utstillerne i år var blant annet Google, Microsoft og Lego Education. Alle disse hadde flotte stands der de gjennomførte egne foredrag kontinuerlig gjennom hele messen, i tillegg til demonstrasjoner av det siste innen opplæringsteknologi.

Siden Microsoft nå eier Skype, var det naturlig at dette fikk noe oppmerksomhet på messen. Jeg fikk en kjapp gjennomgang på hvordan de ser for seg at Skype kan brukes i undervisningen, og fikk opplyst at de har opprettet en nettside for dette formålet. Denne kan besøkes på education.skype.com. I tillegg hadde de mye fokus på bruk av Windows 8 og Office-pakken i undervisningen.

Google hadde mest fokus på sin Chromebook. Denne gikk også igjen på Samsung sin stand. Chromebook gir mange muligheter i forhold til nettskylagring, samskriving, og generelt effektivt samarbeid. Batterilevetid og rask oppstart var noe av fordelene som ble presentert. På sin stand brukte Google sine egne lærere for å presentere sine visjoner for fremtiden, og gjennomgang av bruk av Google Apps i opplæring. Jeg skulle gjerne hatt tid til å sett flere av disse, men fikk blant annet hørt erfaringer fra lærere som har tatt Chromebook i bruk. Raske enheter med nettskylagring virker fristende.

Gjør vi nok for å engasjere elevene til å utvikle de riktige ferdighetene for deres fremtid?

Messen hadde flere parallelle foredrag hele tiden, og man måtte virkelig henge med i svingene for å få god oversikt over disse. Blant annet hadde Flipped Classroom-pionerene Jon Bergmann og Aaron Sams foredrag om omvendt undervisning. Det var også et stort utvalg av foredrag fra lærere som bruker digitale verktøy på en innovativ måte i klasserommet. Jeg var også på et par debattpaneler, der store aktører i teknologibransjen deltok for å dele sine visjoner om læringsteknologi. Jeg skulle gjerne ha deltatt på flere av disse, men tiden ble noe knapp.

Kolleger fra Nord-Gudbrandsdal VGS får demonstrert touchskjermer

Som nevnt var touchskjermer det som gikk igjen hos flere utstillere. SMART var blant annet tilstede med sine SMARTBoard-tavler, og store leverandører som Samsung og lignende var også på plass med sine skjermer. På denne måten får man større grad av interaksjon på skjermen, med ulike former for spill og aktiviteter. Det finnes flere ulike interaktive tavler. De tradisjonelle tavlene med projektor og touch er fortsatt mye brukt. Men det nye nå er projektor med innebygd infrarød avlesing. Det vil si at du kan projisere bildet direkte på en vanlig hvit vegg, og peking på skjermen avleses med infrarødt lys. Mye har likevel forandret seg siden de første SMARTBoard-tavlene, og det nyeste er nå at tavlene er vanlige store flatskjermer, og har innebygget funksjonalitet i form av applikasjoner og lignende.

30 years forward... — Fikk min visjon på ‘wall of ideas’. Spillifisering.

Det som kanskje var mest gledelig å se var at spill som metode begynner å få den anerkjennelsen som det fortjener. I tillegg til noen foredrag, var det flere stands som demonstrerte bruk av spill i undervisningen. Blant annet var Sony der med Playstation. Alt i alt var messen svært givende, og mye aktuell teknologi ble presentert. Samtidig hadde jeg nok kanskje forventet å få flere overraskelser enn jeg gjorde. Mye av det som ble vist frem, går igjen i rapporten om fremtidens skole, som Senter for IKT i utdanningen nylig la frem. Det jeg ønsker å se mer av fremover er mer læringsspill, kombinert med læringsanalyse. Det blir spennende å følge utviklingen for fremtidens klasserom, og jeg anbefaler alle å ta turen til Bett 2015.

Bett Show 2014 – London

Da er jeg klar for min første tur til Bett Show i London. Dette er verdens største utdanningsmesse med fokus på teknologi, og arrangeres 22.-25. januar. Flere store, og viktige aktører er til stede, og jeg må innrømme at jeg både er spent på innhold, men også hvorvidt tiden strekker til. For det er mye å se på, og mye å rekke over. Google, Microsoft, Intel og Lego Education er bare noen av de store aktørene som er på plass for å vise deg siste nytt innen opplæringsteknologi.

Mange nordmenn tar turen over, og jeg regner med at jeg kommer til å møte både nye og gamle kjenninger der borte. For oss nordmenn, har vi Scandinavia@Bett, som arrangeres den 24.01 av Senter for IKT i utdanningen og svenske Datorn i Utbildningen. For å se program og melde deg på, klikk her. I tillegg arrangerer IKT-Norge en Bett-samling på kvelden den 23.01. Mer info og påmelding finnes her. Dette er altså fine muligheter for å få større kjennskap til hva som blant annet rører seg i Norge innen læring og teknologi, og ikke minst møte lærerkollegaer.

Jeg har også forsøkt å lage en liste over foredrag og seminarer på Bett Show 2014, som jeg synes ser interessante ut. Her har jeg plukket ut noen utvalgte seminarer/foredrag fra listen min som jeg ser mest frem til:

Are we doing enough to engage students and develop the right kind of skills for their future?
Utdannings- og forretningsledere deler idéer for mer innovativ praksis i klasserommet.
100 word challenge case study: Honing creative writing skills through social media
Hør hvordan Twitter og blogging har oppmuntret barn rundt om i hele europa til å utvikle kreative skriveferdigheter, og dele sine arbeid i Internettsamfunnet.
Fall in ‘like’ with tweeting: How social media can revolutionise the way you plan lessons and teach
Flipped Learning: Ignite Student Curiosity for Deeper Understanding
Flipped Classroom-pionerene Jon Bergmann og Aaron Sams utfordrer tankene dine rundt omvendt undervisning.
Using Twitter as an Educational Resource

Dette er bare noen av høydepunktene. I tillegg er det også flere spennende foredrag rundt programmering i skolen, som også er i vinden om dagen. Det er ihvertfall ingen tvil om at det blir noen spennende dager i London. Jeg skal også forsøke å twitre så godt jeg kan disse dagene på @janlindso, og kanskje blir det et blogginnlegg med oppsummering etterpå også.

Sperre tilgangen til Internett i klasserommet

I løpet av den siste uken har på nytt debatten om digitale verktøy i skolen dukket opp. Debatten oppstod med utgangspunkt i doktorgradsavhandlingen til Marte Blikstad-Balas, som fikk dekning i Aftenposten¹. Blant annet Patrick Stark i Utdanningsetaten, legger frem stenging av Internett som et tiltak. Saken har også blitt debattert på Dagsnytt atten² på NRK med Marte Blikstad-Balas, prof. i IKT og læring, Lars Vavik, og Trond Ingebretsen fra Senter for IKT i utdanningen. Sistnevnte, sammen med kollega Vibeke Køvstad, fra Senter for IKT i utdanningen er skeptiske til stenging av Internett, og har også skrevet en kronikk om «læreren som digital rollemodell«³.

Jeg blir stadig overrasket over at flere foreslår sperring av nettilgangen i klasserommet. Dette legges frem som en mulig løsning i forhold til den mye omtalte problematikken rundt den utenomfaglige bruken av PC i skolen. Heldigvis jobber jeg selv på en skole der dette ikke blir brukt som en alternativ løsning?.

Det finnes to grunner til at jeg mener at dette ikke er en god løsning. For det første er det teknisk sett veldig vanskelig å begrense nettilgangen i dag. Vi har tekniske duppeditter som nettbrett, smart-telefoner, bærbare PC-er osv. rundt oss overalt, og dersom vi skal tro utviklingen, vil dette bare øke. Jeg skal unngå å bli altfor teknisk her, men de fleste av disse enhetene har innebygd bluetooth-tilkobling, som gjør det mulig å koble seg mot Internett gjennom disse enhetene. Kanskje finnes det også en trådløs sender i et av nabobyggene til skolen med åpent nett? Vi ser nå at BYOD (bring your own device), trolig vil bli en viktig del av den digitale utviklingen i skolen?. Da vil i tillegg skolen miste mye av myndigheten knyttet til å kunne endre/legge inn sperringer på disse maskinene. Det vil teknisk sett altså ikke være gjennomførbart å kunne sperre tilgangen. Det eneste man vil oppnå, er at elevene finner omveier rundt sperringen, som igjen vil kunne medføre at du risikerer å miste din troverdighet som klasseleder.

En annen grunn er at bruk av digitale verktøy i Kunnskapsløftet, er likestilt med de grunnleggende ferdighetene? å kunne lese, regne og uttrykke seg muntlig og skriftlig. Elevene må derfor lære å kunne bruke den nye teknologien på en selvstendig og funksjonell måte, og de må kunne gjøre gode valg. Som lærer og klasseleder, er det ens plikt å gi elevene denne opplæringen. Og den opplæringen blir vanskelig å gjennomføre, dersom elevene ikke har denne tilgangen. Elevene skal forberedes til samfunn og arbeidsliv, og der vil det ikke være noen som passer på nettilgangen. Vi gjør med andre ord både oss selv, og elevene, en bjørnetjeneste. Tilgangen til digitale verktøy må vi som klasseledere selv styre. Det er vi som må avgjøre når det er hensiktigsmessig, og ikke, å bruke digitale verktøy som en del av en læreprosess. På denne måten, vil elevene kunne møte fremtiden med de digitale ferdighetene samfunnet krever.

Kilder:

¹ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/PC-bruk-i-timene-Facebook_-spill_-blogger_-chat_-nettaviser-og-litt-fag-7432441.html#.UthCoxCwb5Q
² http://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/nnfa56011414/14-01-2014
³ http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Lareren-som-digital-rollemodell–7436205.html
? http://www.gd.no/nyheter/article5938077.ece
? http://blog.lindso.no/teknologiske-fremtidsutsikter-for-norsk-skole-2013-2018/
? http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/

Rapport om fremtidens skole

New Media Consortium (NMC) og Senter for IKT i utdanningen har publisert rapporten «Technology Outlook for Norwegian Schools 2013 – 2018». Målet med denne rapporten er å informere skoleledere om betydningsfull utvikling innen teknologi som støtter undervisning, læring og kreativ tenkning i norsk skole. Flere aktuelle firmaer har bidratt med sine forutsigelser i denne rapporten, som f.eks. IKT-Norge, BI, Medietilsynet, NDLA, NTNU, TV2 Skole, Dagbladet osv.

Mye av innholdet i rapporten vil nok ikke komme som en overraskelse på de fleste av oss. Blant annet forteller rapporten at neste skoleår vil preges av at elevene i større grad kan benytte seg av eget datautstyr i skolesammenheng, altså BYOD (Bring your own Device), som det heter på fagspråket. Med tanke på den eksplosjonen vi har hatt i forhold til nye teknologiske enheter i form av smarttelefoner, bærbare PC-er, nettbrett osv. i kombinasjonen med økt sikkerhet, er dette en naturlig utvikling.

I tillegg vil «omvendt undervisning» (eng. «flipped classroom») i større grad benyttes som metode. Dette er en metode som har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Med omvendt undervisning vil elevene få mulighetene til å se forelesning/undervisning før de møter opp til time. På denne måten fristilles det mer tid til direkte veiledning mellom lærer og elev. Med tanke på all lærlingen som i dag faktisk foregår på for eksempel YouTube, er det ingen tvil om at skolen kan dra nytte av disse teknologiske mulighetene.

Nettskytjenester er også nevnt i rapporten. Dette er en trend som allerede er på full fart inn i skolen. Mange har i stor grad tatt i bruk for eksempel samskriving, Dropbox og lignende. Det er mange fordeler med dette, både i forhold til samarbeid, men også i forhold til sikkerhetskopiering av skolearbeid.

Rapporten har inndelt utviklingstrendene i 3 faser:

Neste år:

Muligheter for å ta med eget datautstyr (BYOD)
Nettskytjenester
Omvendt undervisning
Sosiale medier

To til tre år frem i tid:

Spill og spillifisering
Stedsuavhengig læring
Nettbasert læring
Åpent innhold

Fire til fem år frem i tid:

Læringsanalyse
Naturlige brukergrensesnitt
Maskinoversettelser i sanntid
Bærbar teknologi i form av enheter som briller, smykker osv.

Mange vil nok oppleve at de i stor grad allerede befinner seg i første (og kanskje andre) fase. Jeg har ihvertfall inntrykk av at for eksempel bruken av sosiale medier i undervisning har økt betraktelig de siste årene. Det samme gjelder nettskytjenester. Det jeg selv synes er mest spennende, er når vi får kombinert spill og læringsanalyse. Det vil si at elevene spiller læringsspill, der det blir gjennomført en læringsanalyse side om side med læringen og spillopplevelsen. Det blir spennende å være lærer fremover.

Les hele rapporten her:
«Technology Outlook for Norwegian Schools 2013 – 2018»

Vil forbud mot mobiltelefoner i skolen hindre mobbing?

Nettmobbing er et hett tema, og flere av skolene i min egen region har nå vakt oppsikt ved å forby bruk av mobiltelefoner i skolen. Øyer ungdomsskole innførte forbudet ved skolestart 2013. I oktober 2013 valgte også Vinstra ungdomsskole å innføre samme forbud. Det er også flere ungdomsskoler som vurderer å gjøre det samme.

Med reformen Kunnskapsløftet (LK06) fikk vi de fem basisferdighetene, som skulle være en rettesnor for all læring i norsk skole. Disse er omtalt som følger på nettsiden til Utdanningsdirektoratet:

Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.

For å kunne mestre bruk av digitale verktøy, er det viktig med digital kompetanse. På denne måten forbereder vi skoleelevene til å kunne håndtere det samfunnet vi i dag lever i. I tillegg fungerer digital kompetanse som et bindeledd mellom de andre basisferdighetene våre; å kunne lese, å kunne regne, å kunne uttrykke seg muntlig, og å kunne uttrykke seg skriftlig. I tillegg er det viktig at elevene lærer å kunne håndtere digitale medier med kritisk sans.

Rektor ved Øyer ungdomsskole nevner at mobbingen som er skolerelatert og fritidsrelatert flyter over i hverandre. Etter min mening vil et slik forbud kun flytte den digitale mobbingen fra skolegården, og inn i elevenes fritid. Mobbing vil uansett være en utfordring i skolen, uavhengig om mobiltelefoner forbys i skoletiden. Han mener også at elevene har blitt mer sosiale etter forbudet. Jeg mener at det er viktig å huske på at store deler av de unges sosiale liv i dag foregår nettopp gjennom sosiale medier og Internett. Skolen bør ikke legge føringer for hvor og hvordan det sosiale samspillet mellom elevene skal utfolde seg. Rektor ved Bjørnsveen ungdomsskole i Gjøvik har valgt å ikke totalforby telefonen, nettopp fordi det er en viktig sosial arena der elevene har store deler av livet sitt.

Rektor ved Vinstra ungdomsskole omtaler forbudet som «holdningsskapende arbeid». For å bygge opp gode holdninger og erfaringer ved bruk av digitale verktøy, kreves mye prøving og feiling. Med tanke på Kunnskapsløftet, bør skolen legge til rette for dette. Jeg har full forståelse for at utenomfaglig bruk av mobiltelefon i timen kan være forstyrrende. Det er derfor desto viktigere at læreren skal opptre som en tydelig klasseleder, og bør da ikke måtte trenge et mobilforbud for å kunne styre undervisningen på en god måte.

Til tross for at flere forskere hevder at et mobilforbud ikke hjelper mot mobbing, har altså disse skolene valgt å innføre mobilforbud. Høgskolelektor Ingrid Grimsmo Jørgensen, som nå er leder i Statens barnehus på Hamar, har forsket på mobbing og mener at det er en myte at man tar bort mobbingen ved å ta bort mobiltelefonen. Etter min mening er det trist at skolene velger å forby et digitalt verktøy, som er en stor del av elevenes hverdag, og kan fungere som et flott verktøy i skolens digitale hverdag. Vi har blant annet historier fra andre skolesteder der bruk av mobiltelefoner med hell blir brukt i undervisningen. I Lørenskog har blant annet bruk av mobiltelefoner i tyskundervisningen ført til at elevene fikk bedre resultater.

Førsteamanuensis i mediepedagogikk på Høgskolen i Lillehammer, Geir Haugbakk, mener at det er viktigere å endre elevenes holdninger, enn å innføre et forbud mot mobiltelefoner. Han sier til NRK.no? at han mener at forbudet er en måte å prøve å stenge for en utvikling som uansett vil presse seg på. I den siste tiden har vi også sett at foreldre har begynt å reagere på mobilforbud. Disse har også fått støtte fra Utdanningsdirektoratet, da et slik forbud ikke har forankring i loven. Dette har ført til at skolemyndighetene har måttet sende ut brev til fylkesmennene for å informere om at skolene ikke kan innføre slike regler.

Etter min mening handler nettmobbing, og mobbing generelt om holdninger. Det er derfor viktig at vi lærere, og andre voksne, går foran med et godt eksempel og opptrer som gode rollemodeller, i stedet for å forby enkelte digitale verktøy. Jørgensen hevder at barn lærer mobbeatferd fra foreldre, og at de kan forebygge mobbing blant barn og unge. Man bør derfor heller jobbe med å gjøre elevene sosialt kompetente, enn å innføre forbud. I lederen i gårsdagens GD skriver redaktør Kristian Skullerud om en oppvekst med mobbing, og det i en tid før både Internett og mobiltelefoner. Han skriver her at mobbingen ikke kom med mobiltelefonen, og heller ikke vil forsvinne med den. Antageligvis har han dessverre rett.

Kilder:

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Denne-ungdomsskolen-har-innfort-mobilforbud-7323232.html#.Umqot_lzlik
http://www.gd.no/nyheter/article6941738.ece
http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/
http://www.nrk.no/ho/skeptiske-til-mobilforbud-1.11261038
http://www.gd.no/nyheter/article6941801.ece
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article3110111.ece
http://www.t-a.no/nyheter/article8432981.ece#.UnVvoPm4X_G
http://www.forskning.no/artikler/2012/desember/342265
http://www.gd.no/meninger/article6957737.ece

Egne erfaringer med bruk av sosiale medier og læring

[prezi id=»chtexm8gpyug»]

Her er en presentasjon om egne erfaringer knyttet til bruk av sosiale medier i opplæring. Under finner du en oversikt med noen av de jeg bruker mest i undervisningen:

Facebook
Opprette grupper for klassen jeg underviser i. Denne brukes til erfaringsdeling lærer-elev og elev-elev. I tillegg er Facebook-grupper fine til å legge ut beskjeder, utlysninger av lærlingplasser og annen informasjon som kan være nyttig for elevene.
Se min guide for oppretting av Facebook-grupper til skolebruk.

Blogg
Egner seg godt til prosjektrapport, praksislogg, og generelt til gruppearbeid der elevene skal publisere arbeid i form av tekst, video og/eller bilder. Kan også reguleres slik at kun lærer har tilgang, men samtidig er det nyttig at elevene lærer å skrive for et publikum.
Egnede bloggløsninger kan være WordPress og Blogger.

Twitter
For utvikling av personlige læringsnettverk. En fin plattform for fagdiskusjoner, inspirasjon, fagnettverk mm.

LinkedIn
Kan kalles for næringslivets versjon av Facebook. Legg ut din digitale CV, søk jobber, få jobbtilbud, meld deg inn i nettverk mm.

YouTube
Gir fine muligheter utover det å kun se fagvideoer. Kan også brukes til å organisere videoer i spillelister, legge ut forelesninger/presentasjoner, elevarbeid mm.

Wikispaces
Organisering og publisering av fagstoff som en Wiki. Fin metode for elevbidrag, samskriving og delingskultur.