På Facebook verserer det nå et innlegg om dopingsaken rundt Therese Johaug. I gruppen Therese Johaug fanklubb er det delt et innlegg med et bilde som tilsynelatende skal bevise at pakken med salve ikke var dopingmerket. Mens jeg skriver dette er innlegget ukritisk delt videre over 3000 ganger. Opphavet til bildet er denne tweeten:
Ved første øyekast ser bildet troverdig ut, men nå i dag er det enkelt for hvem som helst å fabrikere slike bilder. Og når jeg vet hvor enkelt det er, blir jeg umiddelbart skeptisk. På grunn av min mistanke, valgte jeg å gjennomføre et reversert bildesøk i Google for å finne den opprinnelige kilden til bildet. Her er resultatene jeg fikk opp:
Bildet er tatt av en person ved navn Filippo Monteforte, og det er NTB scanpix som eier rettighetene. Man ser klart og tydelig at det er samme bilde, men at dopingmerket altså har blitt redigert bort fra originalbildet. Husk at du alltid bør være kritisk til det du ser på nettet!
Den nye og mye omdiskuterte fraværsgrensen har utvilsomt skapt mye hodebry for lærere og elever. Debatten er svært polarisert – enten er man veldig for, ellers er man veldig imot. Jeg tilhører nok sistnevnte gruppe, og jeg skrev om mine meninger om fraværsgrensen allerede for et par år siden.
Etter at den ble innført, ser jeg nå ulike utfordringer knyttet til den nye fraværsgrensen. Eksempelvis så mister elever på Vg2 yrkesfag karakteren i kroppsøving for første termin allerede etter to dobbelttimer med udokumentert fravær. Det at elevene mister karakteren allerede i første termin, skal etter hensikten være å gi elevene en sjanse til å forbedre seg i andre termin. Dette faller likevel på sin egen urimelighet, siden elever ved Vg2 yrkesfag søker på lærlingplass med karakterne fra første termin, og dette vil derfor kunne være avgjørende for at eleven kommer ut i lærefaget. Svært få bedrifter ønsker å ansatte en lærling som har mistet karakter i fellesfagene. Desto viktigere er det derfor å følge med på fraværet. I dette innlegget er derimot ikke hensikten å diskutere selve fraværsgrensen.
I år underviser jeg blant annet på Informasjonsteknologi 2, som er et programfag for studiespesialisering. Her skal elevene lære å programmere. Jeg tenkte derfor at det ville være en fin oppgave å la elevene få forsøke å programmere en fraværskalkulator. Ikke bare vil en slik oppgave være lærerik, men også nyttig for elevene. Jeg tenkte derfor at jeg først fikk lage et løsningsforslag.
Dette løsningsforslaget ble etter hvert til appen Fraværsappen. For at elever og lærere skal kunne få god oversikt over fraværsprosenten, har jeg valgt å publisere denne koden som en egen app. Foreløpig kan denne appen lastes ned til iOS, Android og Windows 10 Mobile.
Prøv ut appen, og kom gjerne med innspill og tilbakemeldinger.
Dette er skjermbildet du møter når du tar en av testene.
Kjære Facebook-venn!
Du leser kanskje dette fordi du er en av de som ukritisk tar tester på Facebook. I så fall bør du lese videre.
I den siste tiden har Facebook florert av ulike tester fra aktører som Heroquizz, what-character-are-you.com, og Nametests. Tester som kan fortelle deg hva slags spirituelt oppdrag du vil ha livet, og hva slags type du er i venneflokken. Svaret er et raskt klikk unna, og for mange er fristelsen for stor til at de tar seg bryet med å leser vilkårene for å ta disse testene. De fleste av disse sidene stammer fra det tyske selskapet Social Sweethearts, som i liten grad ønsker å opplyse om hva de driver med på sine hjemmesider.
Det du kanskje ikke tenker på når du tar disse testene, er at du gir bort masse personlig informasjon. Ikke bare om seg selv, men også om vennene dine. I følge personvernavtalen til Social Sweethearts, gir du dem tillatelse til å samle inn, prosessere og bruke din informasjon fritt. Med andre ord kan de bruke bildene dine i blant annet reklamer og annonser. I tillegg gir du dem tillatelse til å reklamere direkte til deg for produkter som:
test drives, cars, product samples, free coupons, sweepstakes, discount offers, credits or loans, finances, insurances, travel, applications, social media, editorial content and offers, quizzes, personality tests, smartphones, videos, mobile games & applications, newsletters, toolbars, browser addons, software, insurances, investments, dating, mobile communications, complimentary tickets, gifts, online games, travel deals, newspapers, magazines, special offers, sim cards, games, electricity, energy related offers, telecommunication services, surveys, market research, fashion, cosmetics, photo products, mail orders, imaging products
«Jammen, jeg vil vite hva stemmen i hjertet mitt sier. Det kan vel ikke være så farlig?», sier du.
La oss se på det fra et annet perspektiv. En ukjent mann kommer på døren din. Han presenterer seg ikke, men forteller deg at han kan lage et vennskapsunivers for deg. Det eneste han trenger er at du slipper han inn. Du må også gi han tilgang til alle fotoalbumene dine, en liste over alle dine venner og bekjente, samt din egen personalia i form av telefonnummer og e-post-adresse. Han får selv velge hva han vil ta, og du må signere en avtale på 3 A4-sider som gir vedkommende rettighetene på informasjonen du har gitt han. Hadde du gjort det?
Dersom du har tatt en av disse testene, har du allerede gitt selskapene tilgang til informasjonen du har delt med de, og opplysningene kan allerede være på avveie. For kommersielle aktører, vil din personlige informasjon være veldig verdifull. Den kan brukes til direkte reklame, men kan også brukes til å produsere reklame i form av at bildene dine brukes i annonser for ulike produkter.
Du kan likevel forhindre at de fortsetter å hente informasjon fra Facebook-kontoen din ved at du fjerner appen som er installert. Dette kan du gjøre ved å gå inn på Facebook-appene dine, klikke på tannhjulet til høyre for appen, og velge «Fjern app».
Så neste gang du ønsker å vite om du er klar for å få barn, hva slags dyr du er, eller hvem som er din ekte bestevenn, bør du tenke deg om et par ganger. Er det virkelig verdt det? Vis god digital dømmekraft!
Google Classroom is a LMS (learning management system), or more precisely, a blended learning platform for schools. It’s a part of Google Apps for Education, and was first launched in August 2014.
Google is known for developing groundbreaking web based tools, like Docs, Calendar, Gmail etc. Classroom is somewhat an alternative to other renowned learning management systems such as Fronter, Itslearning and Canvas, but is at the same time different than the aforementioned platforms. Google Classroom is something in between traditional learning management systems and social medias in the way everything is connected.
In Google Classroom you have a stream (Google+), a calendar (Google Calendar), folders and files in the cloud (Google Drive). It is basically a combination of several online tools that Google has previously developed, connected together into a powerful platform to enhance learning. You can use Google Drive to create assignments, and students can work directly in their web browser with Google Docs, and turn in their responses in a folder in Google Drive. This way everything is saved in the cloud, and the students doesn’t risk losing any of their work. Reformatting your computer won’t be a valid excuse for not turning in your assignment anymore.
Signing up
To start using Google Classroom, you’ll need to sign up for Google Apps for Education. You will need a registered domain connected to your account, which need to be verified by Google. Preferably a domain name for an educational institution should be used, like for example your own school. The domain name will be used for the students e-mail addresses. The e-mail address will also act as the username for logging in to Classroom.
The integrated calendar is a powerful tool.
E-portfolio
Google Classroom is a unique tool to connect students and teachers in the cloud. As the platform is based on Google Drive for uploading documents and assignments, it is also facilitated to implement the e-portfolio method. Both teachers and students can create folders and documents that can be shared between each other. If the students work in groups, they can create their own shared folder. This way the groups’ work will be available to all the members of the group, even if one or more are absent. As everything happens in the cloud, everything can be done asynchronous.
With Google Drive’s options to create shared documents, it is possible to share folders and documents with the whole class. This way you can turn Google Classroom into a netfolio. According to Barbera (2009), students who use netfolio seem to demonstrate a greater perception of improvements in their work than the students who use e-portfolio. Students using netfolio also has a higher grade of revisions than those using e-portfolios, and they also had higher grades. This tells us that sharing the assessment folders with the whole class, might be beneficial to the whole class of students.
You can select from a variety of attachment types.
Student collaboration
Google Classroom doesn’t only support using e-portfolios, but with the power of Google Docs, the students can also work together in new ways thanks to the power of Google Docs. This text editor will let the students share documents with each other and participate in collaborative writing where they work in a document simultaneously.
Conclusion
Google Classroom can work as a fully functional LMS for assessing. It lacks some basic functions such as registering absence, but the other powerful features compensates.
References
Barbera, E. (2009). Mutual feedback in e‐portfolio assessment: an approach to the netfolio system. British Journal of Educational Technology, 40(2), 342-357. doi:10.1111/j.1467-8535.2007.00803.x
I de siste dagene har denne kjedemeldingen florert på Facebook:
Jeg gjør som flere andre og erklærer herved:
På denne dagen, 28. november 2014, som svar på de nye Facebook-retningslinjer og under artikler L.111, 112 og 113 av koden av intellektuell eiendom, erklærer jeg at mine rettigheter knyttes til alle mine personlige data, tegninger, malerier, bilder, tekster osv publisert på profilen min og mine sider, både det som allerede er publisert, og det som måtte bli publisert senere.
For kommersiell bruk av det foregående kreves mitt skriftlige samtykke til enhver tid.
Dette tillater meg å plassere meg under beskyttelse av opphavsrett.
Med dette erklærer jeg overfor Facebook at det er strengt forbudt å avsløre, kopiere, distribuere, kringkaste ting fra min profil og / eller dens innhold. Handlingene som er nevnt ovenfor, gjelder både ansatte, studenter, agenter og / eller andre ansatte i regi av Facebook, samt deres samarbeidspartnere, eiere og kunder.
Innholdet i profilen min omfatter privat informasjon.
Brudd på personvernet er straffbart.
Facebook er nå en åpen kapitalenhet. Alle medlemmer er invitert til å legge ut en melding av denne typen, eller hvis du foretrekker det, kan du kopiere og lime inn denne versjonen. Hvis du ikke har publisert dette utsagnet minst én gang, vil du stilltiende tillate bruk av elementer fra din profil/statuser/oppdateringer.
Altså ved å skrive en statusmelding, mener flere at de automatisk fristilles fra Facebook sine retningslinjer, som vi godkjenner når vi registrerer oss på dette sosiale mediet. Dette er ikke annet enn en tradisjonell kjedemelding, og som kjedemeldinger flest er det alltid noen som biter på. Så nei, du blir på ingen måte fristilt fra Facebook sine retningslinjer på noen annen måte enn å slette kontoen din.
Husk å vise nettvett og utøv god kildekritkk! Du vet aldri hvilken hensikt opphavet til meldingen har.
Helt siden jeg var liten har jeg vært stor fan av LEGO, og jeg har alltid ment at disse byggeklossene er perfekte for å stimulere kreativitet og problemløsing. Utover dette er det svært mange positive sider ved bruk av LEGO, som for eksempel sosiale ferdigheter når man samarbeider.
Dagen ble brukt til å teste ut ulike løsninger og fremgangsmåter for LEGO-robotene. Vi hadde tilgang på gyrosensorer, ultralyd (måle avstand), fargesensor, og mange andre sensorer til å fange opp ulik informasjon. Ulike oppdrag ble gjennomført der vi måtte få robotene våre til å kjøre, hente, løfte, slå, snurre osv.
Klarer månebilen å hente månemennene?
Det er utall bruksområder for LEGO Mindstorms i skolen. Man kan bruke det i TIP (Teknikk og industriell produksjon) for å blant annet demonstrere produksjonsmaskiner. I tillegg kan de brukes i fag som matte, naturfag, samfunnsfag og teknologi. Dagen var svært inspirerende og jeg kan virkelig anbefale LEGO Mindstorms til lærere som ønsker å tilføye litt ekstra kreativitet til undervisningen. For det er som Birger sa selv: Det er fantasien som setter begrensningene.
Flere av dere har sikkert allerede fått med dere den siste trenden i skoleverdenen, nemlig mobilhotell. Her har lærere og gründere funnet en forretningsidé som appellerer til lærere som frustreres av elevenes mobilbruk. Det har allerede kommet flere varianter på markedet, både som mobilhylle og som mobilhotell. Begge to har samme misjon, og skal fungere som en oppbevaringsplass for elevene i skoletimen. Skal du ha en mobilhylle koster denne ikke mer enn 1399 kr(!) for oppbevaring av 40 mobiltelefoner. Det må vel være en grei pris for en hylle som skaper ro og orden i klasserommet? Endelig, tenker læreren. Endelig skal elevene følge med. I tillegg slipper vi å forholde oss til digital mobbing og den slags som mobilbruken medfører. Jeg har tidligere argumentert for hvorfor et forbud mot mobiltelefoner ikke hindrer digital mobbing.
Problemet oppstår når elevene skal tilegnes såkalt digital dannelse. I ITU sitt problemnotat fra 2004 om IKT som fjerde basisferdighet og digital kompetanse skrives følgende:
Å ha digital dannelse som visjon og mål for satsingen innebærer at alle utdanningsinstitusjoner skal strebe etter å tilby elever og studenter (alle lærende) en mulighet til å bruke IKT fortrolig og innovativt for å utvikle ferdigheter, kunnskaper og kompetanse som de trenger for å oppnå personlige mål, og for å være interaktive deltagere i et globalt informasjonssamfunn.
Som en visjon skal fremtidens skole respektere og utnytte elevenes personlige valg av medier. Bærbare PC-er, håndholdte datamaskiner (PDA) og mobiltelefoner skal være integrert i skolehverdagen.
I alle fag er det fem grunnleggende ferdigheter som er forutsetningen for utvikling av fagkompetanse. Én av disse er digitale ferdigheter. I Utdanningsdirektoratet sitt rammeverk for grunnleggende ferdigheter, påpekes det at utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Videre innebærer det å benytte digitale verktøy, medier og ressurser til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. I følge Utdanningsdirektoratet ligger det i dette også en økende grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy, medier og ressurser ut fra bruksområdet. Dersom læreren samler inn elevenes digitale verktøy, fratar også læreren samtidig elevene muligheten til å utvikle disse ferdighetene. Etter min mening må elevene eksponeres for digitale verktøy for å kunne tilegne seg digital kompetanse og dannelse. Og om mobilbruken blir et problem, er det god klasseledelse som gjelder, og man tar det opp med den enkelte elev.
I stedet for innkjøp av mobilhotell, vil jeg derfor anbefale mine lærerkollegaer å tenke innovativt. Hvordan kan man bruke mobiltelefonen som et nyttig verktøy i undervisningen? Kan vi bruke mobiltelefonen for å loggføre praksisopplæring med mobil istedet for analog praksisbok? Kan elevene bruke mobiltelefonen for å finne faglig informasjon i timen? Mulighetene er mange, og fremtiden er mobil!
Tar gjerne imot tips for bruk av mobiltelefon i skolesammenheng.
Det er umulig å ikke ha fått med seg VGs siste markedsføringstunt for å trekke oppmerksomhet rundt arrangementet sitt, VG-lista Topp 20. Arrangementet skal foregå i Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen, Tromsø, og én ekstra by skal også få muligheten til å få besøk. Det er hele 74 byer som konkurrerer om å bli den siste byen, og konkurransen foregår på sosiale medier.
Jeg skriver dette innlegg på bakgrunn av min utdanning innen markedsføring, men man trenger ikke å ha en slik bakgrunn for å se at kampanjen til VG lykkes på flere plan. Det bekymringsfulle er derimot alle som biter på. Av hele 74 byer, er det altså én by som vinner. Og reglene er enkle: den byen som skaper mest oppmerksomhet i sosiale medier, får VG-lista til sin by. Dersom ordfører, korps, idrettslag og skoler bidrar fra alle byer, sier det seg selv at nedslagsfeltet blir stort. Og engasjementet er massivt. Folk bruker til og med hashtagene på sine egne lukkede profiler, der disse ikke engang teller med i konkurransen. Og hashtagen benyttes ukritisk, og bidrar til å skape støy i nyhetsstrømmene på de sosiale mediene. Her er målet altså å spamme Internett mest mulig, og det i regi av VG.
Selv om VG ikke oppfordrer til dette, ser jeg flere tilfeller av brudd på retningslinjene til de sosiale mediene fra de enkelte som deler. VG-lista sin kampanje bryter altså ikke retningslinjene for markedsføring og konkurranser, men det er liten tvil om at den er på grensen til uetisk når man ser hva folket gjør for å delta. Dette er et godt gjennomtenkt markedsføringstunt som baserer seg på folkets entusiasme og lokalpatriotisme.
Jeg har nå også begynt å se tendensene til at skoler, og andre offentlige instanser, har begynt å delta i denne kampanjen. Elever som danser, synger osv. for VG-lista blir lagt ut og delt på sosiale medier. De fleste vil nok synes at dette er uskyldig moro, men som lærer, er det bekymringsfullt å se hvor lette bytter vi blir for markedskreftene. Opplæringsloven § 9-6 sier at skoleeier skal sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame som er egnet for kommersielt press eller i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier. Skolen har derfor et stort ansvar med å bevisstgjøre barn og unge, slik at de utvikler kritisk evne i forhold til reklame og markedsføring. Dette er spesielt viktig siden vi i dag lever i en verden der vi konstant utsettes for markedsføringskrefter og inntrykk. Skolen skal altså formidle kunnskap og bevisste holdninger til forbruk, kommersialisering og kjøpepress. Hvilke forbilder er vi dersom vi selv gir etter for disse markedskreftene?
Da er årets NKUL over, og det er ingen tvil om at dette er en begivenhet som skolene trenger. Her samles pedagoger, rådgivere, IKT-ansvarlige, skoleledelse, leverandører, forlag, og det meste som rører seg innen skoleutvikling. Messen preges selvsagt noe av kommersielle aktører, men dette er langt fra en vanlige salgsmesse. NKUL hadde i år et interessant program og det var flere foredrag som falt i smak.
Senter for IKT i utdanningen sin stand med bl.a. demonstrasjon av Oculus Rift
Konferansen ble åpnet med foredrag av Trond Giske. Etter dette fikk konferansen er svært god start, siden jeg hadde meldt meg på første foredrag med Roger Antonsen som argumenterte for kodekunnskap. Maken til kode- og matteglede skal man lete lenge etter. En entusiasme som er særdeles smittende! Det skulle vise seg at koding skulle gå igjen ved flere anledninger på konferansen.
Karoline Tømte fra Senter for IKT i utdanningen snakket om personvern, og om den nylig oppdaterte ressurssiden dubestemmer.no. Med en så enorm utvikling innen bruk av digitale verktøy i skolen, er det ingen tvil om at fokus på personvern vil få en viktigere rolle.
NDLA hadde selvsagt stand på årets konferanse.
Av andre foredrag så bør det også nevnes simuleringene fra PhET som lanseres på norsk i samarbeid med NDLA. I tillegg snakket Marte Blikstad-Balas, som det siste året har gjort seg bemerket for sin forskning, om integrering av IKT i ulike fag. Faltin Karlsen ved NITH snakket om spill og unge – et foredrag som bør være obligatorisk for alle foreldre. I tillegg var det flere utstillere som hadde stands. Eksempelvis hadde du, på Senter for IKT i utdanningen sin stand, muligheter for å teste ut Oculus Rift-briller, der du kan gå inn i en virtuell virkelighet.
Øystein Imsen fra PedSmia med fokus på spill og koding
Som en avslutning for hele konferansen hadde Arne Krokan et plenumsforedrag der han viste oss visjoner fra sin spåkule. Temaet var «Enn om læreren ikke er den viktigste ressursen for elevens læring?» – et spørsmål som sikkert kan skremme enkelte lærere. Det jeg fikk inntrykk av satte dypest spor i år, var koding og simuleringer. Dette gikk igjen i både foredrag, og samtalene utenom foredragene. Og ekstra morsomt var det da at Simen Sommerfelt fra Lær Kidsa Koding vant årets hederspris.
Det beste med NKUL er uansett ikke selve foredragene for mitt vedkommende. Det å møte så mange personer som brenner for IKT-bruk i skolen, er veldig givende. Jeg har hatt flere givende møter og diskusjoner gjennom disse dagene, både med gamle bekjente, men også nye. Foredragene jeg gikk glipp av kan jeg uansett se på NKUL sine nettsider når disse blir lagt ut. Vi sees neste år!
