For en kort tid siden skrev jeg om mine erfaringer som nettstudent ved Harvard University. De store nettbaserte plattformene for nettstudier Udacity, edX og Coursera, er opprettet i samarbeid mellom de største, og mest annerkjente universitetene i verden. Her kan du følge forelesningene med flere tusen andre medstudenter, fra hele verden. Du kan se forelesningene når du vil, organisere studiehverdagen din i forhold til siste innleveringsfrist, og samarbeide med dine medstudenter. Fordelene er altså mange.
Dette er en del av en forholdsvis ny utdanningsbølge, som har skutt fart i Amerika¹, og nå sprer seg raskt over hele verden. Bare de to første ukene hadde edX 100 000 registrerte nettstudenter². Konseptet kalles for MOOC, som står for Massive Open Online Course. Mye av bølgen kommer av økonomiske og praktiske årsaker. Dette er rett og slett et tilbud som gir alle, med tilgang på en datamaskin, samme mulighetene til å oppnå formell kompetanse³.
De nevnte aktørene ønsker nå å ekspandere globalt, og nå et større internasjonalt publikum?. Selv om disse ikke tilbyr studiepoeng eller grader som er gyldige i Norge, har de likevel en utdanningsmodell som utfordrer det norske utdanningssystemet. Regjeringen har derfor nå satt sammen et utvalg som skal vurdere hvordan norske utdanningsmyndigheter og institusjoner skal forholde seg til den raske framveksten av høyere utdanningstilbud levert over internett?, altså såkalte MOOC. Utvalget består blant annet av ansatte ved NTNU, Google, Senter for IKT i utdanningen, og flere andre viktige aktører i Norge. Disse skal levere en rapport i slutten av 2013. I tillegg skal NTNU prøve ut MOOC med studiet «Teknologiutvikling og samfunnsendring» i høsten 2013?. Det ser med andre ord ut til at trenden har kommet til Norge, og det blir spennende å følge med på utviklingen av verdensklasserommet!
Etter at jeg la ut mitt blogginnlegg om å være «Facebook-venn med elever», har jeg mottatt mange reaksjoner. Noen er enige, mens andre er uenige. Jeg spurte på Twitter, om det er greit å være Facebook-venn med elevene. En av de som var uenige, og som omtalte dette som et «dustespørsmål» og «et merkelig spørsmål å stille», arbeider som konsulent og rådgiver i bruk av sosiale medier.
Det kan være mye som taler for å være Facebook-venn med elever, men mye tyder på at et slike forhold kan være svært uheldig.
Jeg vil understreke at mitt innlegg ikke handler om at lærere ikke skal være aktive på Facebook, eller sosiale medier generelt. Jeg reflekterte rundt såkalte venneforhold mellom lærer-elev på Facebook. Det er veldig viktig at lærere er aktive i sosiale medier, ikke bare for å få kjennskap til elevenes arenaer, men også for utvikling av egen kompetanse. «Digitale ferdigheter» er en grunnleggende ferdighet¹, som av Utdanningsdirektoratet sidestilles med lesing, skriving, regning og det å kunne uttrykke seg muntlig. At lærere er aktive i sosiale medier er altså en forutsetning for å kunne lykkes i å lære elevene digital dannelse og dømmekraft. I denne grunnleggende ferdigheten ligger også kritisk bruk av sosiale medier, og det å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av digitale verktøy. Et godt eksempel på lærere som har lyktes med dette, er St. Hallvard VGS i Lier, som benytter Facebook i norskundervisningen, uten at lærere er Facebook-venn med elevene².
Om man tilhører et lite miljø der relasjonene er mange, gjør ikke det problemstillingen mindre relevant, eller noe vi kan unngå å forholde oss til. De fleste vil vel være enige i at det ikke er ønskelig å være lærer til nære relasjoner, men det kan skje, og isåfall må man være bevisst på det. I disse situasjonene, synes jeg at dette blir et unntak, også ifb. med relasjoner på Facebook. Om man er i en slik situasjon, bør man utvise skjønn. De fleste retningslinjene for sosiale medier som fylkeskommunene bruker omtaler ikke, etter det jeg vet, slike utfordringer. Med andre ord mener jeg at dersom man er i nær relasjon, og har et lærer-elev-forhold, ser jeg ingen grunn til å måtte avslutte Facebook-venneforholdet. Man er da allerede i en sårbar situasjon både som lærer og elev, og den kan ikke forandres ved avslutning av et Facebook-venneforhold.
Flere som mener at det er greit å være Facebook-venn med elever, argumenterer med at de ønsker å være gode rollemodeller for elevene gjennom å vise dem det de mener er korrekt bruk av sosiale medier. Altså at de skal danne elevene gjennom å være forbilder for de. Det er i utgangspunktet en god tanke, men selv ser jeg ikke hvorfor man må være Facebook-venn for å være en god rollemodell, og å lære elevene digital dannelse.
Enkelte blander kortene når de uttaler at det som skrives på Facebook, blir som å stå på kjøpesenter å rope det ut. Fra min erfaring som IKT-lærer, fungerer ikke sosiale medier slik for elevene. For de som har god kjennskap til barn og unges medievaner og Facebook-bruk, vet de at elevene ofte ikke skiller mellom det private og offentlige. Barn og unge kan f.eks. legge ut et bilde på Facebook, som de med stor sannsynlighet ikke ville hengt opp på et kjøpesenter. Elevene bør dannes gjennom eksemplifisering, uten at de selv blir brukt som eksempler. Som lærer er det ens oppgave å få elevene til å reflektere og tenke kritisk rundt egen bruk av sosiale medier.
Et annet argument jeg møter, er at formålet med å være Facebook-venn med elever er kommunikasjon, og ikke «overvåkning». Isåfall ser jeg ikke grunnen til at ikke direktemeldinger eller grupper, som er mer egnet for dette formålet, dekker behovet.
Jeg har inntrykk av at de fleste som er for venneforhold med elever, ofte argumenterer rundt problemstillingen fra sitt eget ståsted – altså fra et lærerståsted. Det er snakk om at lærere kan lage lister, sette personverninnstillinger, og tenke over hva man skriver. Hva med elevene? Har de noen rettigheter? Dette er mitt kronargument mot å være Facebook-venn med elever. Det er barna og de unges rettigheter og personvern som bør stå i høysetet, og ikke lærerens.
Vi kan jo se på noen etiske problemstillinger:
– Alle unntatt én elev har sendt venneforespørsel til læreren. Denne eleven ønsker ikke eller får ikke lov til å være venn med læreren av sine foreldre. Eleven «vet» at han/hun er utenfor, fordi læreren kanskje skriver ting på profilen sin som kan være nyttig og relevant elevene sine.
– En elev mottar forespørsel fra læreren sin. Eleven ønsker ikke å være venn med læreren sin, men er i tvil, fordi han/hun er redd en avvisning kan påvirke den faglige vurderingen. Selvsagt skal ikke dette påvirke vurderingen, men for en elev kan dette være en reell frykt.
I tillegg finnes det mange eksempler på at slike venneforhold har medført uheldige situasjoner ³ ? ?, og flere skoler har måttet ta grep ? ? ?.
Til slutt vil jeg gjøre det klart, at for alle regler finnes det unntak. Jeg er klar over at flesteparten av lærerne der ute er dyktige, engasjerte, og bevisste mennesker, og mange ville fint håndtert et slik Facebook-venneforhold på en gode måte. Men selv om det finnes mange gode sjåfører, trenger vi likevel trafikkregler.
Én skole, et fylke e.l. har ingen juridisk rett til å forby venneforhold mellom lærer og elev på Facebook på grunn av ytringsfrihet?. Likevel kan de benytte seg av råd og retningslinjer, noe som viser ansvar og bevissthet rundt temaet. Forskning viser at 37-45% av alle elever mellom 16-22 år har lærere som venner på Facebook¹?. Hele 20% av elever under 13 år har det også, til tross for at de er under aldersgrensen som Facebook har satt. Det viktige er at vi lærer elevene digital dømmekraft, etikk, og god kildekritikk. Elevene skal lære å mestre det digitale samfunnet, og opptre deretter. Etter min mening kan vi fint lære elevene dette, uten å ha innsyn i deres privatliv til enhver tid. Det er ikke uten grunn at ungdommene bruker Facebook i mindre grad, og heller finner nye sosiale medier. De opplever Facebook som invadert av overvåkende voksne ¹¹ ¹² ¹³ ¹?.
iTEC (Innovative Technologies for an Engaging Classroom) er et fireårig prosjekt i regi av European Schoolnet, en sammenslutning av europeiske utdanningsministerier. Senter for IKT i utdanningen koordinerer prosjektet i Norge. I fem sykluser skal det piloteres større og mindre IKT-baserte undervisningsopplegg i tusen europeiske klasserom. ¹
Klassene som deltar har stor frihet, og lærerne utformer undervisningsmateriell selv, med muligheter for veiledning fra IKT-senteret. Forskningsdimensjonen i iTEC er stor, og det samles inn refleksjoner, intervjuer, og erfaring til Manchester Metropolitan University.
Klassen min er nå med i syklus 4, og vi ser nå på hvordan vi kan nyttiggjøre dataspill og spilldesign ifb. med læring. Elevene planlegger, idémyldrer, og utformer sine egne lærespill mot målgrupper. I denne jobben har også bruk av digitale verktøy stor betydning. Elevene må beherske samskriving, blogg, tankekart og utviklerverktøy. I tillegg må elevene kunne produsere for en spesifikk målgruppe. Med andre ord gode og viktige erfaringer, som forhåpentlig kan bidra til å kunne skape fremtidens klasserom. Du kan følge prosessen på elevenes egen blogg: iktotta.no.
Mange kan oppleve at det er vanskelig å avvise elever på Facebook
Det å være Facebook-venn med elever har i flere år vært et omdiskutert tema blant lærere. Mange hevder at dette er uproblematisk, mens andre oppfordrer medlærere til å legge til elevene sine i sosiale medier. Det argumenteres med at læreren må «være tilstede», og holde en viss oversikt over hva elevene foretar seg. Faktisk viser tall fra en spørreundersøkelse av Berit Skog ved NTNU at 37% i alderen 16-17 år har lærere som Facebookvenner.
«Lærere og andre med tett brukerkontakt bør ikke ha et såkalt venneforhold til elever/brukere/pårørende i sosiale medier som Facebook og lignende. Oppland fylkeskommune anbefaler lærere å bruke offisiell lærerside til bruk i jobbsammenheng. »
Kjøreregelen til Oppland fylkeskommune er svært klar, og er etter min mening en god kjøreregel. Flere begynner nå å ta i bruk tilsvarende retningslinjer. Mandal kommune har til og med gått såpass langt at de har valgt å forby elev-lærer-vennskap på Facebook. Dette gjør de for å skjerme både barn og voksne. De får blant annet støtte fra Utdanningsforbundet lokalt. Medieforsker Ida Aalen advarer også lærere som inngår såkalte venneforhold med elever på Facebook, fordi det kan by på nye problemstillinger og utfordringer. Selv om du selv føler at du ikke skriver noe galt, har andre tilgang til å skrive på veggen din. I tillegg vil det kunne by på problemer, om du f.eks. godtar venneforespørsel fra én elev, mens det er andre elever du kanskje ikke ønsker å ha på vennelisten din.
Det er mange måter du kan bli godt kjent med elevene dine på, og via sosiale medier er, etter min mening, ikke en av de. Du skal ikke være en overvåkende makt, men skal lære elevene digital kompetanse i klasserommet, og ikke i den private sfæren. Her har du som voksen, og lærer, et ansvar for å beskytte eleven mot seg selv. Kanskje du ikke har noe å skjule for eleven, men det kan fort dukke opp meldinger, bilder, tags osv. som setter både deg som lærer og eleven i en uheldig situasjon.
I verste fall kan det også komme opp problemstillinger knyttet til skikkethet rundt elevvurdering. Som lærer må man være såpass profesjonell at man skal sette vurdering uavhengige av utenomfaglige faktorer. Likevel vil det ikke levne noen tvil i spørsmålet om vurdering, dersom læreren avstår fra å være «venn» med eleven, og kun har et profesjonelt lærer-elev forhold. På starten av skoleåret forteller jeg alltid elevene mine at de gjerne kan sende meg venneforespørsel, men at denne godkjennes først når standpunktkarakter er satt. På denne måten unngår jeg å avvise elevene, og får en åpen dialog rundt utfordringer og muligheter med sosiale medier. Vi har en egen Facebook-gruppe for nåværende og tidligere elever hvor det deles jobbannonser, tips osv. Her er både jeg og elevene medlemmer, uten å måtte være i venneforhold. Se min veiledning for å opprette Facebook-grupper.
Om noen likevel velger å inngå slike venneforhold med elevene sine på Facebook, er det lurt å sette riktige personverninnstillinger, og være nøye med å legge folk i lister.
I fjor høst kom jeg over et svært interessant prosjekt. Dette prosjektet har tittelen edX, og ble i april 2012 startet som et samarbeid mellom Harvard University og Massachusetts Institute of Technology (MIT). Målet er å skape læringsverktøy som også gir studentene en interaktiv opplevelse. I tillegg er dette et stort og påkostet prosjekt hvor det forskes på læring og fjernundervisning. Dette er med andre ord fjernundervisning i verdensskala, og kalles på fagspråket MOOC (eng.: massive open online course).
Jeg var allerede igang med fulltidsstudier ved siden av jobben, så jeg var noe betenkt med å kaste meg på et MOOC. Det at Harvard er et såpass annerkjent universitet, og at kurset var gratis, bidro til at jeg ikke kunne la denne sjansen gå forbi. I tillegg ville jeg også slå et slag for fellesskapet og bidra til god forskning.
Jeg registrerte meg på edX sin nettside, og fant fort et kurs av interesse. Valget falt på Harvard’s mer eller mindre legendariske IT-kurs ‘CS50x – Introduction to computer science‘. Dette kurset bestod av syv obligatoriske innleveringer. Temaene var som følger:
Enkel spilldesign
Grunnleggende C-programmering
Kryptografi
Programmere Scramble i C
Filhåndtering, datastrukturer, fil I/O osv.
Programmering av ordbok (datastrukturer)
Komprimering
Utvikling av nettbasert aksjesystem
I tillegg var det et endelig prosjekt, der jeg valgte tema selv. Sluttprosjektet måtte også forsvares ved hjelp av en videopresentasjon.
Nettstudiene på edX er organisert slik at alt undervisningsmateriell legges ut første dag. Det legges ut et forslag til fremdriftsplan, men du velger selv eget tempo og rekkefølge. Det flotte er at man har full fleksibilitet, og kan se videoforelesninger når man måtte ønske det. Likevel valgte jeg å forholde meg til den foreslåtte fremdriftsplanen i størst mulig grad. Det at foreleserne er noen av de beste i verden innen sine felt, er et privilegium i seg selv. Forelesningene er ikke bare lærerike, men også svært inspirerende. I tillegg til forelesninger, legges det også ut «walkthroughs» til innleveringer. Her får man blant annet tips til hvordan man bør ta fatt på oppgavene som skal leveres inn.
Studiet ble avsluttet 15. april, så når jeg skriver dette innlegget har jeg akkurat mottatt papirene mine fra Harvard. Jeg må innrømme at det føles litt kult å ha i CV’ en at jeg har studert ved Harvard, om enn bare et kurs! Det er på tide at de norske høgskolene følger etter, for det er tydelig at amerikanerne her har klart å tenke fremtidsrettet. Prøv selv på www.edx.org!
Dataspill og læring er et felt som engasjerer meg. Gamingkulturen har en stund vært en del av en ny mediekultur, som i media omtales både på godt og vondt. Men kanskje mest vondt? NRK skriver om skrekkscenarioer som at «Dataspel gjev sløve elevar« ¹ og Dagsavisen som skriver om elever som «Slutter på skolen for å spille dataspill» ². Men dette er bare to av svært mange artikler som omhandler nettopp dette temaet, og som viser et negativt bilde på ungdommens forhold til dataspill. Til tross for at det finnes svært lite forskning som tilsier at dette er tilfelle, er det fortsatt en vedvarende holdning om at dataspill er med på å skape antisosiale og voldelige ungdommer ³. Det er først nå i de senere årene at dataspill begynner å finne veien inn i de norske klasserommene.
Jeg begynte selv med dataspill i ung alder, og har fått opplevd både læring og positive erfaringer ved bruk av dette mediet. Jeg har selv fått erfare dataspillenes motiverende egenskaper, også hos elever. Jeg møter stadig holdninger om at dataspill skaper vold, frafall o.l., men det er som sagt lite forskning som tyder på dette. Det finnes bl.a. forskning som sier at actionspill gir bedre syn og reaksjonsevne ?. Selv om det meldes i mediene om overdrevet dataspilling, men jeg mener at dataspill i seg selv i svært liten grad er selve årsaken til problemet, og at det som oftest er andre faktorer som spiller inn.
Med dataspill og læring mener jeg ikke kun å ta i bruk dataspill i undervisningssammenheng, men om er en åpenhet i forhold til dette. Jeg synes at vi bør være ydmyke i forhold til den innflytelsen og motiverende effekten dataspill har på elevene våre. Den amerikanske professoren, forskeren og pionéren innen dataspill og læring, James Paul Gee kommer med et godt poeng når han påpeker at elevene synes at skolen er kjedelig, men at de samtidig bruker penger og energi på dataspill med lange og komplekse utfordringer ?. Gee mener også at det er spillenes evne til å trigge læring som motiverer elevene, og at gode spill har evnen til å la spillerne få erfaringer de ikke kunne fått i det virkelige liv ?.
Men spørsmålet blir nå: hva kan vi som pedagoger lære av dataspill? Hvordan klarer dataspill å motivere elevene som ikke nødvendivis stimuleres av tradisjonelle undervisningsmetoder?
Én ting er i hvert fall sikkert, og det er at dataspill tilfører elevene læring, motivasjon og mestringsfølelse, på elevenes egne premisser og i deres egen arena.
Det er flere grunner til at jeg har opprettet denne bloggen. Med min fagutdanning innen IKT, får jeg ofte spørsmål knyttet til IKT og læring. Dette blir derfor min kanal for å dele mine egne synspunkter, tanker og idéer knyttet til dette feltet. Jeg kommer også til å bruke denne bloggen som en del av min undervisning, siden bruk av personlige læringsnettverk er en del av læreplanen for IKT-servicefag. Jeg kommer også til å dele nyttige digitale ressurser med dere, som dere kan finne under Ressurser.
I disse dager begynner IKT-klassen min med et prosjekt, som i Norge er ledet av Senter for IKT i utdanningen. Prosjektet har tittelen iTEC, og er et europeisk prosjekt der målet er å utvikle nye og hensiktsmessige måter å bruke teknologi på i skolen. Klassen jeg er kontaktlærer for skal i dette prosjektet jobbe med dataspill og læring. Dette er et felt som er av stor interesse for meg, og jeg håper vi får noen erfaringer som jeg kan dele på denne bloggen.
Men jeg har flere hatter enn lærerhatten. Jeg er også student, og jobber med digitale læremidler i NDLA. Det vil derfor komme blogginnlegg innenfor flere felt. Noe av det som engasjerer meg er dataspill og læring, digital kompetanse, digitale ressurser og verktøy, lærerrollen, samarbeid skole-næringsliv og skoleutvikling. Mer om mine interesser og bakgrunn kan dere se på min profil på LinkedIn.
Jeg håper at dere finner innholdet på denne bloggen interessant. Jeg setter også pris på tilbakemeldinger og innspill!
